Grønn bevegelse: For femti år siden var utgangspunktet for Hias fire kommuner med ambisjonen om at Mjøsa måtte berges fra overgjødsling med fosfor. Femti år etter har man realisert Nordens første fosforfabrikk med utgangspunkt i avløpsvann, med en dagsproduksjon på flere hundre kilo økologisk fosfor i form av struvitt!
En kanskje litt mer ukjent side ved Hias for de fleste er det møysommelige arbeidet som er lagt ned i energiøkonomisering. Gjennom virksomhetens historie og utvikling har man utnyttet muligheter og hele tiden hatt energiperspektivet i siktelinjen. For en framoverlent 50 åring er det dermed også grunn til å jubilere over gode energigrep.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Energiledelsessystemet er på mange måter ryggraden i arbeidet med energiøkonomisering. Skal man lykkes med energiøkonomisering må arbeidet forankres i ledelsen og jobbes kontinuerlig med over tid. Her har det vært faglig dyktige folk på saken fra dag en, forteller Stian Wadahl, sivilingeniør i energi og miljø, som nå leder energisatsingen ved Hias. Stian kunne nylig åpne to solcelleanlegg på takene til både vannverk og renseanlegg.
Oppvarming med avløpsvann
Et av de første tiltakene man gjennomførte var ved hjelp av varmepumper å hente ut varme fra det rensede avløpsvannet. Hias installerte i 1980 nordens første varmepumpe med avløpsvann som varmekilde. Anlegget ble erstattet av et nytt i 2010. For å få best mulig utnyttelse av varmen har man installert vannbåren varme i prosesslokaler og kontorbygg med lavtemperatur (32 grader C turtemperatur) varmedistribusjonssystem.
– Dette er et av de viktigste tiltakene, vi har en varmepumpe på 3 megawatt effekt som yter en årsvarmefaktor på 5. Det er få varmepumpesystemer som kan vise til slike tall. At vi har vannbåren varme gjør at vi hele tiden kan bruke lavenergi spillvarmekilder, forteller Wadahl.
Et grunnleggende grep var at man i 2009 lot gjennomføre en grundig energikartlegging av virksomheten. Ut fra hva man fant satte man i verk en handlingsplan og begynte på et kontinuerlig langsiktig arbeid med energiøkonomisering.
– Vi har hele tiden prioritert tiltakene etter energipotensiale og lønnsomhet, og det er mange tiltak som er gjennomført på alle nivåer, fra pumper til lysarmaturer. Vi har lett etter muligheter for energisparing i alle kriker og kroker, forteller Wadahl.
Blåsemaskiner
I de fleste avløpsrenseanlegg med krav om reduksjon av KOF kreves det store mengder energi, der biotrinnet har blåsemaskiner som leverer luft til både sirkulasjon og for tilsetting av oksygen. Allerede i 2010 begynte man å se nærmere på hva som kunne gjøres og hva som er tilstrekkelige mengder luft.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi klarte å redusere spesifikk energibruk til produksjon av blåseluft og reduserte dermed energibehovet, blant annet ved å skifte ut til en ny type turbokompressor. Dette har vist seg å ha redusert energibehovet mye, forteller Wadahl. Ett energisparetiltak som man har på planen for neste år er å utnytte varmen i blåseluften til forvarming av ventilasjonsluft til prosesslokalene. Til dette tiltaket har man fått støtte av Enova.
Å bruke slammet til å produsere biogass har lenge vært praksis. Målet har vært å kunne levere biogass til blant annet drivstoff i kjøretøyer, og man giret anlegget til å kunne hente ut dette. Da det nylig ble behov for å rehabilitere dette, blant annet ved å investere i nye kompressorer, ble det gjort en kostnad-nytte vurdering. Raskt fant man ut at det var mer lønnsomt å produsere elektrisk kraft til eget bruk fra metanet i denne gassen. I mars i år fikk man installert en biogass-drevet gassmotor som igjen driver en generator for elproduksjon.
40 % selvforsynt
Investeringen i gassmotoren gir en effekt på 530 kilowatt og en årsproduksjon på 3 GWH, som tilsvarer årsforbruket i ca 150 eneboliger. På denne måten er avløpsrenseanlegget 40 % selvforsynt med elkraft. I tillegg kan man hente ut varme fra kjøling av motoren, som har en el – virkningsgrad på 40 %.
– Varmen fra motoren skal brukes til andre formål, som å forvarme slammet i struvittproduksjonen og dermed øke effektiviteten på utfelling av struvitt, forteller Wadahl.
Varmen fra røkgassen fra gassmotoren sendes via dampkjelen, og bidrar dermed til å redusere forbruket av biogass til dampproduksjon. Dette gir større mengde biogass til gassmotoren og dermed større strømproduksjon.
– Med dagens priser på energi er det blitt lønnsommere enn før å utnytte spillvarmekilder. Vi regner forøvrig med å ha tilbakebetalt gassmotoren på fire år, forteller Wadahl.
Solceller og renseanlegg
Nylig kunne man åpne et nytt solcelleanlegg som dekker det meste av takene på vannverket og deler av taket på avløprenseanlegget. Anlegget har mottatt 30 prosent offentlig tilskudd gjennom energitilskuddsordningen, og man regner med at dette vil kunne dekke 10 % av årsbehovet for elektrisk energi for vannbehandlingsanlegget.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Et interessant grep som ble gjort under installasjonen var at solpanelene kom ferdig som store moduler som ble heist på plass og brettet ut med svært kort installasjonstid. Dermed kunne man også gjennomføre arbeidene med minimal risiko for punktering av takdekkene.
– Vi regner med at anlegget vil betales inn i løpet av 10 år. Det er klart at solceller ikke er av det mest lønnsomme man kan gjøre innen energitiltak, men med utviklingen vi ser på strømpriser blir nedbetalingstiden stadig kortere for slike investeringer, presiserer Wadahl.
I forbindelse med nye krav om nitrogenrensing er man også i ferd med å se på en helhetlig løsning der man håper å kunne kombinere Hias prosessen med ny prosess for nitrogenrensing. Totalt sett regner man med å bruke 75 prosent mindre energi enn tradisjonelle rensemetoder og målet er å klare rensekravet uten tilsetting av kjemikalier.
– Her er vi en tverrfaglig prosjektgruppe i Hias som arbeider med nitrogenrensing og energiaspektet er viktig del av valg av framtidig renseprosess, avslutter Stian Wadahl.
