Sjefen for en av landets største rørprodusenter, går langt i å hevde at miljøkravene ved offentlige anskaffelser ikke utnytter potensialet i innovasjon og næringsutvikling.
Torsdag 30. mai arrangerte NHO sin årlige anskaffelseskonferanse, hvor ett av temaene var den nye loven om grønne anskaffelser, som ble innført 1. januar 2024. Her hadde administrerende direktør i Pipelife, Sigmund Aandstad, fått oppdraget med å redegjøre for om det egentlig har skjedd noe etter 5 måneder med nye miljøkrav.
– Selv om vi ved inngangen av året gikk fra «bør» til «skal» når det gjelder 30% vekting av miljø i offentlige anskaffelser, opplever vi dessverre at det i praksis går altfor sakte med implementeringen.
Manglende kompetanse
Aandstad peker blant annet på manglende kompetanse blant norske kommuner, som en av årsakene til at det er lite som har skjedd. Samtidig mener han at det fokuseres ensidig på «enkle» enkeltelementer i stedet for på helheten – inkludert valg av materialer og produkter.
Han understøtter dette med en enkel undersøkelse Pipelife har foretatt blant de ansvarlige for vann og avløp i et utvalg kommuner.
Nøkkelpunkter fra undersøkelsen:
- 5 av 10 forteller at de ikke har forstått de nye kravene godt nok
- 6 av 10 har ikke fått opplæring relatert til den nye loven om miljøvekting
- 6 av 10 sier at de nye kravene ikke har ført til valg av andre leverandører eller produkter enn tidligere
- 7 av 10 mener den nye loven i mindre grad har bidratt til å forbedre miljøhensynet i offentlige anskaffelser
- Mangel på kompetanse og budsjettrestriksjoner pekes på som de største utfordringene ved implementering av de nye kravene
Etterlyser tydeligere miljøkrav
Kompleksiteten knyttet til miljøvekting, mener Aandstad er en av grunnene til at norske kommuner svarer som de gjør.
– Vi tror nøkkelen for å lykkes med et grønt skifte i offentlige anskaffelser, er å innføre tydelige miljøkrav som skaper forutsigbarhet for alle parter. Dette vil gi oss som produsenter sterkere insentiver til å investere enda mer i innovasjon og mer miljøvennlige løsninger.
Han mener samtidig at kravene må konkretiseres bedre med hensyn til sektor og fagområde, for eksempel gjennom standardiserte minimumskrav med insentiver for forbedring, og plan for innstramming over tid – noe man må se på sammen med bransjen.
– Innen anleggssektoren bør man se på andre ting enn «bare» fossilfrie anleggsmaskiner. Valg av produkter og materialer har også stor miljøpåvirkning.
