Det er flere grunner til at membraner har blitt stadig mer attraktive. Bevisstheten har økt om behovet for gode barrierer mot mikroorganismer, og nye produksjonsmetoder har gjort membraner til et økonomisk rimelig alternativ. Membraner kan brukes til å løse de aller fleste kvalitetsproblemer ved tilberedning av drikkevann. Stadig flere leverandører ønsker å ta del i markedet, og det utvikles alternativer som passer for nesten alle typer vannprosesser.
Nettopp gode erfaringer med membranteknologi har gjort at Halden for to år siden for tredje gang går for en slik løsning.
For den som vil lese seg opppå feltet har Svensk Vatten nylig laget to rapporter om emnet. En som tar for seg teknologien som sådan og en som går på dette med bærekraft.
Den første rapporten gjennomgår hvilke membraner som finnes på markedet fra mange ulike leverandører. Alle som er interessert i membraner i sin prosessløsning vil sannsynligvis møte motstridende teorier og “sannheter” som sirkulerer i industrien. Noen sannheter er basert på mange års erfaring og kan ha blitt bekreftet av operasjonell erfaring og forskning. Andre kan være feil fordi markedet har gjennomgått en relativt rask utvikling det siste tiåret. Sannheter varierer også mellom ulike tilbydere. Det kan være greit å snakke med flere ulike leverandører og produsenter, og med drikkevannsprodusenter som har erfaring med membranprosesser. Alle situasjoner er unike, og det kreves alltid pilotstudier for å bygge en velfungerende membranprosess. Dette gjelder både for å finne ut hvilken type prosess som er interessant, og for å bestemme og optimalisere ulike driftsparametere.
Avhengig av behov og hvilket råvann som er tilgjengelig, kan membraner brukes på flere forskjellige måter. Noen løsninger er relativt enkle å kontrollere og overvåke, mens andre krever mer av driftspersonalet. For å håndtere den store bredden er rapporten delt opp ut fra membranenes tetthet. De minst tette membranene, mikrofiltre (MF), har porer større enn 0,1 µm og fungerer omtrent som tradisjonelle sikter.
Mikrofiltre er kun kort omtalt i rapporten fordi de har vært brukt i lang tid i drikkevannsbehandling. Neste tetthet er ultrafiltre (UF) som har membraner med porestørrelser fra ca 1 nm til 100 nm. UF er beskrevet i eget kapittel. Strammere membraner, nanofiltre (NF) og omvendt osmosefiltre (RO), er definert basert på hvor mye salter som reduseres. NF og RO har flere likhetstrekk og er derfor beskrevet i et felles kapittel.
Den andre rapporten undersøker hvordan bruk av membraner til drikkevannsproduksjon kan gjøres mest mulig bærekraftig med tanke på økonomi, miljøpåvirkning og ytelse. Prosjektet har identifisert driftsfaktorer som påvirker levetiden og kapasiteten til membranene. Med kunnskap om gunstige driftsforhold kan det stilles riktige krav ved anskaffelse av membrananlegg. Bruken av membraner til drikkevannsberedning øker i Sverige, og mange drikkevannsprodusenter planlegger store investeringer i nye membrananlegg. Fordelene med membraner er blant annet at de er effektive som mikrobielle barrierer, og at de helt eller delvis kan erstatte kjemisk utfelling. Tette membraner som nanofiltre kan brukes til separering av organiske mikroforurensninger som PFAS og farmasøytiske rester, og svært tette membraner kan brukes til avsalting. Ved å optimalisere driftsforholdene i membrananlegget kan vannkvaliteten forbedres samtidig som ressursforvaltning og bærekraftaspekter opprettholdes.
Informasjon til den andre rapporten ble samlet inn dels gjennom spørreskjemaer og intervjuer med VA-organisasjoner i England, Skottland, Nederland, Frankrike, Luxembourg og Tyskland hvor vannverkene har membrananlegg i drift, dels gjennom intervjuer med produsenter og leverandører. Den primære oppfatningen angående driftsparametere ble funnet å være å følge leverandørens anbefalinger for å opprettholde leverandørgarantier. Anleggseiere unngår derfor forsøk på å endre parametere eller optimalisere driften.
Last ned rapport 1
Last ned rapport 2
