Tall fra kommuneregnskapene viser at de samlede investeringsutgiftene innen VAR-tjenestene økte fra drøyt 11 milliarder i 2015 til nesten 23 milliarder i 2023.
Totalt, for alle tjenesteområdene i kommunene, økte investeringsutgiftene med 30 milliarder kroner fra 2015 til 2023, og utgjorde vel 90 milliarder i 2023. Prisstigningen i perioden står imidlertid for en vesentlig del av økningen i de totale investeringsutgiftene.
Tjenesteområdene innen VAR, grunnskole, helse- og omsorg, samferdsel, kommunale boliger og kultur stod for om lag 80 prosent av investeringsutgiftene i 2023. For de fleste tjenesteområdene, har andelen av totale investeringsutgifter forandret seg lite over perioden vi ser på. Men det har skjedd noe med fordelingen mellom VAR-tjenester og grunnskole i de to siste årene.
VAR opp, skole ned
Det mest iøynefallende ved utviklingen, er “gapet” som åpner seg mellom utviklingen i investeringsutgifter til VAR og til grunnskole fra 2021. Fra å ha tilnærmet lik andel av de totale investeringsutgiftene i årene fra 2015-2021, så går de hver sin vei fra 2021. VAR øker sin andel fra 21 til 25 prosent mens investeringsutgiftene til grunnskole faller omtrent tilsvarende.
For områdene samferdsel, helse- og omsorg og kultur økte andelene av de totale investeringsutgiftene noe fra 2018 til 2019. Andelen for kommunale boliger har hatt en fallende trend i perioden fram til 2021, for så å øke.
Gamle rør, klima- og miljøkrav
Størst er økningen for distribusjon og produksjon av vann som økte sin andel med henholdsvis 1,9 og 1,0 prosentpoeng.
Andelen investeringsutgifter til avløpsnett og avløpsrensing økte begge med 0,7 prosentpoeng og sist og minst så økte andelen investeringsutgifter knyttet til renovasjon med 0,2 prosentpoeng.
Kommunene har over flere år investert i VAR-sektoren gjennom utskifting av gamle rør og annen infrastruktur knyttet både til vannforsyning og avløp samt nybygging og oppgraderinger av vannrenseanlegg og avfallshåndterings-anlegg, jamfør tidligere artikkel om økning i kommunenes investeringsutgifter. Strengere rensekrav for å ivareta miljøet på land, i vann og i havet, krav om økt dimensjonering for å ta unna forventede økte nedbørsmengder samt strengere krav til gjenvinning av avfall er bakgrunnen for økningen i investeringene til VAR.
Når det gjelder den kraftige økningen fra 2021, så kan dette ha sammenheng med økte krav til rensing av nitrogen i avløpsvann. Dette gjelder spesielt for kommunene rundt Oslofjorden. Investeringen i ny hovedvannkilde til Oslo bidrar også til den kraftige økningen i investeringsutgiftene til distribusjon av vann.
Innbyggerne betaler
Kommunenes investeringer finansieres hovedsakelig ved bruk av lån, tilskudd og refusjoner, salgsinntekter og oppsparte midler samt overføring fra driftsregnskapet. Størstedelen av kommunenes totale investeringsutgifter er finansiert med lån.
For VAR-tjenester vil investeringskostnadene dekkes direkte av innbyggerne gjennom gebyrene de betaler for vann-, avløps- og renovasjonstjenestene. Kostnader knyttet til investeringer i VAR tas med i selvkost-kalkylen gjennom avskrivninger og beregnede renter. Se også Beregning av selvkost – kommuneloven § 15-1.
For investeringer i skolebygg, helse- og omsorgsbygg, kirker og transporttiltak, finnes det statlige rentekompensasjonsordninger hvor formålet er å kompensere kommunene for rentekostnader knyttet til bestemte investeringer. For helse- og omsorgsbygg som fikk oppstarts-tilskudd under handlingsplan for eldreomsorgen i årene 1998–2003 og under opptrappingsplanen for psykisk helse i årene 1999–2004, betaler staten også avdragene.
Dette i følge Statistisk Sentralbyrå
