Movar går solo

Nylig kunne Drøbak kommune meddele at man fant det som langt mer lønnsomt å krysse fjorden med en avløpsledning for å knytte seg til Asker og Veas, enn å bygge videre på eget anlegg i takt med framtidens krav. Investeringen i en overføring til en kostnad på 150 millioner og en fast pris på rensing avløpsvann til fem kroner kubikken ble løsningen.

Det var enkelte personer i kommunen som i siste time fant ut at man kunne krysse fjorden med en sjøledning. Alt tyder på at Drøbak nå er i gode hender på Veas, som har som ambisjon å rense avløpsvannet gratis innen 2040.

Slik gikk det ikke i Moss. Her kunne Moss kommune i kraft av sin lederrolle i Movar gjort om tidligere planer om å bygge anlegg i Fuglevik til 2,4 milliarder og heller gått i et samarbeid med fem kommuner i Vestfold. Takket være stordriftfordeler kunne avløpsvannet fra Moss bidratt til å redusere avgiftene i vest og Moss kunne fått en hånd på rattet i et anlegg med stordriftsfordeler og stor kompetanse.

Stikk i strid med Drøbaks praksis og de fleste anbefalinger valgte det politiske flertallet i Moss å ikke gå for samarbeid med Vestfold-kommunene på Slagentangen. Etter hva VA-nytt erfarer har det vært en hektisk tid med mye usikkerhet i det politiske miljøet og mange spørsmål. VA-Nytt har imidlertid fått tilgang til de 31 spørsmålene som politikerne stilte Movar og disse med svarene gjengis her i sin helhet:

1 Første del: Moss kommune har godkjent en øvre låneramme for MOVAR IKS på 3000 mill. kroner. Vi innser at mye av denne rammen kan bli brukt ved å bygge ut et lite, men svært kostbart nitrogenrenseanlegg på Fuglevik. Vi vet at det gjenstår mye arbeid på vannledningen til Vestby. Hvilke andre investeringer må MOVAR gjennomføre og hvilke investeringer planlegger MOVAR å gjøre de neste 10 – 20 neste årene, inkl fremtidig tilkobling av anlegget på Saltnes? 

Svar: 

På avløpsområdet kjenner ikke MOVAR pr. i dag til andre nødvendige større investeringer som må gjøres de neste 10-20 årene, ut over det allerede vedtatte prosjektet «Etablering av ny mellomlagringsplass for avløpsslam på Solgård» og det nevnte overføringsanlegget fra Saltnes til Fuglevik RA. 

På drikkevannsområdet ligger det inne noen mindre investeringsprosjekter på Vansjø Vannverk. Disse har en budsjettramme på til sammen kr 9,8 millioner i MOVARs gjeldende økonomiplan. Videre er det satt av 63 millioner kroner til gjenstående arbeider med å ferdigstille den nye hovedvannledningen mot Vestby i MOVARs gjeldende økonomiplan. 

På drikkevannsområdet blir det sannsynligvis behov for investeringer de neste 10-20 årene knyttet til forbedring av reservevannsdekningen i MOVAR-regionen. MOVAR har et pågående arbeid for å kartlegge ulike muligheter for å imøtekomme fremtidige reservevannsbehov for å tilfredsstille krav i drikkevannsforskriften. Kostnader knyttet til investeringer for dette er på nåværende tidspunkt prematurt og ennå ikke vurdert. Dette er et prosjekt som gjøres i samarbeid med nabokommuner med MOVAR-regionen fra Fredrikstad til Oslo. 

Investering for utvidelse av produksjonskapasiteten ved Vansjø Vannverk kommer også på et tidspunkt, men sannsynligvis en gang etter den kommende 10-20 årsperioden det spørres om. 

1 Andre del: Vil de allerede planlagte investeringer ta høyde for ytterligere krav eller mulighet til rensing dersom dette oppstår? Eksempelvis rensing av mikroplast, uttak av fosfor ol.?
Svar:  I prosjektet og reguleringsarbeidet med Nye Fuglevik RA er anlegget prosjektert slik at det er tilrettelagt for å kunne klare de forventede nye rensekravene i EU avløpsdirektiv, f.eks. 80 % nitrogenrensing som er forslaget i direktivet for øyeblikket. Når det gjelder det fremtidige kravet knyttet til rensing av mikroforurensinger (kvartærrensing) er det ikke tatt høyde for dette i nåværende kalkyle og budsjettramme. 

I forslaget til nytt avløpsdirektiv er det krav til at minst 80 % av kostnadene knyttet til investering i og drift av rensetrinn for mikroforurensninger skal dekkes av produsentene 

av de regulerte stoffene, slik at kostnadene som vil påføres MOVAR og abonnentene er kun 20 % av totalen. Reguleringsplanen og designet av anlegget er best mulig tilrettelagt for rensetrinn til mikroforurensning. Det er også avsatt areal til dette i reguleringsplanen. 

Investeringer knyttet til rensing av mikroplast og fosforgjenvinning er inkludert i kostnadsrammen. I vannrensingen inngår membranseparering, hvor 99,9 % mikroplasten blir fjernet. Membranseparering anses som den beste teknologiløsningen for å fjerne mikroplast. Fosfor fjernes fra vannfasen iht. krav fra Statsforvalteren (>93 %), og fosfor skal gjenvinnes som struvitt. Struvitt er en form for mineralgjødsel som er godkjent til bruk i både konvensjonelt og økologisk landbruk. 

