Den 5. november vedtok EUs ministerråd det reviderte avløpsdirektivet, noe som betyr betydelige endringer for Europas vann- og avløpssektor. Det er ikke noen vesentlige endringer i forhold til det som har vært ventet den siste tiden.
BOD
De største endringene som va-bransjen må innstille seg på er at direktivet generelt øker kravenes omfang. Renseanlegg i byområder med minst 1 000 innbyggere (pe = antall innbyggere + belastning fra industri) skal nå etterhvert rense for biokjemisk oksygenforbruk (BOD), som er en innstramming fra dagens grense på 2 000 innbyggere. Det gjøres imidlertid unntak for renseanlegg i arktiske strøk, som er definert som byområder med mellom 1 000 og 2 000 innbyggere der gjennomsnittstemperaturen på avløpsvannet er under 6 °C og dersom utslippene i tillegg vurderes å være ufarlige for miljøet.
Fosfor nitrogen
Det innføres krav til rensing av fosfor og nitrogen for alle renseanlegg med over 150 000 innbyggere, som skal være gjennomført senest i 2039. I fosfor- og nitrogenfølsomme områder gjelder rensekravene for byområder med mellom 10 000 og 150 000 innbyggere. Muligheten for å godskrive naturlig nitrogenrensing, såkalt nitrogenretensjon, som er et fenomen der nitrogen renses naturlig i vassdrag, vil forsvinne om 20 år.
Mikro
Et annet viktig skritt er kravet om å redusere mikroforurensninger, som for eksempel farmasøytiske rester. Renseanlegg med over 150 000 innbyggere skal innføre slik rensing etter en tidsplan der 20 prosent av renseanleggene skal stå klare innen 2033, 60 prosent innen 2039 og alt innen 2045. Renseanlegg i mindre byområder omfattes av krav kun etter en risikovurdering; der 10 prosent av renseanleggene skal være klare innen 2033, 60 prosent innen 2039 og alle innen 2045. Produsenter av legemidler og kosmetikk skal dekke minst 80 prosent av kapital- og driftskostnadene til denne avanserte behandlingen etter prinsippet om at forurenser betaler.
Energi gjenbruk
Direktivet krever også at renseanlegg på nasjonalt nivå skal oppnå energinøytralitet innen 2045, men tidsplanen starter allerede i 2028 når alle renseanlegg over 100.000 pe skal ha gjort sin første energirevisjon, og 20 prosent energinøytralitet skal være oppnådd i 2030. Året 2045 får inntil 35 prosent av energien være fossilfri, anskaffet energi, mens resten må komme fra fornybare kilder som kan genereres innen eller utenfor renseanleggene.
Det vil også bli innført krav i 2033 for gjenbruk av fosfor.
Plankrav
For å bedre vannkvaliteten innføres krav til avløpsplaner for byområder. Planene skal være klare senest i 2033 for tettsteder med minst 100 000 innbyggere og senest i 2039 for tettsteder med minst 10 000 innbyggere i «risikosonen». Planene skal gjennomgås hvert sjette år for blant annet å oppfylle kravene i vanndirektivet.
Nye og utvidede krav til informasjon til publikum innføres. Det innføres også krav om måling og rapportering av utslipp av klimagasser som karbondioksid, lystgass og metan samt om måling av enkelte smittestoffer i avløpsvann.
EØS
Siden Norge ikke er medlem av EU er det en prosess før kravene trer i kraft her til lands. Det må tas inn i EØS-avtalen før direktivet trer i kraft, og det er først ved gjennomføringen i norsk regelverk at det blir bindende for norske kommuner og eiere av private avløpsløsninger. Rent formelt skal direktivet publiseres i EUs offisielle tidsskrift. Det trer i kraft den 20. dagen etter publisering. EUs medlemsland vil da ha inntil 31 måneder på seg til å tilpasse sin nasjonale lovgivning for å ta hensyn til de nye reglene.
Les også Mange spørsmål rundt revidert avløpsdirektiv
Les også Direktivteksten
