Med høye ambisjoner for nitrogenrensing og mangeårig arbeid med verdiskaping på ressurser fra avløpsvann, har Veas gjort seg bemerket i en bransje som for mange fremstår som «de skjulte tjenester». Takket være store volum (800.000 pe.) og høy utviklingstakt, har avløpsrenseanlegget, som eies av Oslo, Bærum og Asker kommuner, utviklet nye markeder for nitrogenholdig gjødsel, biogass og energi. Gjennom datter-datter-selskapet Hoop CO2, utforskes også mulighetene i CO2-markedet.
Nye krav
Veas har som en av sine langsiktige visjoner å skape nok verdier av avløpsvann til at det skal kunne merkes positivt på gebyrene. Samtidig har man ut fra egen motivasjon allerede levert renseresultater godt over myndighetenes krav. For å oppfylle de langsiktige målene og levere gode tjenester også i fremtiden, må Veas utvide kapasiteten. Det er tidligere gjort vurderinger på utvidelse av dagens anlegg, med videre bygging i fjellet, men nå er et annet alternativ under utredning.
– Det kommer nye krav gjennom revidert avløpsdirektiv. Det er krav til nitrogensrensing og etter hvert også fjerning av miljøgifter (kvartær-rensing). Dette er nødvendig av hensyn til livet i og rundt Oslofjorden, og er noe vi ser frem til å bidra til. Men når anlegget vårt ligger i fjell, blir det dyrt å bygge ut. Derfor er det riktig av oss å tenke nytt, både for løse miljøansvaret vårt og for å holde kostnadene nede, sier Kjetil Wang-Hansen, konsernsjef i Veas.
Drøbak avtalen
Med det befinner Veas seg i selskap med mange andre aktører, ikke minst kommuner, som i disse dager forsøker å finne ut hvordan de skal innfri kravene om bedre rensing uten at kostnadene skal bli høyere enn nødvendig for innbyggerne. En stor forskjell er at Veas har lang erfaring med både nitrogenrensing, ressursgjenvinning – og sjøledninger.
– Dette er altså noe vi har tenkt på en stund, men ideen vi jobber med nå skjøt fart da vi satt i vannkanten i Drøbak og signerte avtale om at Frogn kommune, i likhet med Nesodden, skal sende avløpsvannet sitt over fjorden til oss via sjøledning, fordi det blir billigere og raskere enn om de skulle bygget anlegg selv. Sjøledning må være en løsning for flere, tenkte vi, men vi har ikke plass til å ta imot mye mer vann på lang sikt i dagens anlegg.
Miljødirektoratet
Ikke lenge etter signeringen i Drøbak sendte Veas søknad og fikk innvilget støtte fra Miljødirektoratet til mulighetsstudien «Nitrogenrensing for en region». I korte trekk skal studien undersøke om etableringen av et større, regionalt renseanlegg kan redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene og avtrykket på klima og natur, bidra til verdiskaping og til en mer tålbar økning i avløpsgebyrene for innbyggerne. Avløpsvannet sendes fra flere kommuner via sjøledninger.
– Vi vet veldig godt at for å få ned investerings- og driftskostnadene må det bygges av en viss størrelse. Med tanke på ressursgjenvinning, verdiskaping og videre utvikling er størrelse helt avgjørende. Det er bare å løfte blikket til Sverige, der bygges store, regionale anlegg med mange eierkommuner. Vi tror de kompetente fagmiljøene i mulige samarbeidskommuner, og ressursene her hos oss, har veldig gode forutsetninger for sammen å finne frem til om dette er en god løsning som står seg over tid.
Sjøledning fungerer
Wang-Hansen poengterer at sjøledningsteknologi i seg selv er ganske enkelt, og noe som er mye brukt i Norge, blant annet i oljeindustrien.
– Utredningen skal se på hva et samarbeid både på tvers av og langs fjorden kan gi av gevinst for de potensielt involverte kommunene. Vi har tatt utgangspunkt i at en optimal plassering av et slikt anlegg vil kunne være helt sør i Asker kommune, i tidligere Hurum kommune, forklarer konsernsjefen.
Wang-Hansen er nøye med å presisere at Veas som selskap har tatt initiativ til denne studien fordi de mener det er viktig at en slik løsning blir vurdert.
Tro på samarbeid
– Det oppfordres stadig til nytenking og samarbeid. Med mulighetsstudien vår tar vi dette på alvor, og løfter frem et alternativ som kanskje ellers ikke ville blitt utredet. Veas er Norges største renseanlegg, og vi har hatt nitrogenrensing i anlegget vårt siden nittitallet. Vi har mye fagkunnskap blant våre ansatte, og ikke minst har vi et sterkt engasjement for Oslofjorden. Derfor er det naturlig for oss å se på hvordan vi kan bidra inn i det krafttaket bransjen nå står ovenfor. Jeg siterer gjerne noe tidligere næringsminister Jan Christian Vestre sa da han talte på Samfunnsbedriftenes årskonferanse tidligere i år: Samarbeid er vår kollektive kraft! Søk fellesskap, søk løsninger som er pragmatiske og som er til det beste for fellesskapet, sier konsernsjef Kjetil Wang-Hansen i Veas.