1. Første del: Flere av partiene i Moss kommune har «nullvekst» i kommunale avgifter som sin fanesak. I Formannskapet i Moss 01.02.2024 ble det presentert en «gebyranalyse», som viser at kommunale avgifter kan fra 2020 til 2030 stige fra kr.10.034 til nærmere 25.000 kroner. Vi antar at denne vil stige ytterligere i årene etter 2030. Vi registrerer at det er avløpssiden som er den største kostnadsfaktoren. Hva er den beste måten å få ned kostnadene spesielt på avløpssiden?
   Svar: I tillegg til avløpsrensingen utgjør også kommunens kostnader med transportsystem for avløp en vesentlig andel av VA-gebyrene. VA-avd. i Moss kommune kan svare bedre enn oss for sitt område. Selv om Moss kommune har jobbet godt i mange år med å redusere fremmedvanns-innlekking og separere overvann fra spillvann, er det fortsatt et betydelig potensial for å redusere mengden tilført avløpsvann til renseanleggene. Ved nedbør øker mengden avløpsvann fra eierkommunene betraktelig, noe som i tillegg til miljømessige konsekvenser medfører kostnader både ved overføring av avløpsvann og i renseanleggene. Noe overvannstilførsel og grunnvannsinnlekking vil alltid forekomme, men man søker å oppnå et bærekraftig kompromiss. Ved å gjennomføre et langsiktig arbeid for å redusere tilført vannmengde til renseanlegg, vil renseanlegget kunne ha tilstrekkelig kapasitet mye lenger enn 2060 som planlagt, og fremtidige investeringer vil dermed utsettes eller unngås helt. Kildeseparering av toalettvann er et annet tiltak som vil redusere stofftilførsel til renseanlegget, og som kan bli aktuelt i fremtiden. For avløpsrensingen vil det være mye usikkerhet knyttet til eksterne faktorer som vil styre utviklingen av inntekter og kostnader som legges til grunn for VA-gebyrene, som befolkningsøkning, industritilknytning, myndighetskrav, lover og forskrifter, strømpriser, klimakvoter, markedssituasjon, tilbud/etterspørsel etter både innsatsmidler til rensing og våre produkter. De ventede revisjoner av EUs avløpsdirektiv, forurensningsforskrift og gjødselregelverk vil i nær fremtid sette klare rammer for vår aktivitet, noe det foreløpig ser ut til at har klart å ta høyde for. Generelt arbeider MOVAR kontinuerlig med forbedring og effektivisering av våre tjenester, for å bidra til lavere VA-gebyrer. Her nevnes i stikkordsform: Fokus på effektiv og bærekraftig drift over livsløpet spesielt ved valg av renseteknologi, energieffektivisering, omlegging til moderne og mer kostnadseffektiv teknologi, redusere kjemikalieforbruk og andre innsatsmidler, bruke kunstig intelligens (AI) spesielt mtp. to sistnevnte punkt, salg av biprodukter, produsere egen elektrisitet fra biogass og solceller, planlegge robust men nøysomt, utsette investering i avansert slambehandling og mikroforurensninger, og ikke minst preventivt vedlikehold. 

1. . Andre del: Er det mulig å kommersialisere «avfallet» fra rensing for å kunne se på inntektsmuligheter, Vi evn. dette medføre en ytterligere utbygging? 

Svar: Det er allerede inkludert areal og kostnader for et avansert slambehandlingsanlegg med pyrolyse, og medfører ikke behov for økt areal. Kommersialisering er absolutt mulig, men dette vil være opp til eierne av MOVAR IKS å beslutte, se forøvrig svar på spm. 8 og 9. 

3. Vil den fremlagte opptrappingsplan for kommunale gebyrer, gitt i «gebyranalysen» presentert i formannskapet 1. mars 2024, holde mål, eller kan vi forvente en ytterligere økning før 2030 eller etter 2030. Hvor stor prosentvis økning regner MOVAR med at en normal husholdning vil få i et 10, 20 og 30 års perspektiv?
Svar: Administrasjonen i MOVAR har gitt innspill til administrasjonen i Moss kommune som har utført nevnte gebyranalyse. MOVAR er dessverre ikke kjent med innholdet i eller hvordan denne analysen er utført. Dette spørsmålet må derfor besvares av administrasjonen i Moss kommune som har utført gebyranalysen. 

Det er ikke MOVAR som beregner eller bestemmer VA-gebyret i de ulike eierkommunene. Hvert år gir MOVAR imidlertid innspill til kommunene i forbindelse med kommunenes budsjettarbeid som er grunnlag for kommunenes justering av VA-gebyr. 

1. Moss kommune har flere ganger etterspurt hva den faktiske gebyrøkingen vil bli per husstand, men har kun fått som svar en beregnet kostnad for et gjennomsnitt forbruk per husstand satt til 120. Vi ønsker en oversikt over økningen i kommunale avgifter for de boligene, som har et større forbruk enn 120. Og ikke minst for alle økningen for næringsbygg og større bedrifter, da dette er avgjørende for den videre veksten i vår kommune. 

Svar: Det vises til svar på forrige spørsmål. 

1. I Fredrikstad Blad 02.02.2024 kunne en lese at bygging av Frevars nye nitrogenrenseanlegg, kalt FARA, har steget i kostnader fra 1600 mill. kroner til 2300 mill. kroner på bare få måneder. Dette er en sprekk på 45%, Frevar opererte med begrepet LC50, som innebærer at det bare var 50% sannsynlig at det nye anslaget på 2300 mill. kroner vil stemme. Hva er MOVARs LC i %? Kan en påregne et påslag i prisen på omlag 1000 mill. kroner på grunn av LC50? 

Svar: MOVAR kjenner ikke til terminologien LC50 i denne sammenheng. Etter det vi kjenner til styres prosjektet til FREVAR etter P50 og vi antar derfor at det er det som menes i spørsmålet. MOVARs prosjekt styres imidlertid etter P85 som betyr at det anses som 85% sannsynlig at den faktiske prosjektkostnaden ikke vil overstige denne budsjettrammen. 

Med andre ord er det derfor kun 15% sannsynlighet for at MOVAR vil overskride sin budsjettramme. Prosjektkostnaden for utvidelse av Fuglevik renseanlegg er basert på prisnivå juni 2022 uten økning pga. inflasjon. 

1. Kan en forvente en prisøkning på renseanlegget grunnet økt rensegraden på nitrogen fra 70% til 85%? 

Svar: Renseanlegget dimensjoneres for å kunne klare 85 % fjerning av nitrogen, dvs. kostnadsrammen inkluderer dette allerede. I EU har både parlamentet og rådet vedtatt et forslag til nytt avløpsdirektiv hvor minstekravet til nitrogenrensing er satt til 80%. Direktivet, og derav nytt minstekrav til nitrogenrensing, er forventet formelt vedtatt i EU i oktober/november 2024. Hvorvidt det vil stilles strengere krav i Norge enn minimumskravet i EU er uvisst. Renseanlegget på Fuglevik er dimensjonert for at man skal klare 80 % kravet uten tilsetting av ekstern karbonkilde (f.eks. metanol). Avløpsvannets sammensetning er imidlertid slik at man ikke vil klare 85 % uten tilsats av ekstern karbonkilde. Dvs. dersom forurensningsmyndighetene i Norge setter krav til 85 % fjerning av nitrogen, må dette tilsettes og dette driver opp driftskostnadene. 

