EUs avløpsdirektiv fra 1991 nærmer seg fullføring. Dagens er opprinnelig fra 1991 og ble implementert her til lands gjennom forurensningsforskriften i 2007. Målet med den forestående revisjonen er å få det i takt med dagens situasjon, som å få kontroll med utslipp fra mindre steder, utslipp fra blant annet overløp samt nye og aktuelle utfordringer som har kommet til siden 1991.
Foruten målet om å lage et mer treffsikkert direktiv er også nye momenter kommet til, som nye typer forurensing og krav til teknologi, gjennom energiforbruk mm. De siste årene har også krav om gjenbruk av ressurser blitt et viktig tema, noe som direktivet til en viss grad gjenspeiler.
Ingen særunntak
EU kommisjonen la fram sitt forslag i oktober 2022, og forslaget har vært både i EU-parlamentet og i Ministerrådet for gjennomgang og korrigeringer. Resultatet av dette ble tre versjoner, som man i løpet i løpet av første kvartal 2024 har klart å amalgamere. Nå er det siste fase med finpuss bl.a. på juridiske forhold og språklige nøtter, før direktivet om ikke lenge vil bli vedtatt.
Når direktivet er klart venter en EØS-prosess og innføring av direktivet i Norsk Lovverk.
– Selv om det vil kommer forhandlinger mellom Norge og EU i denne forbindelse er det lite sannsynlig at det vil bli noen vesentlige endringer på hva som vil stå i direktivet når det trer i kraft i Norge. Eventuelt kan det bli snakk om justering av frister for når ting skal være gjennomført. Vi kan ikke regne med at Norge får noen særunntak, sa Lyngstad.
Det store bildet
Hun anbefalte forøvrig at man, når revidert direktiv skal implementeres, passer på å gå gjennom hele lovverket, både når det gjelder hva som er til endring og hva som ligger der fra før. Samtidig bør man vurdere hva som bør legges inn i lover og forskrifter, og hva som alternativt heller kan høre hjemme i en veiledning.
Et eksempel på dette er hvilke overvåkingsprøver man skal kreve av store renseanlegg, der det i dag står i vedlegg til forskriften konkret hvilke organiske miljøgifter anleggene skal analysere på. Ved å skrive selve parameterne inn i forskriften blir det mer komplisert å oppdatere disse ved ny kunnskap. Siden det nye direktivet vil gripe inn i andre forhold, som miljøkrav og energibruk, bør man se dette i et større bilde og samstemme med andre lover, forskrifter og standarder.
Det samme er aktuelt hva gjelder utslippskrav, som både kan angis i prosenter og i grenseverdier. Etter at det første direktivet kom på banen valgte Norge å ta inn krav til renseeffekt kun i form av prosenter. Dagens direktiv krever alternativ enten rensing på 80 % fosfor eller en utslippskonsentrasjon på enten 1 eller 2 mg pr liter, avhengig av størrelsen på anlegg, mens kravet i Norges forurensningsforskrift i dag er på 90 % reduksjon.
Bruk alternativene
– Ser man på f.eks. fosforkonsentrasjon i innløp til enkelte anlegg, som av ulike årsaker kan være ned mot 3,2 mg/l, vil et utslippskrav som går på 2 mg/l være beskjedent. Det var kanskje derfor konsentrasjonskravet ikke ble inkludert i forrige runde. Det er imidlertid viktig at man tar inn alle alternativene til hvordan kravene kan settes, slik at statsforvalter kan vurdere hva som bør være kravet ut fra f.eks. lokale forhold, sa Lyngstad.
En forventet forskjell med revidert direktiv blir at virkeområdet nå utvides til å gjelde anlegg fra 1000 p.e., mens det tidligere gjaldt for bebyggelse på 10 000 med utslipp til hav og 2000 p.e. med utslipp til ferskvann. Nå spiller det ikke lenger hvor utslippet går. Minimumkravet for alle anlegg blir nå sekundær rensing, mens det så langt har vært mulig å søke om primærrensning alene langs den største del av Norges kyst.
