PFAS er en gruppe av tusenvis av kjemikalier karakterisert av at de er eller kan brytes ned til svært resistente (persistente) stoffer i naturen. En ny rapport fra Svensk Vatten beskriver en undersøkelse av PFAS i avløpsslam, jord, meitemark og avlinger fra dyrkbar mark gjødslet med slam siden 1981.
Slammet ble funnet å være en spredningsvei til dyrkbar mark fordi det var en sammenheng mellom økte nivåer av PFAS i jord og mengden slam som spres. Studien viser at slamspredning er viktig for konsentrasjonen av PFAS i jord og meitemark på sikt, men at opphopning i høsthvete ikke kunne fastslås.
PFAS har blitt brukt siden tidlig på 1950-tallet fordi de motstår varme og nedbrytning, i tillegg til å være smuss-, vann- og fettavvisende. Felles for alle PFAS er at de har minst ett fullt fluorert karbonatom som en del av selve molekylet. PFAS er delt inn i flere forskjellige klasser, inkludert perfluoralkylsyrer (PFAA). Forløpere er en klasse av PFAS som kan brytes ned til andre vedvarende PFAS som perfluorerte sulfonsyrer (PFSA) og perfluorerte karboksylsyrer (PFCA).
Svenske avløpsrenseanlegg har vært overvåket i flere år og ulike PFAS-typer er funnet i slam og utgående kloakk. Mye oppmerksomhet har blitt viet til perfluoroktansulfonsyre (PFOS) og perfluoroktansyre (PFOA) på grunn av deres potensielle toksiske effekter. Avløpsrenseanlegg er en spredningsvei for PFAS til miljøet via utgående avløpsvann eller slam, fordi det i renseanlegget i dag ikke er mulig å fjerne all PFAS som allerede finnes i det innkommende avløpsvannet til renseanlegget. Slam fra avløpsrenseanlegg som brukes til jordforbedring og tilbakeføring av fosfor og andre næringsstoffer til jordbruksareal kan derfor også inneholde PFAS, som kan gi uønskede effekter som opptak i planter og levende organismer.
Prøvetaking ble utført i løpet av 2021−2022 ved Hushållningsällskapets feltforsøk i Malmö, hvor avløpsslam har blitt brukt på jordbruksareal hvert fjerde år siden 1981 under kontrollerte forhold. Områder hvor slam aldri ble spredt (referansefelt A) ble sammenlignet med områder hvor slam ble tilført 4 tonn TS (tørrstoff) per hektar hvert fjerde år (felt B) og 12 tonn TS per hektar hvert fjerde år (felt C) ). Til sammenligning er en normal spredning av slam ca 4 tonn TS per hektar hvert femte år.
Kloakkslammet fra Malmö levert i 2021 inneholdt 19 av 61 analyserte PFAS, hvor de høyeste nivåene ble funnet for PFOS-forløperen FOSAA (22,8 ng/g), etterfulgt av PFOS (16,5 ng/g). Jorda fra feltforsøket ble funnet å inneholde PFAS allerede før tilsetning av slam. Referansejorda (felt A), hvor slam aldri ble spredt, viste nivåer av PFAS på <1 ng/g tørrvekt som var dominert av PFOS og PFOA. Jorden der det ble spredt slam inneholdt opptil 4 ng/g tørrvekt (felt B) og opptil 12 ng/g tørrvekt (felt C). Resultatene viste en akkumulering av PFAS i jord relatert til mengde tilført slam og at det er PFAS-forløpere som omdannes til andre PFAS i jord.
Summen av alle målte PFAS i meitemark var mellom 80 og 742 ng/g tørrvekt, og en økning i PFAS kunne sees ved økt tilførsel av slam. I høsthvete høstet i 2022 ble det kun påvist PFOS og en PFCA-forløper, men kun i røtter og avlingsrester. Ingen PFAS kunne påvises i hvetekjernen. Ytterligere studier av opptak i ulike avlinger er nødvendig.