I denne forbindelse må det understrekes at avløpsvannets sammensetning i Mosseregionen er av uvanlig god kvalitet mhp. nitrogenfjerning, og det er få andre lokasjoner i Norge som vil kunne klare 80 % reduksjon uten kjemikalietilsetning. Eksempelvis tilsettes det mye ekstern karbonkilde ved alle eksisterende nitrogenfjerningsanlegg i Norge som f.eks. VEAS, og det allerede ved et krav på 70 %. Det samme vil bli tilfellet ved et felles anlegg i Vestfold, da de også har mindre gunstig sammensetning i avløpsvannet enn hva tilfellet er hos MOVAR. Forbruk av ekstern karbonkilde gir vesentlig høyere klimagassutslipp, og økte driftskostnader. 

1. VEAS (Norges største renseanlegg) bruker 5,6 GWh i netto energiforbruk. Vil en utvidelse av anlegget på Fuglevik medføre en vesentlig økning av elektrisk strøm? Er fremføring av energi planlagt til Fuglevik og innregnet i kostnaden? 

Svar: Å fjerne nitrogen fra avløpsvannet skjer ved bruk av biologisk rensing, i en kombinasjon av det vi kaller for aerobe (med tilgang til luft) og anoksiske (uten tilgang på luft) prosesser. Den aerobe biologisk rensning kreve tilsats av luft (oksygen) til mikroorganismene som skal gjøre jobben, mens i den anoksiske delen kreves omrøring. Begge prosesser krever elektrisk energi. Dagens anlegg på Fuglevik har ikke biologisk vannbehandling, og dermed vil forbruk av elektrisk energi øke. 

Det er gjennomført studier og besluttet tiltak for å produsere så mye energi lokalt på anlegget som det er vurdert bærekraftsmessig forsvarlig. Et viktig moment i dette er optimal utnyttelse av avløpsvannet som ressurs. Det har resultert i at følgende energiproduksjon er planlagt og inngår i kostnadsrammen: i) elektrisk energi og varme fra biogass ii) elektrisk energi fra solcelleanlegg på tak av både eksisterende og nye bygninger, iii) varme fra varmepumpe med renset avløpsvann som energikilde, samt iv) varmegjenvinning fra blåseluften som forsyner de biologiske rensetrinnene. I tillegg til dette inngår også energiutnyttelse fra videregående slambehandling, hvor det i kostnadsrammen er inkludert pyrolyse av slammet. Avhengig av løsning vil pyrolyse kunne bidra med både termisk- (varme) og elektrisk energi. 

Det planlegges for en ny trafo inne på renseanlegget. Det er netteier Elvia som står for fremføring av kabler og levering av trafo. For dette betales et anleggsbidrag til Elvia, og dette er inkludert i prosjektets kostnadsramme. 

1. VEAS hadde i 2022 totale salgsinntekter på 423,9 mill. kroner, hvorav 344 mill. kroner i totale salgsinntekter fra eierkommunene. Hva beregnes fremtidige salgsinntekter for Fuglevikanlegget til? 

Svar: MOVAR er kjent med at VEAS oppgraderer sin biogassproduksjon og selger denne som drivstoff. Det er også en strategi MOVAR kan velge. Vi mener imidlertid det er mest fordelaktig for oss å nyttiggjøre oss av biogassen lokalt på anlegget i en gassturbin. På den måten blir vi selvforsynt med varme og vi kan klare oss med mindre innkjøp av strøm fra strømleverandøren. Ved slike vurderinger tar vi med i betraktning hvordan dette slår ut på totalregnskapet for selskapet. VEAS vurderinger på dette området kjenner vi ikke. 

I MOVAR ser vi for oss å kunne få inntekter fra fosforgjenvinning gjennom struvittproduksjon og at også biokull og evt. andre produkter i fremtiden vil kunne bli noe MOVAR kan få betalt for. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå hvor store salgsinntekter slike produkter vil kunne gi. Det er viktig å merke seg at det også er knyttet store utgifter til investering og produksjon for å få frem slike produkter. 

1. VEAS har sagt at de skal rense avløp for alle sine husstander gratis fra 2040, gjennom å utvikle renseprodukter med høyest mulig kvalitet og salgsverdi. Kan vi forvente en slik satsing på sirkulærøkonomiske løsninger for MOVARs kunder i fremtiden? 

Svar: Å klare og rense avløpsvann gratis er svært ambisiøst. Etter det vi kjenner til så står det i VEAS sin strategiplan at: ”Fra selvkost til inntekt betyr at Veas i 2040 er netto verdiskapende. Vi skal sørge for at verdien av avløpsressursene realiseres, til beste for innbyggerne og Veas’ eiere. Tilståtte ressurser skal forvaltes effektivt.” Det betyr altså ikke bare penger. 

Satsing på bærekraft og sirkulærøkonomiske løsninger er nedfelt i MOVARs strategiske plan. Dette har derfor vært med oss hele veien i arbeidet med utvidelsen av Fuglevik RA. 

Noen eksempler: 

-Ved vår satsning på biologisk fosforrensing vil vårt bioslam bli attraktivt for landbruket fordi fosforet blir gjenbrukt og mer plantetilgjengelig enn ved bruk av kjemisk felling. 

-Biogassproduksjon som gir oss egenprodusert strøm og varme 

-Gjenbruk av renset avløpsvann internt i renseanlegget som reduserer bruk av drikkevann 

-Gjenvinning av fosfor som struvitt. Struvitt er en form for mineralgjødsel som er godkjent til bruk i både konvensjonelt og økologisk landbruk. 

-Bruk av sjøvann fremfor innkjøp av magnesiumklorid til struvittproduksjon 

-Biokull (karbonfangst og lagring eller som tilsatsmidler i produkter (asfalt), gjenbruk i anlegget (ved omdannelse til aktivt kull). Det pågår også forskningsforsøk i samarbeid med COWI og Hæhre Entreprenør for å benytte biokull som tilslag i sprøytebetong som erstatning for flyveaske. 

