TUNGE TAK: Den lengste seksjonen var seks meter lang og hadde en vekt 32,5 tonn. Rørene som skulle senkes ned i sjøen er produsert med syrefast armering.

Står i 100 år i sjøvann

Normalt plasseres armeringen i en perfekt sirkel midt inne i betongen, men her måtte man tenke annerledes av flere grunner. Rørene skulle legges ut i sjøen og de skulle overdekkes med flere meter masse. For å sikre at betongrørene både tålte det store trykket og mulig saltinntrenging, ble det for første gang produsert rør med syrefast armering.

0

I våres ble det gjort et stykke historisk rørlegging på Jåttå i Stavanger. DN2400-rørene som ble lagt ut hadde fått erstattet vanlig stål med syrefast stål som armering.
‒ På grunn av den høye overdekningen måtte vi lage en ovalarmering, derfor gikk vi for syrefast, forteller Kjetil Aanestad i Ølen betong. 

Tåler større trykklast

‒ Vi har levert to strekk, til Jåttå på til sammen 22,5 meter. I vanlige rør ligger armeringen sentrisk i røret. Men siden rørene skulle ha fem meter overdekning på vei ut i sjøen, måtte vi lage en ovalarmering for at rørene skulle tåle den store lasten, forklarer Kjetil Aanestad som er prosjektkoordinator og salgskonsulent for anbud- og prosjektoppfyllelse i Ølen Betong.

‒ Ovalarmerte rør har mindre betongoverdekning og får ikke den overdekningen av betong som er nødvendig i sjøvann. Det vil over tid føre til at salt fra sjøen vil begynne å tære på armeringen slik at rørene blir svekket. Derfor måtte vi tenke nytt, og det ble syrefast stål.

Kravet til nominell armeringsoverdekning er 25 mm, og med syrefast armering gir dette «etter boka» minimum 100 års levetid.

Holder i hundre år

Aanestad er hundre prosent sikker på at de historiske rørene som er lagt ned på Jåttå vil tåle belastningen.
‒ Betongen vi bruker har blitt bedre og bedre de siste 20 årene. Vi har en bedre blanding som gir en helt annen fasthet på betongen, og bestandigheten er bedre i dag. Vi blander også inn flyveaske slik at vi får et bedre miljøfotavtrykk. Med syrefast armering ligger disse rørene minst i hundre år. 

  I alt har de produsert femten stykk 1,5 meter lange rør. Innvendig diameter er DN2400, mens rørene er hele 2800mm utvendig. Syrefast stål koster rundt tre ganger så mye som vanlig stål, men det faktum at rørene vil fungere for mange nye generasjoner forsvarer prisen i dette spesielle tilfellet.

‒ Normalt bruker vi vanlig armering på rør som legges ut i sjøen, men da med senterarmering som gjør at betonglaget er så tykt at det beskytter armeringen mot saltvannet.

Komplisert jobb

Sindre Haglund, driftsleder Stangeland Maskin, var ansvarlig for å få lagt rørene ut i sjøen.

‒ Det var en utfordrende jobb med uhåndterlige rør i en veldig dyp grøft. Det er komplisert å legge så store rør. Og enda mer komplisert å gjøre en slik jobb under vann. Vi måtte ha med oss et dykkerteam fra EB Marine til monteringen i sjøen, forteller han. 

  De brukte to dager på å montere seksjonene ut i sjøen.
‒ Men vi måtte bolte flere rør sammen på land. Vi fordelte det på fire seksjoner som vi boltet i hop. Den lengste seksjonen var seks meter lang og hadde en vekt 32,5 tonn! I alt ble det lagt ut elleve meter med rør i sjøen, og tilsvarende lengde på land der de ble koblet til en opprinnelig bokskulvert på 2×2 meter som ble lagt om. Selv om jobben var komplisert var betongrør det beste alternativet, ikke minst for å unngå oppdrift på ledningen. 

 Det er Stavanger Utvikling KF som er byggherre for prosjektet.

Kilde: VA-Forum