Regnbed renser mikroplast

På Regnvannsdagen 24. september presenterer Gøteborg en studie som viser at et såkalt regnbed kan redusere mengden mikroplast som spres med regnvann i naturen med mellom ti og 50 ganger.

0

Et regnbed er en nedsenking med planter og grus i kanten av veien. Regnvann renner dit fra veibanen. Vannet bærer med seg ulike partikler og dessuten også mikroplast, som kan være skadelig for mennesker, dyr og planter. Derfor bør de fanges.

Regnvann er regnvann og smeltet snø som renner på bakken. Det svenske miljöinstituttet, IVL, anslår at det hvert år slippes ut mellom 10 000 og 13 000 tonn mikroplast i svensk natur og når svenske kystfarvann. Hvor mye større plast som frigjøres, og som deretter brytes ned til mikroplast, er ukjent.

– Det er fortsatt usikkert hvilken effekt mikroplast har på miljø og menneskers helse, men vi vet at det er mulig å samle mikroplast i bymiljøet ved å la overvann renne gjennom regnbed, sier Helén Galfi, tidligere forskningskoordinator i Cycles and Water innen Gøteborg kommune som nå er forsker ved IVL.

Tar bort forurensning

Et regnbed er et renseanlegg som tar seg av overvann fra tak, gater og plasser. Et regnbed består av pukk i bunnen og et jordlag med planter på toppen. At det ofte er planter i et regnbed gjør at de kalles regnbed eller regnhage.

– I tillegg til å rense overvann, er derfor regnbedene med på å lindre effekten av flom og hetebølger, sier Gabriela Carvalho Nejstgaard, prosjektingeniør i overvannshåndtering i Kretslopp og vann.

Stor effekt

Helén Galfi og Gabriela Carvalho Nejstgaard har gjort studien Mikroplast i regnbed. De har studert hvor mye mikroplast som kommer inn i et regnbed, hvor mye av mikroplasten som blir igjen i regnbedet og hvor mye mikroplast som går gjennom en regnseng og ut i naturen.
Resultatet viser at overvannet som renner ut av regnbedet er 10 til 50 ganger renere enn det som har strømmet inn i regnbedet.
– Regnbed kan være små, men de kan ha en stor funksjon, sier Helén Galfi, som tidligere var forsker ved Chalmers.

Studien undersøker fire regnsenger som Kretslopp och vatten har bygget sammen med andre administrasjoner i Gøteborg:

-Skyfallsparken ved Litteraturgatan i Backa
-Bulycke gjenvinningssenter på Hisingen
-Parkeringsplassen ved Kvibergs kunstgressbaner
-Taket og gangveiene ved Kretslopp og vannkontoret i Alelyckan

Laboratorieanalyser for å identifisere mikroplast er fortsatt under utvikling, men dagens analysemetoder kan vise hvilke plasttyper mikroplasten er laget av. Disse plasttypene, som overvann fører med seg fra blikktak og asfalterte overflater, inkluderer PVC, PET og gummi og syv andre plasttyper som ble identifisert i regnbedene.

Ønsker å bygge to store anlegg hvert år
– Nå har vi fått et første innblikk i hvordan regnbed håndterer mikroplast i Gøteborg by, men det bygges også andre anlegg for å håndtere mikroplast og andre forurensninger i overvann, sier Gabriela Carvalho Nejstgaard.
For å hindre at forurensning når våre vassdrag og kystvann, ønsker Kretslopp og vann å bygge to større overvannsanlegg hvert år. I år dreier det seg om to overvannsdammer ved Lärjeån for å redusere mengden forurensning som havner i Göta elv.

Resultat: I de fire regnbedene fant Kretslopp og waters ansatte opptil 3700 mg mikroplast per 1 kg jord. Det svenske Naturvårdsverket anslår at slitasje fra bildekk og veier, kunstgressbaner, maling av båtbunn, syntetiske klesfibre og forsøpling er blant de største kildene til utslipp av mikroplast.
Risikoen er at mikroplast som kommer inn i ulike organismer kan gjøre reproduksjon og overlevelse vanskeligere. Det svenske miljöinstituttet, IVL, anslår at i løpet av et år slippes minst 10.000 tonn mikroplast ut i svensk natur og når svenske kystfarvann. Som svar på denne trusselen pågår det for tiden en oppdatering av EUs avløpsvanndirektiv (UWWD), hvor den nye versjonen blant annet vil inneholde krav til overvåking av mikroplaststrømmer.