-Varmepumpe på renset avløpsvann 

-Gjenvinning av varme fra luft benyttet til biologiske rensetrinn 

-Solcellepanel på nye og eksisterende tak for strømproduksjon 

Når vi omsetter vår egen biogass til strøm og varme, oppstår også CO2 som et restprodukt, som i framtiden kan bli en ressurs. 

Dette kan være aktuelt som å lede til drivhus i nærheten, eller hente ut i småskala karbonfangstanlegg til flytende CO2 hvis det viser seg å være bærekraftig. Allerede i 2017 fikk vi i samarbeid med FREVAR utarbeidet to rapporter om Fremtidens avløpsbehandling av hhv. Envidan og Sintef. Rapporten fra Envidan omtaler enkelte renseanlegg i Nederland som henter ut cellulosefibre som det er mye av i avløpsvannet, men at anvendelsesmetoder ikke var teknisk modne. Videre ”Der udføres også en lang række undersøgelser som beskæftiger sig med udvinding af metaller i spildevandet og mulighed for produktion af højværdi produkter, såsom plastik, alger, alginat, proteiner etc. Teknologier hertil er dog ikke tilgængelige eller ikke på nuværende tidspunkt rentable.” For anlegget som skal bygges, er vi begrenset til den teknologi som allerede finnes på markedet. MOVAR arbeider etter en tredelt bunnlinje, og vektlegge de økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige bunnlinjene. Det er da naturlig at enkelte tiltak som har positiv miljømessig verdi, ikke gjennomføres fordi det har større negativ effekt økonomisk eller samfunnsmessig. Det viser seg også at enkelte tiltak som viser seg positivt på noen miljøfaktor slår negativt ut på andre miljøfaktorer. Det er altså en overordnet vurdering som ligger til grunn for våre investeringer, iht. både vår forrige og vår nåværende strategiske plan. 

1. I hvilken grad har avdelingen for i Moss kommune fått tatt del utformingen av de ulike delplanene som MOVAR har utarbeidet for prosjektet på Fuglevik? Hvem har deltatt, og i hvilken grad er planene tilpasset kommunens nye Naturmangfoldsplan, forvaltningsplan for Rygge UKL, forskrift for vern av Værne kloster landskapsvernområder og Klosteralléen biotopvernområde i Moss kommune?
   Svar: Det er planavdelingen, og saksbehandler til planen, som har ansvaret for å inkludere kommunens avdelinger, slik at de kan komme med innspill til planarbeidet. De har også mottatt varsel i forbindelse med oppstart, og utkast til plan i forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Begge gangene har de hatt mulighet til å komme med innspill. Naturmangfoldsplanen ble vedtatt 29. februar 2024, etter komplett planforslag var levert. Den er derfor ikke en del av planarbeidet. Naturmangfold er konsekvensutredet som del av planarbeidet. I denne rapporten er forholdet til kulturlandskapet, landskapsvernområdet og biotopvernområdet ivaretatt. Viser til planens vedlegg A1: 70-RAP-03 Konsekvensutredning naturmangfold. 
2. Det er identifisert svartorsumpskog inne på området på Fuglevik, som er vurdert som en sårbar (VU) art i Rødlisten. Husebyskogen naturreservat, som ligger noen hundre meter fra renseanlegget, ble i 2013 etablert med det strengeste vernet, med denne begrunnelsen: «Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik sumpskog med variert treslag-sammensetning, og overgangssonene mot tørrere skogtyper. Lokaliteten representerer en sjelden og sårbar naturtype og er en rest av en tidligere vanlig naturtype på marin leire i ytre deler av fylket. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.» Dette gjelder også for svartorsumpskog, og bør av den grunn ikke fjernes. Hvordan vil svartorsumpskog bli påvirket av prosjektet? Svar: Svartorsumpskog blir påvirket av tiltaket innenfor flere delområdet i henhold til konsekvensutredning av naturmangfold. Viser til planens vedlegg A1: 70-RAP-03 Konsekvensutredning naturmangfold. 

Det er som del av planarbeidet vurdert om det er mulig å legge til rette for reetablering eller gjennomføring av andre tiltak som kompensasjon for tapt natur. Det følger av bestemmelsene til planen at før det utstedes ferdigattest skal tiltak for å forbedre det biologiske mangfoldet iht. miljøoppfølgingsplan være igangsatt. Et forslag er å etablere en salamanderbiotop. Viser til planens vedlegg A21: 70-RAP-15 Etablering av salamanderbiotop. 

Husebyskogen ligger ikke innenfor influensområdet, og anses ikke som berørt av tiltaket. 

1. Det er ifm planene for utvidelse av renseanlegget på Fuglevik kun vist til en rødlistet art som vil bli truet ved utbygging av renseanlegget – svartorsumpskog. I henhold til Miljødirektoratets artsdatabank er det minst 30 rødlistede arter rundt anlegget som kan eller vil bli truet ved en utvidelse av Fuglevik renseanlegg. De fleste av disse tilhører kategorien «sårbar» (VU), «sterkt truet» (EN) og «kritisk truet» (CR) arter. Mye av årsaken til at Værne kloster landskapsvernområde ble etablert er nettopp hensynet til de «rødlistede artene». Hvorfor er ikke disse artene vist til i utredningen? Svar: I kapittel 5 (dagens situasjon) i konsekvensutredning av naturmangfold, blir rødlista arter i området beskrevet. I kapittel 6, som omhandler konsekvensene av tiltaket, ligger landskapsvernområdet under delområde 1. Delområde 1 er verdisatt til svært stor verdi. Blant annet fordi det er funksjonsområde til en kritisk truet art. Viser til planens vedlegg A1: 70-RAP-03 Konsekvensutredning naturmangfold. 

1. Foreligger det en analyse av hvordan klimagassutslippene i forbindelse med nitrogenrensing vil påvirke klimaplanen i Moss kommune? 

Svar: Klimaplanen til Moss kommune er en del av kommunale planer og føringer for reguleringsplanen, og er omtalt i planbeskrivelsen. 

