Det systematiske arbeidet som legges ned i det interkommunale «Tilsynet for små avløpsanlegg» for kommunene Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Drammen, Holmestrand, Hole og Lier er en drivende katalysator i å oppnå stadig mindre utslipp fra små renseanlegg (minirenseanlegg).
En miljødugnad
Det er flere år siden kommunene i regionen valgte å etablere et samarbeid om å oppfylle sine plikter som forurensningsmyndighet for de minste avløpsanleggene. Løsningen ble samarbeidet «Tilsynet for små avløpsanlegg», hvor Lier er vertskommune. Et «tilsyn» av et avløpsanlegg innebærer å påse at lover og forskrifter innenfor offentlig forvaltning etterleves, og omfatter også områdeovervåking, veiledning og informasjon. Arbeidet finansieres av et årsgebyr for tilsyn av avløpsanlegg. Gebyret er forankret i forurensningsloven og er anbefalt av Miljødirektoratet.
– Vi har gjennomført regelmessige analyser av renset avløpsvann over flere år. Nå ser vi en markant bedring av resultatene. Lenge greide bare en tredel av anleggene å innfri rensekravene, men i 2023 renset nesten halvparten av de undersøkte anleggene godt nok. Samtidig ser vi at flere anlegg er tett oppunder målet. Vi er ikke helt i mål, men på rett vei. For oss framstår kanskje den viktigste årsaken til forbedringen at det er blitt bedre samhandling mellom slamtømmer, servicetekniker og kommunens tilsynspersonell, forteller Nina Alstad Rukke, fagansvarlig i det interkommunal tilsynet for små avløpsrenseanlegg.
Renseeffekt
Ifølge Rukke har disse tre faggruppene gitt viktige bidrag til den observerte bedringen i renseeffekten. Et godt eksempel på dette er at man velger tidspunkt for slamtømming tilpasset hvert enkelt anlegg ut fra bruk og belastning. Samtidig har serviceteknikere satt stadig større fokus på problemløsing for anleggene som ikke renset godt nok. I tillegg har kommunens tilsynspersonell fulgt opp anleggseierne tett slik at nødvendige utbedringer blir gjennomført.
– Vi ser at et positivt samarbeid om felles mål øker kompetansen i alle ledd. Gjennom vårt tilsynsarbeid ser vi også at nødvendige oppgraderinger av små avløpsanlegg er avgjørende for å hindre akutt forurensning og smittefare i mange lokalmiljøer. Alt for ofte ser vi at små bekker, tjern og vannsig er forurenset av avløpsvann på avveie, sier Rukke.
Oslofjorden
Å få has på dårlig fungerende renseanlegg har ikke bare lokal betydning. Ringvirkningene av selv små forurensninger kan nå langt. Man ser at tilførslene av næringssalter fra avløpsanlegg påvirker Oslofjorden negativt. Tydelige rapporter fra Miljødirektoratet viser at tilførslene skal ned.
– Alle monner drar, både små og store avløpsanlegg, landbruksnæring og industri. Den som tar ansvar for eget renseanlegg og bruker det riktig holder utslippene nede, lokalmiljøet rent samtidig som man bidrar til å redde Oslofjorden. Ved å oppgradere avløpsanlegget ditt, bidrar man til at det blir trygt å bade, mulig å drikke vann fra lokale brønner og spise selvdyrket jordbær og salat fra egen hage, sier Rukke.
Et moderne avløpsanlegg produserer både renset vann og avløpsslam. Slammet må regelmessig tømmes av slamsugebil. Minirenseanlegg har oftest tilsetting av fellingskjemikalier, mens andre avløpsanlegg er basert på ulike typer filtre. De fleste moderne avløpsanlegg har komponenter (pumper, dyser, slanger osv.) som trenger rutinemessig ettersyn fra servicetekniker.
– Med mer enn over 8000 små avløpsanlegg i vår region, trengte vi et godt datasystem for å holde oversikt over alle. Gjennom regionale forskingsfond har fylkeskommunen bevilget midler til et utviklingsprosjekt som skal sikre mer effektiv datautveksling mellom slamtømmer, servicetekniker og tilsynspersonell. Dermed håper vi slamtømmer og servicetekniker etter hvert kan samkjøre enda bedre, samtidig som tilsynspersonell får fortløpende informasjon om hvilke avløpsanlegg som trenger oppfølging, forklarer Rukke.
Driftsproblemer
Når enten servicetekniker, slamtømmer og/eller tilsynspersonell kommer til et avløpsanlegg, vet man ikke alltid hva som venter. Stadig oftere ser man at alt er i orden, og da går jobben raskt. Likevel har noen avløpsanlegg driftsproblemer som gjør dem tidkrevende å følge opp. Driftsproblemer kan skyldes ødelagte komponenter som må repareres eller byttes ut, eller behov for å spyle størknet avløpsslam. Slike driftsproblemer kan føre til gjentetting, tilbakeslag av kloakk på eiendommen og uønsket smittsom forurensning. Hvis man opplever at slamtømmer eller servicetekniker ikke dukker opp i det tidsrommet du forventer, er årsaken ofte at et annet avløpsanlegg i nærheten har hatt behov for ekstra oppfølging.
– Anleggsbrukere er første person i et velfungerende avløpsanlegg. Hvis man husker at kun bæsj, tiss og dopapir skal i do, unngår man at ledninger tettes igjen av matfett eller at pumper stopper på grunn av våtservietter, hår og annet. Ikke nøl med å ringe servicetekniker når det går en alarm i avløpsanlegget ditt, sier Rukke.
En liten feil kan fort utvikle seg til å bli et mer omfattende problem dersom den ikke følges opp i tide. Man kan også bedre oppfølgingen ved å sørge for at anlegget er tilgjengelig når fagfolk skal gjennomføre jobben hos deg. Det er viktig å grave fram kumlokket fra snøen, fjerne vegetasjon eller gi servicetekniker permanent tilgang til kjellerboden. Ved å bidra til effektivisering av slamtømming og/eller servicearbeid bidrar man selv også til å holde kostnadene nede.
Nødvendig gebyr
Gebyrfinansiering er nødvendig for at kommunen skal kunne oppfylle sine forpliktelser som forurensningsmyndighet. Mesteparten av årsgebyret for tilsyn av avløpsanlegg finansierer oppfølging av anlegg med feil og mangler. I tillegg finansierer det rapportering til overordnede myndigheter og gjennomgang av servicerapporter. Tilstanden på avløpsanleggene dokumenteres ved fysisk kontroll ved slamtømming eller egne befaringer, og for enkelte anleggstyper kan vi også ta ut vannprøver for analyse av renset utløpsvann.
– Vi bruker også tilsynsgebyret til å kunne ta vannprøver fra lokale vassdrag, for å spore oss fram til de viktigste forurensningskildene. For å bruke ressursene mest mulig effektivt, er det viktig å balansere kontrollarbeidet mot muligheten for oppfølging. For eksempel vil det oftest ikke være hensiktsmessig å analysere renset utløpsvann hvert år, siden servicetekniker da ikke vil rekke å følge opp iverksatte forbedringstiltak på avløpsanlegget, sier Rukke.
