I Frankrike overskred drikkevannet som ble tilført deler av befolkningen over lang tid maksimal nitratkonsentrasjon. Dette gjelder 107 vannforsyningssoner i syv regioner, nemlig Bourgogne-Franche-Comté, Centre-Val de Loire, Grand Est, Hauts-de-France, Île-de-France, Occitanie og Pays de la Loire.
Kommisjonen sendte et formell varsel til Frankrike i oktober 2020. Dette ble fulgt av en begrunnet uttalelse i februar 2023. Kommisjonen mener at innsatsen fra franske myndigheter for å ivareta klagene til nå har vært utilstrekkelig og tar derfor til Frankrike til EU-domstolen.
Belgia bli på sin side tatt til retten for ikke å iverksette tilstrekkelige tiltak mot nitratforurensning i den flamske regionen, slik nitratdirektivet krever (Rådets direktiv 91/676/EEC). Direktivet tar sikte på å beskytte overflate- og grunnvann mot nitratforurensning fra landbrukskilder. Der overvåking viser forurensning forårsaket av nitrater, er medlemsstatene pålagt å sette opp handlingsprogrammer for å forhindre og redusere slik forurensning. Der eksisterende tiltak ikke reduserer forurensningen, må ytterligere tiltak iverksettes umiddelbart.
Kommisjonen sendte et formell varsel til Belgia i februar 2023 der de ba de flamske myndighetene om å iverksette hastetiltak mot nitratforurensning. Dette ble fulgt av en begrunnet uttalelse i september 2023. Nesten fem år etter at behovet for hastetiltak først ble anerkjent av belgiske myndigheter, har den flamske regionen fortsatt ikke tatt de nødvendige tiltakene. Derfor mener kommisjonen at innsatsen fra belgiske myndigheter til dags dato har vært utilstrekkelig og henviser derfor Belgia til EU-domstolen.
I februar 2023 henviste kommisjonen Belgia til EU-domstolen for dårlig vannkvalitet på grunn av nitratforurensning i Vallonia. Denne saken er nå avsluttet etter en vedtakelsen i mars 2023 av det vallonske reviderte nitrathandlingsprogrammet.
I Hellas viste 153 tettsteder omfattende svikt i å overholde direktivet, ifølge informasjon samlet inn av kommisjonen. I alle 153 tettsteder må Hellas fortsatt sikre at avløpsvannoppsamlingssystemer er på plass og at, der bruken av individuelle eller andre hensiktsmessige systemer (for eksempel septiktanker) er berettiget, oppnår disse systemene samme nivå av miljøvern. For 143 av disse tettstedene unnlater Hellas fortsatt å gi en sekundær behandling før utslipp av avløpsvann. I tillegg, i ett tettsted, klarer Hellas fortsatt ikke å gi en strengere behandling før avløpsvann slippes ut i sensitive områder. For å oppfylle kravene i direktivet, vil Hellas måtte bygge ny infrastruktur i flere byområder og må oppgradere den eksisterende infrastrukturen i andre. Kommisjonen sendte et formell varsel til Hellas i mai 2020, etterfulgt av en begrunnet uttalelse i desember 2021. Til tross for en viss fremgang, har ikke greske myndigheter ennå behandlet klagene fullt ut. Kommisjonen mener at innsatsen fra de greske myndighetene til dags dato har vært utilstrekkelig og henviser derfor Hellas til EU-domstolen.
I henhold til direktivet om behandling av byavløpsvann må medlemslandene ha på plass samlesystemer for alle tettsteder med minst 2000 innbyggere. Der etablering av et oppsamlingssystem ikke er berettiget, særlig fordi det vil medføre for store kostnader, kan individuelle eller andre hensiktsmessige systemer (som septiktanker) brukes i stedet, forutsatt at de oppnår samme miljøvernnivå. Medlemsstatene må også sørge for at utslipp som stammer fra urbane avløpsvannbehandlingsanlegg som betjener tettsteder med minst 2 000 innbyggere minst er i samsvar med det sekundære rensenivået (bestående i behandling av organisk materiale i byavløpsvann), før de slippes ut i miljøet. Hvis et tettsted slipper ut avløpsvannet til et følsomt område, må det sørge for at de blir gjenstand for en strengere behandling enn den sekundære.
Den europeiske grønne avtalen, med sin nullforurensningsambisjon, krever at luft-, vann- og jordforurensning reduseres til nivåer som ikke lenger anses som skadelige for menneskers helse og naturlige økosystemer. Nitrater i vann er ansvarlige for negative helseeffekter og for skadede økosystemer i ferskvann og kystvann. De siste årene har forurensning av grunn- og overflatevann forverret seg betydelig i den flamske regionen, og disse vannet er blant de mest forurensede i EU. Rapporter fra de flamske myndighetene viser tydelig at påfølgende flamske nitrathandlingsprogrammer ikke har gitt resultater, og til dags dato er forurensningsnivåene fortsatt overdrevent høye, noe som utgjør en risiko for mennesker og miljø.