Klimagassutslipp for Fuglevik renseanlegg er beregnet. Klimagassutslipp har vært et helt sentralt kriterium for valg av renseløsninger på Fuglevik RA. Det er for eksempel besluttet å bruke biologisk fosforfjerning (BIO-P). Andre anlegg, som for eksempel VEAS, har fosforfjerning ved kun kjemisk felling, noe som har langt høyere klimagassutslipp. I figuren nedenfor vises klimagassutslipp (tonn CO₂-ekv) fra bygging og drift av avløpsrenseanlegg m/nitrogenrensing gjennom anleggets levetid. Som figuren viser er det meget stor forskjell, hvor et anlegg basert på kjemisk felling («KJEMISK-P» – som f.eks. VEAS) har om lag 50 % høyere klimagassutslipp enn den teknologien som MOVAR har valgt (BIO-P). Et annet eksempel som reduserer klimagassutslippet, er at anlegget er dimensjonert for å klare 80 % nitrogenfjerning uten tilsetting av ekstern karbonkilde. 

Et annet viktig klimagrep som er gjort ved utvidelsen av Fuglevik RA er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Her blir 3600 m² bygningsmasse gjenbrukt, med svært lavt klimafotavtrykk. 

1. Klima- og miljødepartementet varslet i fjor omfattende innstramninger og skjerpede restriksjoner på bruk av slam. Nye forskrifter er ventet i løpet av 2024. Selv om ny gjødselforskrift ikke er klar ennå, er enkelte ting kjent: I dag kan det spres to tonn tørrstoff fra avløpsslam per dekar i landbruksområder det det dyrkes korn. (Som kjent er det ikke tillatt å spre på jorder til grønnsaksproduksjon). Dette vil bli halvert til ett tonn per dekar. Dessuten vil det settes en grense for hvor mye fosfor jorda kan inneholde, der spredning foregår. Samtidig er det varslet at tidsrommet bøndene kan spre slam, vil bli begrenset. Det blir mer slam, færre arealer og kortere tidsrom for spredning. Hvordan påvirker dette slambehandling på Fuglevik? 

Svar: MOVAR er godt kjent med både eksisterende regelverk (gjødselvareforskriften), og hva som er forventet i det nye regelverket. Redusert spredeareal pga. fosforbegrensning, kombinert med kortere tidsrom for når spredning tillates, setter skjerpede krav til slambehandlingen ved Fuglevik RA. Derfor har også MOVAR valgt løsninger som reduserer slamproduksjonen ved anlegget, ved at videregående slambehandling skal ha som målsetning å bryte ned så mye av det organiske stoffet som mulig. Ved siden av at dette øker energigjenvinningen i form av varmeproduksjon og produksjon av elektrisk energi, gir dette også produktminimering og mulighet for karbonbinding. 

I tillegg skal MOVAR gjenvinne fosfor fra slammet, noe som også medfører at slammet vil ha et betydelig lavere fosforinnhold enn tidligere slam produsert ved Fuglevik og Kambo renseanlegg, og vil derfor bli lettere å avsette. Selv om fosforinnholdet i slammet er lavere, vil det gjenstående fosforet også være mer plantetilgjengelig fordi det ikke anvendes fellingskjemikalier med jern eller aluminium. Den fremtidige slambehandlingen ved Fuglevik vil være «state of the art» når det gjelder slambehandling, og det nye regelverket for gjødselvarer vil bli godt ivaretatt. 

15. Ikke bare skal renseanleggene moderniseres for nitrogenrensing og anlegg for slambehandling etableres, men det må avklares ny bruk, nye produkter og nye markeder å sende bearbeidet slam til. Hvor planlegger MOVAR å anlegge sitt slambehandlingsanlegg og når planlegger MOVAR å starte på arbeidet med å finne ny bruk, nye produkter og nye markeder å sende bearbeidet slam til? Svar: 

Som det kommer frem av øvrige svar, og forprosjekt vedlagt plansaken, vil et fullverdig slambehandlingsanlegg forbli en integrert del av renseanlegget. Slambehandlingen vil være sentral i mange sirkulære sløyfer internt på anlegget, og tett knyttet til de tekniske løsninger for renseteknologi for avløpsvann. Mye av slambehandlingsanlegget gjenbrukes, noe erstattes, mens noe bygges nytt av hensyn til kapasitet. 

1. Det er fastsatt at det skal være vegetasjonsskjerming inn mot landskapsvernområdet rundt MOVARs anlegg på Fuglevik. I henhold til Naturmangfoldloven § 49, Bestemmelser om utenforliggende virksomhet, kan det medføre skade inn i et verneområde. Vil Vegetasjonsskjermingen kunne ivaretas ifbm. Bygging på Fuglevik? 

Svar: Ja, det er regulert areal til vegetasjonsskjerm rundt hele anlegget. Viser her til plankart R01, planens bestemmelser § 3.2 og planbeskrivelsen kap. 6.7. 

Felter merket med #3 og #4 i plankartet, er avsatt til midlertidig bygge- og anleggstiltak. Her vil vegetasjon bli fjernet. Rekkefølgebestemmelsene til planen legger opp til at det skal revegeteres før det gis ferdigattest, og det skal utarbeides en skjøtselsplan for vegetasjonsskjermen før det gis rammetillatelse. Viser her til planens reguleringsbestemmelser § 6.1 og 6.4. 

Når utvidelsen av anlegget er ferdig, er det ikke forhold ved drift som vil bidra til forhold som medfører skader på vegetasjonsskjermen eller verneområdet. 

17. Vann er en fremtidig ressurskilde. Det er gitt signaler om at pålegg om gjenbruk av renset avløpsvann kan komme. Er dette ivaretatt i forbindelse med planelgging av fremtidig renseanlegg? Svar: Ja, vannet skal brukes på nytt internt i prosessanlegget. Dette vil føre til en besparelse på 262.000 m³ drikkevann pr år. Ytterligere gjenbruk er diskutert, men det er pr. i dag ingen konkrete planer. Det kan imidlertid ganske lett bli realisert pga prosessløsningen som er valgt med bruk av membraner. Når fremtidig kvartærrensetrinn kommer på plass vil sannsynligvis vannet også være desinfisert, noe som muliggjør flere bruksområder. 

