Haarr tok i sitt foredrag umiddelbart for seg realitetene, nemlig at avløpsslam er et uunngåelig resultat av moderne avløpsrensing, og at hvis man ikke har en sikker og god måte å behandle og bruke slammet på vil det bli krevende å drive avløpsrensing.
– Denne revisjonen av særlig gjødselbruksforskriften har lenge vært etterlengtet og det har tatt lang tid før forslaget kom til høring. Vi ble dessverre ganske skuffet da vi så resultatet som Klima- og Miljødirektoratet (KLD) og Landbruks- og Matdepartementet (LMD) presenterte. Derfor inneholder høringssvaret som Norsk Vann har sendt til dette forslaget da også en del store bokstaver, noe som ikke er så typisk for oss. Jeg vil gå så langt som å si at forslaget til bruksforskrift i praksis vil true driften av avløpsrenseanlegg, sa Haarr.
Begrensninger
Haarr viste særlig til kombinasjonen av redusert tidspunkt for spredning av av slam på arealer, samt bortfall av muligheten til å lagre slammet lokalt. Bestemmelsene er foreslått gjelde fra 1. januar 2025.
– Hvis dette skal skje fra nyttår av, slik forslaget lyder, vil det bety krise, understreket Haarr, som minnet om at det allerede er stor mangel på godkjente lagerplasser for slam. Dermed vil slammet hope seg opp på renseanleggene. Et eksempel er VEAS, som daglig kjører ut 4 trailerlass. Uten et godkjent sted å lagre dette vil det bli fullt, så dette går ikke i hop, understreket Haarr.
Disse realitetene ble kjent da direktoratene (Landbruksdirektoraetet, Miljødirektoratet og Mattilsynet) la fram sitt forslag i 2018. Norsk Vann hadde da et et møte med KLD og LMD, og understreket alvoret.
– Den delen av forslaget som går på at spredemengder skal tilpasses behovet, at plantetilgjengelig fosfor skal hensyntas og at det skal være maksimale mengder er faglig begrunnet, og dette støtter vi. I dag er det slik at bonden kan spre fram til 1 november, og det meste spres dermed etter tresking. Men med forslaget som er lagt fram må man i mange tilfeller spre slammet før tresking, noe som betyr at slammet må spres om våren. Alle vet at våronna er den mest hektiske tiden på året for bonden, og jorda må være kjørbar før man skal ut med redskap. Å ha en ekstra arbeidsoppgave på vårparten er krevende. Når man i tillegg foreslår at lagring ikke skal kunne gjøres vil dette ikke kunne gå i hop, presiserte Haarr.
Krevende
Haarr viste også til at det er en omstendelig oppgave å opprette nye lagerplasser, det er både tidkrevende og vanskelig. Dette krever både kommunal behandling og utslippstillatelse, og når dette blir offentlig våkner naboene og kampen er i gang. Å etablere nye lagerplasser vil kunne ta lang tid og denne tiden har man ikke.
– På kort sikt er dette dermed ikke enkelt å få til og krever langsiktighet og forutsigbarhet. Her håper vi på en mye bedre dialog med myndighetene. Dette er krevende, og vårt budskap er klart, nemlig at konsekvensene ikke er nok utredet, spredefristen må opprettholdes som i dag og mulighet for lagring må videreføres, konkluderte Haarr.
Han viste også til det store bildet der det også er all grunn til å forvente mer slam i framtiden, med bakgrunn i at det kommer økende krav til rensing av både organisk materiale og nitrogen. Dermed er det økende behov for anlegg som kan behandle slam over hele landet.
– Det er underkapasitet allerede, både på behandling og lagring. Vi snakker om store investeringer som krever langsiktig forutsigbarhet. I 2022 ble produsert 125 000 tonn tørrstoff av slam og 91% av dette blir utnyttet, 55 % til jordbruksareal.
Gode erfaringer
Slamhåndtering i Norge er å regne som en suksesshistorie. Slam har god kvalitet. Slam har tillitt og har høy kvalitet.
– Dette må ikke skusles bort og det er et stort behov for organisk materiale, spesielt i korn-områdene, der det er mye leirholdig og humusfattig jord. Klimaendringene har endret forholdene for å spre dette til ulike årstider. Derfor er det behov for fleksibilitet, sa Haarr, og pekte på situasjonen ellers i landet, der det er økende mengde organisk avfall, mens lite behov. Det er med andre ord en del av et større bilde, der man må se etter andre løsninger, og se på kombinasjoner med avfall fra fiskeri og akvakultur. Her har Yara også vist interesse for å inkludere sekundære strømmer i sin produksjon.
Haarr gikk videre gjennom en rekke perspektiver, muligheter og ulike metoder som kan være aktuelle for en foredling av slam i stor skala, samt hvordan det står til med kvaliteten. Han kunne vise til at i forhold til grenseverdier for organiske miljøgifter er det ingen vesentlige bekymringer ved bruk av slam, men en må spesielt være på vakt med hensyn til påslipp av sigevann fra avfallsfyllinger, samt tilførsler fra brannøvingsfelt og flyplasser. Norge har også en egen vitenskapskomite som tidligere har konkludert med at slam er trygt i Norge. Her er det ventet en ny vurdering til neste år. Norge har med andre ord en ekstra oppfølging av risiko i forhold til andre land. Det synes på sikt å være gode muligheter for å finne bærekraftige løsninger.
Retningslinjer
I en slik sammenheng er det i det nye avløpsdirektivet fra EU er oppfordringer til gjenvinning av næringsstoffer og at man også ønsker en stimulering av resirkulering av næringsstoffer. Her pekes det på at særlig fosfor er et aktuelt mineral for gjenbruk. EU har forøvrig også et slamdirektiv, men det er ikke helt sikkert om det kommer en revisjon i nær framtid. Det finnes også et eget regulativ for gjødselvarer der andre slambaserte produkter enn aske og struvitt kan være aktuelle.
Når det gjelder biokull fra avløpsslam er det pr nå slik at det omfattes av samme begrensninger som slam, men at dette muligens kan bli endret. Forøvrig er det på gang nye utredninger i EU som kunne påvirke bildet og skpe insentiver innen sirkulær økonomi.
Nibio har også fått et oppdrag i å se på om det skal innføres et krav om en viss prosent gjenvunnet fosfor i gjødselvarer. Det er også innledet en rekke samarbeid interkommunalt for å finne nye anvendelser og mulig verdiskapning for avløpsslam.
Hovedkonklusjonen er at det å tvinge fram akutte løsninger med en slik forskrift vil være lite fornuftig, ikke minst siden det i horisonten ser ut til å komme større og mer strukturerte løsninger.
