Under et seminar i egen regi under vignetten Vann og avløp for framtiden, presenterte daglig leder Scott Reinhard og markeds- og bærkraftsansvarlig Line Løset hvilke grep Innva tar for miljøet og hvordan man arbeider med å tilfredsstille de økende krav til miljøegenskaper og dokumentasjon i sine tilbud.
– Fra før av har vi begge et personlig og nært forhold til norsk natur. Det er ikke vanskelig å finne motivasjon for å arbeide målrettet med bærekraft, det handler om å trygge framtiden og miljøet, fortalte Reinhard og Løset under sitt foredrag.
Reinhard har selv 15 års erfaring med bruk av EPD og kunne fortelle at Innva, som i år feirer 10 års jubileum, for syv år siden kvalifiserte seg som miljøfyrtårn. Dette markerte samtidig starten på et langsiktig arbeid med å minske utslipp og dokumentere miljøegenskaper på sine produkter.
Klimaregnskap
– Innva er bygget opp omkring Hawles nisjeprodukter innen VA, samt kompletterende produkter av samme støpning. Som kjent produserer Hawle alle sine produkter i Europa, helt fra støping til ferdigstillelse. Hawle kjøper inn sine råvarer og komponenter fra et svært begrenset geografisk område, noe som gir gunstig CO2 uttelling, fortalte Reinhard.
Innva har også for egen del jobbet systematisk med å få ned sine utslipp, ved systematisk energisparing, grønne innkjøp og en bærekraftig personalpolitikk.
– Vi fører klimaregnskap for scope 1 og 2 og delvis også scope 3. Vi legger opp til full åpenhet uoppfordret om våre tall og vil oppfordre innkjøpere til å legge det inn i sine rutiner å be om slike fakta. Dersom man vil vite mer om en leverandør eller et produkt bruk åpenhetsloven for hva den er verdt, understreket Løset.
Skogplanting
Ved siden av å få ned egne utslipp har Innva i år inngått avtale om klimakompensasjon i samarbeid med selskapet Capo, som foretar treplanting i Panama og Tanzania. Her har det tidligere vært stor avskoging. Nå drives det nyplanting i stor skala og prosjektene følges opp med dokumentasjon.
– Her skal tiltakene kommer befolkningen til gode, til sammen er det skapt mer enn 150 arbeidsplasser. En bærekraftig kulturskog av blant annet kakao, der lokale småbønder kan skaffe seg inntekter. I tillegg til at vegetasjonen tar opp CO2 bidrar vi til lokalsamfunnet, fortalte Reinhard.
EPD
De seneste årene har man brukt mye ressurser på å ta fram EPD på sine produkter og nå kan man vise til EPD på alle sluseventiler.
– Vi vet at mange innkjøpere sliter med å forstå fakta som ligger i en EPD. Det er jo slik at en EPD bør verifiseres av en uavhengig tredjepart, noe som er med på å sikre tillit og troverdighet til tallene. En EPD skal også være transparent. Det er viktig at kundene kan sammenligne tallene, og her er det viktig å sammenligne produkter i samme produktgruppe og kategori (PCR) og naturligvis også at tallene som oppgis er reelle. Det har vært avslørt falske EPD, og man skal være på vakt, fortalte Løset, som imidlertid kunne fortelle at det blir stadig vanligere i offentlige innkjøp å stille miljøkrav.
Positivt
De siste to årene har andelen anskaffelser som har stilt miljøkrav økt fra 50 % til 60 % i 2024 ifølge offentlig statistikk (DFØ) se figur nederst.
– Det er fortsatt 40 % som ikke benytter seg av miljøkravet, men det går framover, det er positivt, sa Løset.
Ved Massachusets Institute of Technology viste en doktorgradsavhandling nylig at man ved å sende et produkt til tre ulike firmaer for verifisering kunne få et avvik på inntil 15 % i klimaeffekt.
– Dette viser at det ikke alltid er rett fram, en innkjøper kan gjerne be om ekstra informasjon der man er usikker. Noen ganger er det relativt enkelt å sammenligne tallene, f.eks. ved Hawles fabrikk gir en kilo støpejern et utslipp på 1,6 kg CO2, mens det ved tilsvarende produkt laget i Kina er over 3 kg. Dette handler naturligvis mye om hva slags energi som brukes, og i tillegg kommer transporten av råmateriale, og dessuten transport av det ferdige produkt, sa Løset.
Kvalitet bærer
Et viktig aspekt ved innkjøp som ofte blir uteglemt er levetid. Å bruke løsninger og systemer som totalt sett har lave utslipp er viktig, og ved i tillegg å velge kvalitetsprodukter kan man øke levetiden og dermed redusere utslippene.
– Ofte stilles det krav om 40 års levetid, mens andre snakker om 100 år. Konkrete eksempler fra en norsk kommune viser at ved å øke levetiden fra 50 til 100 år kan man redusere årskostnadene med minimum 30 % og halvere CO2 utslippene. Det viser hvor mye det kan være å tjene på å velge kvalitet. Så innkjøperens evne til å velge de tekniske og funksjonelle løsninger som varer, gjør at kostnadene blir lavere og problemene færre. Erfaring viser at Hawle produkter som har vært nedgravd i mer enn 50 år fortsatt var fullt funksjonelt! Så varighet og mulighet for å reparere og gjenbruke utstyr er veldig viktig, både for kostnader og miljøfotavtrykk. Kvalitet og miljøegenskaper går som regel hånd i hånd, konkluderte Reinhard.
Bruk av miljøvekting i offentlige anbud er i økning. Kilde DFØ