Mulige fremtidige bruksområder kan feks være lokalt i landbruket og i drivhusanlegg (vanning). 

Denne våren skriver to mastergradsstudenter fra NMBU oppgave på dette temaet. De bruker Fuglevik RA som case og får også bistand fra MOVAR underveis. 

1. Slik vi forstår det er Fuglevik anlegget planlagt til 11.000 kvm. Hvor stort vil anlegget være inkludert slamanlegg, rensing av mikroplast, medisinrester og industriavrenning? Vil det komme ekstra kostnader i forbindelse med etablering av dette? 

Svar: Reguleringsplanen tillater maksimal BYA (Bebygd areal) på 12 000 m² inklusiv parkering, ref Reguleringsbestemmelser § 3.1. Det er avsatt 500 m² til parkering som gir et resterende areal på 11 500 m² til bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken 

Arealet på 11 500 m² inkluderer alle rensetrinn for vann- og slambehandling. Dette inkluderer rensing av mikroplast, medisinrester (mikroforurensninger) og tilførsel fra industri i vannbehandlingen. For slambehandling inkluderer dette også videregående behandling for maksimal nedbrytning av organisk stoff, samt gjenvinning av fosfor. 

Alle behandlingstrinn er inkludert i kostnadsrammen, med unntak av separate behandlingstrinn for reduksjon av mikroforurensninger (kvartærrensing, som også inkluderer rensing av herunder medisinrester). Fremtidig krav til rensing av mikroforurensinger ble kjent i oktober 2022. Kravet var derfor ikke kjent på tidspunktet hvor kostnadsrammen ble utarbeidet. Omfanget av de aktuelle stoffene som er listet opp i forslag til revidert avløpsdirektiv har endret seg under saksgangen i EU. Ulike stoffer krever ulik behandling, noe som har resultert i store usikkerheter knyttet til teknologivalg. Hvorvidt stoffene kan fjernes integrert i det øvrige anlegget eller krever eget trinn, vil avhenge av hvilke stoffer det endelige direktivet setter krav til, samt hvor godt de aktuelle teknologiene er utviklet på det tidspunktet rensetrinnet skal detaljprosjekteres. Det er satt av 500 m² i arealplanen, som kan oppfattes som et «worst case»-scenario ut ifra de stoffene som så langt er foreslått. 

I forslaget til nytt avløpsdirektiv er det krav til at minst 80 % av kostnadene knyttet til investering i og drift av rensetrinn for mikroforurensninger skal dekkes av produsentene av de regulerte stoffene, slik at kostnadene som vil påføres MOVAR og abonnentene er kun 20 % av totalen. 

19. Man var bekymret for situasjonen i landskapsvernområdet med trafikkbelastningen slik den var i 2013/2014. I forbindelse med de trafikale forholdene under anleggsfasen har MOVAR oppgitt at trafikkøkningen i området vil bli på 10% og at det er vurdert at dette ikke vil innebære en vesentlig negativ påvirkning på naturmangfoldet. (Det forventes 30 personbiler knyttet til anleggsarbeidene og opp til 30 tunge kjøretøy i døgnet, på det nærmeste veinettet). Er dette fremdeles riktige tall, og hvordan vil belastningen bli ved ferdig renseanlegg mtp. Septikbiler? Vil det legges opp til løsninger som sikrer at to tunge kjøretøy ikke skal møtes i alléene og slik kan risikere å skade dem? Svar: Trafikkforholdene i Klosteralleen er utredet i egen rapport, viser her til planens vedlegg A20: 70-NOT-11 Trafikk i Klosteralleen. Notatet er oppsummert i planbeskrivelsens kap. 8.6. Det er ønskelig å gjøre det man kan for å ivareta Klosteralleen i byggeperioden. Bestemmelsene legger opp til at tiltak for å ivareta vernebestemmelsene skal være inkludert i miljøoppfølgingsplan. I reguleringsfasen vil dette si at det settes krav om å søke om tiltak. Søknaden skal være sendt til Statsforvalter før det kan gis rammetillatelse, jf. bestemmelsene § 6.1, siste kulepunkt. 

For å bedre fremkommeligheten i anleggsperioden har COWI lagt frem et forslag om å etablere møteplasser langs trealleen. Det forutsettes at biotopvernområdet og eiketrerekker hensyntas tilstrekkelig. 

Det er gjennomført befaring med sertifisert arborist og vegingeniør for å bestemme mulige plasseringer for møteplasser. Det er identifisert to lokasjoner hvor det er tilstrekkelig avstand mellom trær, og hvor det kan fylles opp med masser i veikanten for en utvidelse av veibanen. 

Det er COWI sin vurdering at dette tiltaket ikke vil skade trær eller røtter. Før oppstart av anleggsarbeidene vil det sendes inn en søknad til Statsforvalter om tillatelse til å etablere møteplasser. 

Trafikk i anleggsfasen er forventer å utgjøre i snitt ca. 30 personbiler (knyttet til anleggsarbeidere) og ca. 30 tunge kjøretøy i døgnet, på det nærmeste vegnettet, men dette vil variere på ulike dager i anleggsperioden. 

Ved ferdigstilt utvidelse av dagens renseanlegg forventes det å bli generere svært lite ny trafikk i området. På et tidligere stadium var det planlagt mottak av septik og tørrslam på Fuglevik som ville vært med å genere en del mer tungtrafikk til/fra anlegget. Dette ble tatt ut av prosjektet for å minimere fremtidig trafikk samt lukt og støy. 

Tungtrafikken til- og fra anlegget vil ikke øke fra dagens nivå. Viser til planens vedlegg A12: 70-NOT-05 Trafikk 

20. Det er viktig å understreke at Klosterveien er trukket frem som et dimensjonerende eksempel på lokal vei med eksisterende verdifull tre-rekke. Den er endog av den helt sjeldne slaget, med dobbel allé rekke på hver side av veien. Klosteralléen er kun 5 meter og 10 centimeter, som betyr at den er svært trang til å være fylkesvei. Det er hevdet at det må lages møteplasser langs denne delen av adkomstveien. Hvor er de tenkt anlagt, uten at de vil skade trærne eller deres røtter? 

Svar: Det henvises til svar på spørsmål 19. 