Videre blir det i tillegg krav om rensing av fosfor, nitrogen og mikroforurensinger for alle anlegg fra 150 000 pe, samt anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 p.e. med utslipp til sårbar resipient. I tillegg gjelder kravet for fosfor og nitrogen anlegg fra 10 000 p.e. som ligger i nedbørsfeltet over en sårbar resipient. Generelt blir det høyere krav enn før innen EU til rensing av fosfor og nitrogen, men lempeligere krav for fosfor enn det som gjelder i Norge i dag for mindre anlegg.
– Når det gjelder fosfor bør man kanskje vurdere å holde på de høyere norske kravene, sa Lyngstad.
Tettbebygget
Et nytt moment i direktivet er flere nye krav knyttet til “tettbebygget strøk(urban areas), der det også blir krav om håndtering av overvann og mengder i overløp, samt krav til behandling av forurenset overvann. Her foreslås det krav om prøvetaking og kartlegging av forurensing for større tettbebyggelser.
Begrepet “tettbebygget strøk” blir i direktivet definert relativt grovt, som et område med en viss grad av økonomisk virksomhet der befolkningen er tilstrekkelig konsentrert til av avløpsvannet kan samles opp og ledes til ett eller flere felles renseanlegg. Her er det gitt egne malverdier når det gjelder befolkningstetthet og annen økonomisk aktivitet. Den norske definisjonen som i dag gjelder for “tettbebyggelse” i forurensningsforskriften er imidlertid annerledes og går i stedet på avstand mellom boliger samt på hvorvidt avløpsvannet som sådant går til et felles anlegg.
– Hvordan man definerer tettbebyggelse vil dermed kunne få stor betydning. Her ser vi at den norske definisjonen av tettbebyggelse er mindre fleksibel og strengere enn i direktivet, og her bør man se på hva som vil være den mest formålstjenlige, sa Lyngstad, som videre gikk gjennom mulighetene for hva som kan bli utfallet i forhold til frister for innføring av direktivet i praksis, krav til nitrogenrensing, kvartærrensing og til prøvetaking.
Kaldt vann
Når det gjelder nitrogenrensing, som er svært krevende å drive ved lave temperaturer og dermed her til lands, ser det ut til at direktivet åpner for at etterfølgelsen av kravene til en viss grad vil kunne lempes på i forhold til dette, så fremt utslipp ikke har stor negativ effekt for miljøet og vil føre til uforholdsmessig store kostnader.
Videre kommer et krav om energirevisjon av anlegg over 10 000 p.e. med tilhørende ledningsnett, med mål om at dissen innen 20 år skal være energinøytrale.
– Et krav om at man skal redusere energibruken og øke produksjonen av energi er positivt. Dette med at anleggene skal være energinøytrale i seg selv, men at energien må brukes av eieren av anlegget, vil bli en utfordring med hvordan VA-bransjen er organisert her til lands. Å ha felles energiutnyttelse av slam i sentrale anlegg med salg av biogass til tredjepart vil slik det ser ut ikke bli tatt med i energiregnskapet, noe som vil være urimelig, så her har de rotet det til. I dag brukes en overveiende del av energien som produseres av eksterne, som busselskaper, sa Lyngstad.
Myndighet?
Når det gjelder veien videre er det også en rekke ubesvarte spørsmål. Et av de dreier seg om hvem som bli myndighet for anleggene. I dag er det slik at anlegg i kapittel 14 (inn under direktivet) ligger under Statsforvalters myndighet, mens for anlegg under dette er det kommunen.
– Når direktivet nå vil gjelde for anlegg helt ned til 1000 p.e. blir spørsmålet om Statsforvalter skal overta ansvaret for alle sammen, da må det ansettes mange nye skal man holde tritt med dette. Forurensingsforskriften må videre skrives om, noe som er et omfattende og tidkrevende arbeid. I Norsk Vann vil vi bistå myndighetene på beste måte, og samtidig spille inn praktiske forhold, som fort kan bli glemt i farta. Vi jobber også med å følge opp dette inn mot EU og være i forkant. Her ønsker vi innspill fra dere, avsluttet Elisabeth Lyngstad hos Norsk Vann til de fremmøtte.
