Det jobbes på mange fronter med omstilling til grønnere varer og tjenester innen byggebransjen men svært mange mindre kommuner har ennå ikke tatt i bruk de grønne verktøyene for fullt. Lyspunktene er at enkelte private eiendomsaktører har tatt opp hansken og at store kommuner stadig praktiserer klare kriterier for grønnere innkjøp.
Dette var hovedinntrykket fra Brødrene Dahls konferanse den 16 august i Nydalen under vignetten Miljø- og klimatilpasning, der myndigheter, produsenter, entreprenører, rådgivere og nærlingsliv tok en alvorsprat omkring ståa innen det grønne skiftet innen eiendom, og særlig i vann og avløp.
Det var BD selv som åpnet ballet med å fortelle om hvordan man selv har jobbet med miljøtiltak, der hovedmålet er å bli karbon-nøytrale innen 2030. Man arbeider innen en rekke sider som er definert i FNs miljøprogram og kan vise til god framgang og klare målbare resultater. Fjorårets miljørapport viste da også betydelig redusert utslipp av CO2, mindre avfall, mindre bruk av plast og emballasje samt en 93 % økning av EPD dokumentasjon.
– Vi har satt oss hårete mål for egen del og vi ønsker oss samspill på flere områder. Våre leverandører er i full gang med å utvikle grønne løsninger og her vil innkjøpernes oppmerksomhet være avgjørende for at leverandørene kan få insentiver og tilbakemeldinger, slik at de kan jobbe videre med å kunne levere grønne løsninger, sa Ottar Skarstein og Torbjørn Lothe Vik.
– Vi satser stort på å legge om til elektrisk drift og som i andre sammenhenger handler det om å måle og legge fram grønne fakta. Som en del av St. Gobain konsernet er dette et arbeid som har høyeste prioritet, sa Skarstein.
En som har engasjert seg utover jobben som rådgiver i byggebransjen er ikke ukjente Roar Smedhus, mannen bak festivalen “Langs Akerselva”, som faller sammen med BDs konferanse i tid og sted. Smedhus ambisjon er å bygge grønne møteplasser der underholdning skal være inngangen til et rom der miljø er hovedtema.
– Jeg følte at jeg ikke gjorde nok for egen del og så behovet for å bygge en grønn plattform med engasjerte aktører innen næringslivet. Gjennom å samle gode artister gjøre dette til en møteplass for flere ønsker jeg å gjøre det lettere for folk å finne hverandre og trekke samme retning, sa Smedhus.
En viktig støttespiller blant flere for festivalen Langs Akerselva er Avantor Eiendom, en av Norges ledende nabolagsutviklere. Avantor bruker bærekraft som drivkraft i sin virksomhet, og er i dag største eiendomsaktør i Nydalen. Øystein Thorup fra Avantor kunne fortelle om en vellykket satsing på miljø, blant annet et bilfritt område preget av multifunksjonelle bygg. Man har i løpet av flere tiår lyktes med å bygge om et stort industriområde til et attraktivt nabolag, der Akerselva er åpnet og blitt et levende element. Ikke minst har man satset stort på grønne løsninger, manifestert gjennom signaurbygget “Vertikal”, et ambisiøst prosjekt kåret til landets mest bærekraftige bygg, basert på treverk og naturlig ventilasjon.
– Vi ser at vi er nødt til å tenke nytt og utfordre både arkitekter og rådgivere, samt velge partnere som er villige til å ta risiko. Utviklingen går for sakte og som en stor aktør bør vi gå foran, det er veldig gøy å se at Vertikalen fungerer som den skal, understreket Thorup.
Swecos Merete Saugestad tok så for seg endringene i klimaet de siste årene og understreket at det begynner å haste med å få ned utslippene. Selv kunne hun vise til at det har gått tapt 40 vinterdager i løpet av hennes levetid. Både globale temperaturmålinger og statistikk viser tydelig at klimakrisen koster store beløp. Vannskadene fra Hans ga 2-3 ganger så store utbetalinger som noen tidligere flom har gjort.
– Det gjelder å planlegge smart og bygge samfunn som er i stand til å møte utfordringene, gi naturen mer plass og bygge urbane strøk med grønne elementer. Vegetasjon og trær kan brukes til å redusere temperaturen i byområder, understreket Saugestad.
Videre bør man alltid se etter løsninger som gir lite utslipp og som spiller på lag med naturen.