1. Er vurderingen fortsatt at miljøet langs Klosteralléen biotopvernområde ikke vil ta skade av den økte biltrafikken til og fra renesanlegget? Svar: Det henvises til svar på spørsmål 19. 

1. Langs Klosteralléen er det etablert et biotopvernområde hvor formålet er å ta vare på et voksested for den truede plantearten kammarimjelle. Her kan MOVAR ikke endre de naturgitte produksjonsforholdene eller forringe plantenes livsmiljø. I henhold til naturmangfoldloven må det gjennomføres skadereduserende tiltak for å sikre vern av den sjeldne biotopen og de vernede hule-eikene langs alléen. Er det gjort noen betraktninger rundt dette i prosjektet? Svar: Det henvises til svar på spørsmål 19, samt at en utvidelse av renseanlegget på Fuglevik ikke vil endre de naturgitte produksjonsforholdene eller forringe plantens livsmiljø (Kammarimjelle). Viser til planens vedlegg A20: 70-NOT-11 Trafikk i Klosteralleen 

1. Er det gjort vurderinger rundt om området på Fuglevik også er dimensjonert for eventuelle videre utbygginger som kan komme i fremtiden? 

Svar: Vi er usikre på hva spørsmålsstiller viser til med begrepet «eventuelle videre utbygginger». Tenker man på i) ytterligere utbygging av avløpsrensekapasiteten, ii) lokale utbygginger i Fuglevik området, for eksempel nye boligfelt i området, eller iii) at det vil komme nye forskriftskrav som kan kreve utbygging utover det som er planlagt i dag? Vi besvarer alle alternativene nedenfor. 

i) Det renseanlegget som er under planlegging er svært fleksibelt og kan med tilpasninger øke kapasiteten ytterligere innenfor samme bygningsmasse. Tidshorisont for den forestående utbygging er ca. år 2060. Frem til da er det forventet en belastningsøkning på ca. 50 %. 

Den planlagte prosessløsningen på Fuglevik er fleksibel, på den måten at den på senere tidspunkt relativt enkelt kan bygges om, og legges om driftsmessig, for å øke kapasiteten. Effekten blir at man fjerner fosfor hovedsakelig før biologien, og man kan utnytte de anaerobe trinnene til nitrogenfjerning. Samlet anslås det at dette vil kunne øke levetiden innenfor samme bygningsmasse med ytterligere 30 år. 

Et annet moment som kan vurderes er å utnytte arealene på Kambo for enten for-rensing eller full rensing der. Tilførselen fra Kambo utgjør ca. 1/3 av den samlede belastningen. Det forutsettes at utslippet må føres til Fuglevik og ikke slippes til Mossesundet. Dette tiltaket kan forlenge levetiden på Fuglevik med om lag 40 år. 

Samlet betyr det at man kan forvente at anlegget på Fuglevik kan behandle avløpsvannet i Mosseregionen godt inn i neste århundre, med dagens teknologi. I tillegg må man kunne forvente at teknologiutvikling også sannsynligvis vil gi ytterligere år innenfor samme areal. 

ii) Som beskrevet i pkt. i) ovenfor er det planlagt at belastningen til Fuglevik RA vil kunne øke med ca 50 % frem til år 2060. Det er ikke vurdert hvor denne økningen kommer, men den inkluderer eventuelle lokale utbygginger i området rundt Fuglevik. 

iii) Fuglevik renseanlegg er planlagt for å kunne imøtekomme alle varslede fremtidige krav til vannbehandling og slambehandling. Prosjektet har fulgt prosessen med nytt avløpsdirektiv i EU, og tatt høyde for alle nye foreslåtte krav til vannrenseprosesser i direktivforslaget, som økt rensegrad til nitrogen og krav til fjerning av mikroforurensninger. I tillegg har prosjektet ivaretatt intensjoner i direktivforslaget (ikke krav, men varsel om at krav kan komme på et senere tidspunkt) om gjenvinning av fosfor fra avløpsvannet. Prosjektet har hensyntatt at ny gjødselvareforskrift er under utarbeidelse, og har planlagt et slambehandlingsanlegg som vil tilfredsstille kravene i dagens forskrift, og som kan utvides med videregående slambehandling når dette blir aktuelt. Utvidelse av videregående slambehandling vil skje innenfor de 11500 m² som renseanlegget er planlagt for. 

1. Slik vi forstår det er det i 2023 utvidet planområdet. Denne utvidelsen berørte Værne kloster landskapsvernområde. Er Statsforvalteren bedt om uttalelse i forbindelse med dette? Svar: Utvidelsen av planområdet ble varslet 8.februar 2023. Utvidelsen var en del av planen da den ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn fra 23.3.23-12.5.23. Statsforvalteren hadde mulighet til å uttale seg i begge disse rundene, noe de også har gjort. 

Fordi denne utvidelsen ligger innenfor landskapsvernområdet er det verneforskriftens bestemmelser som gjelder. Utvidelsen er derfor båndlagt med sone: Båndlegging etter lov om naturvern. Viser her til plankart R01 og bestemmelse § 4.3. Hensikten med utvidelsen er å sikre best mulig skjerming av renseanlegget. Ingen ting skal eller kan bygges i dette området. 

1. Det har vært trukket frem fra NIVA at å slippe ut på dypest mulig grunn er viktig for å kunne bedre oksygentilstanden på dyp der det ofte ellers er dårlig oksygentilstand. Har det vært gjort vurderinger på om man kan slippe ut på større dyp enn planlagt på Fuglevik? Svar: Utslippspunkt for renset avløpsvann er planlagt omtrent som i dag, på 50 m dyp ca. ½ km fra land. Et dypere utslippspunkt tjener ingen hensikt i dette området. I motsetning til lukkede terskelfjorder som Frierfjorden, Iddefjorden, Indre Oslofjord og Hunnebunn er det god strømningshastighet og høyt oksygeninnhold i dypvannet i de åpne havområdene slik som utenfor Fuglevik. Dette bekreftes av våre resipientundersøkelser, som har blitt langt mer omfattende fra og med 2021. Oksygeninnholdet i bunnvannet er målt i den mest kritiske perioden fra mai-desember og tilsvarte svært god – til god tilstand (minimum 3,57 ml/l målt i oktober 2023). Renset avløpsvann blandes inn i dypvannet og påvirker heller ikke badevannskvaliteten bakterielt, viser målinger utført på 0 og 10 m dyp rett over og omkring utslippspunktet. Den valgte nye renseteknologien vil dessuten rense bakterier og virus svært mye bedre enn i dag. 