– Dessverre går ikke omstillingen raskt nok og for mange har klimautfordringene kommet altfor brått på. Vi må forholde oss til det vi erfarer her og nå, og ta de riktige grepene. De finnes, de handler om å ta vare på grønne områder og bygge mer robust i forhold til flommer, som blant annet å bruke porøse flater og løsninger som er i stand til å dempe virkningene av flommer, sa Saugestad.
Med den såkalte 30 % – regelen har politikerne innført et krav om at offentlige innkjøp skal legge vekt på miljøegenskaper i tilbudet. Hvordan dette fungerer i praksis var et av temaene som ble tatt for seg i foredraget til Bjørn Kummeneje i DFØ(Direktoratet for forvaltning og økonomistyring), som er statens fagorgan for offentlige innkjøp.
DFØ skal være med og bidra til å øke andelen av grønne og innovative offentlige anskaffelser og fungere som en pådriver og et kompetansesenter for dette. Kummeneje minnet om anskaffelsesloven fra 2017 som pålegger det offentlige å innrette sine anskaffelser slik at man reduserer skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger.
– Innen bygg og anlegg er dette naturligvis høyst relevant og jeg minner om at man kan anvende klima og miljøkrav i alle faser av et innkjøp. Som kjent er hovedregel at man skal vekte tilbudet med 30 % i forhold til dette, men for den som ønsker miljøvennlige tilbud kan stille krav. Dette være seg tilbyders egnethet, egenskapene til det som tilbys og ulike kriterier for f.eks. utstyr og maskiner som brukes. Absolutte krav til materialer, som f.eks. lavkarbo betong eller armering kan legges inn!. Her har vi laget veiledere med en rekke forslag til hvordan man kan gå fram, forklarte Kummeneje.
Det velkjente kravet om 30 % vekting av miljøegenskaper i innkjøp har imidlertid vist seg å være vanskelig å praktisere og å manøvrere i for offentlige innkjøpere.
– Her er det et komplisert regelverk fra før og vi ser at dette er utfordrende for kommunene å ta i bruk 30 prosenten. Blant annet skal være klar over at unntak fra dette kravet skal kunne begrunnes. Vi ser at det er for stor grad av mangelfulle begrunnelser her. Her må det bygges erfaringer blant innkjøperne over tid og det er tydelig behov for økt kompetanse blant innkjøperne, påpekte Kummeneje.
En rådgiver som har høstet erfaringer med hvilken makt innkjøperne kan ha er selskapet Opak, som med sine 118 ansatte representerer en av landets eldste norskeide rådgivermiljøer innen bygg og anlegg.
– Vi ser store muligheter for miljøgevinster i offentlige anbud, og det er veldig positivt at vi har fått et regelverk, men man skal være klar over at dette er tunge og komplekse prosesser. Å vurdere en rådgivere handler jo først og fremst om kompetansen den rådgivere besitter. Spørsmålet blir jo om rådgiver kan tilføre mer bærekraft i et prosjekt, og her kan det for eksempel ofte dreie seg om tverrfaglig kompetanse, sa Magnus Erikson fra Opak.
I paneldebatten i etterkant var det enighet blant rådgiverne om at unntak ofte brukes feil og i for stor grad og at det hersker stor forvirring om hvordan 30 % vekting av miljøegenskaper skal brukes i praksis. Mens det legges stadig mer vekt på hvordan entreprenørene arbeider er det fortsatt mye å hente på å vurdere rådgivernes bidrag. Når det gjelder elektrifisering av byggeplasser er det svært viktig at det følges en konsekvent praksis fra flere store innkjøperkommuner. I mindre kommuner virker det som det er for mye politiske inngrep og styring mange steder, men så snart miljøkrav innarbeides i planer og retningslinjer blir det mer stabile betingelser som er enklere å forholde seg til. De store kommunene, og særlig Oslo kommune ble trukket fram som et foregangseksempel innen elektrifisering av anleggsplasser.
Innkjøpere har stor makt og brukt på rett måte av store samfunnsbevisste offentlige innkjøpere kan miljøkrav legge til rette for endring og innovasjon. Å ha en god dialog mellom innkjøpere og tilbydere i forkant vil kunne bedre kvaliteten på innkjøpene. Her kan vann og avløp bli en viktig sektor for grønn utvikling.