1. Er Fuglevik i stand til å rense avløp fra MOVAR frem til et Slagentangen anlegg står klart? 

Svar: Nei. Vi forstår spørsmålet slik at det forutsettes i denne sammenheng at anleggene på Kambo og Fuglevik skal bestå slik de er i dag, dvs. med kjemisk felling og sedimentering som hovedrenseprosesser, frem til nytt anlegg på Slagentangen står klart. MOVAR vil i en slik situasjon ikke være i stand til å tilfredsstille kravene i utslippstillatelsen mhp. nitrogen og organisk stoff (målt som biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) og kjemisk oksygenforbruk (KOF)). 

Siden Oslofjorden er i en svært dårlig forfatning, er forurensningsmyndighetene (både statsforvalterne og Miljødirektoratet) svært negative til enhver form for utsettelse av å innfri rensekrav. Forurensningsmyndighetenes sanksjonsmuligheter har historisk vært dagbøter, eller tvangsmulkt slik det er definert i forurensningslovens §73. Siden det vil være snakk om 6-7 år med manglende overholdelse vil det kunne bli en betydelig regning for MOVAR og eierkommunene. 

Ser man bort fra det juridiske, og økonomiske, så er det jo klart at den verste effekten av å utsette nitrogenrensingen er de økte utslippene til Oslofjorden. COWI har tidligere beregnet at de økte utslippene er ca. 250 tonn nitrogen pr. år, ca. 410 tonn BOF5 pr. år og ca. 890 tonn KOF pr. år. Dersom disse merutslippene vil pågå i 7 år vil dette gi økte utslipp på totalt 1750 tonn nitrogen, 2870 tonn BOF5 og 6230 tonn KOF. Dette er betydelige utslipp som kan unngås. 

Miljødirektoratet har i sitt brev av 13. mai 2022 videre understreket at alle tilførsler til Oslofjorden som kan føre til eutrofi må reduseres så raskt som mulig, og at dette også inkluderer organisk stoff. På bakgrunn av dette har Statsforvalteren i sitt brev til Oslofjordkommunene av den 31. Januar 2024 understreket at tilknytning til avløpsanlegg som ikke i dag oppfyller sekundærrensekravet, bidrar til en forverring av situasjonen i Oslofjorden. 

1. Når vil rensing av medisinrester og mikroplast kunne starte, og hvor mye er det anslått å kunne koste? 

Svar: Rensing av medisinrester er ikke planlagt etablert før forurensningsmyndighetene stiller krav til det. Dette er under behandling i EU, og siste forslag til revidert avløpsdirektiv som skal godkjennes senere i år går ut på en trinnvis nasjonal utbygging. Det er lagt opp til at 10 % av alle aktuelle anlegg vil få krav i 2033, deretter 30 % av anleggene i 2036, så 60 % av anleggene i 2039 og til slutt skal alle aktuelle anlegg tilfredsstille kravene innen 2045. I hvilken prioritetsrekkefølge forurensningsmyndighetene plasserer Fuglevik renseanlegg er foreløpig uvisst. 

Rensing av mikroplast starter umiddelbart når anlegget startes opp, da fjerningen i all hovedsak skjer i separasjonstrinnene, hvor sluttbehandlingen i membraner forventes å kunne gi 99,9 % reduksjon. Det skal også tillegges at mikroplast fjernes allerede i det eksiterende anlegget, hvor reduksjonen sannsynligvis ligger i størrelsesorden 85 – 90 % (ikke målt – basert på litteraturverdier). 

Som nevnt i svar til spørsmål nr 18 er det i forslaget til nytt avløpsdirektiv krav til at minst 80 % av kostnadene for rensing av mikroforurensninger skal dekkes av produsentene av de regulerte stoffene. 

1. Når kan vi vente en helhetlig strategi på gjenbruk og produktutvikling for høyest mulig gjenbruksverdi basert på renseproduktene som gjødselprodukter, biokull, biogass, renCO₂ CO2, renset vann og spillvarme? 

Svar: MOVAR har en strategisk plan som er vedtatt av styre og representantskap, og revideres hvert 4. år. For vårt arbeid med utvidelsen av Fuglevik RA er det strategisk plan for perioden 2019-2023 som har vært fundamentet for prosjektstyring. MOVARs beslutninger underveis er basert på en tredelt bunnlinje som balanserer økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige hensyn. Strategien inkluderer også en handlingsplan for vann og avløpssektoren, med hovedmål innenfor bærekraft og innovasjon som inkluderer produktutvikling og bærekraftig avsetning av avløpsslam. Det vil være et kontinuerlig arbeid for å tilpasse oss nye krav, teknologimuligheter og nye markedsområder som måtte oppstå. 

Dette er bakgrunnen for at det f.eks. ble utført en innovasjonsprosess før forprosjektet, hvor muligheter er diskutert og synliggjort. Det er bla. gjennomført en markedsundersøkelse for biokull, gjennomført pilotkjøringer av helt nye renseteknologier, og deltatt i faglige nettverk for å styrke evnen til å gjennomføre strategien. Strategien er videre konkretisert som en integrert del av prosjektarbeidet og dokumentert i en lang rekke prosjektnotater, hvor mange av disse er å anse som strategiske beslutningsgrunnlag knyttet til gjenbruk av vann, energi og restprodukter – vi nevner: 

PN4 – Bærekraftig utnyttelse av energikilder PN5 – Prioriteringer og vektlegging av parametere prosessvalg PN6 – Slamhåndtering: avsetting av sluttprodukt PN14- Dimensjoneringsgrunnlag for bruk av renset avløpsvann PN33 – Pyrolyse og biokull PN35 – Mulighetsstudie overføring av energi og CO₂ til drivhus (under utarbeidelse) 20-NOT-229 Utredning slambehandling 60-NOT-601 Energiutnyttelse Nye Fuglevik RA 

Etter hvert vil det være naturlig at det sammenstilles en helhetlig strategi som synliggjør alle sluttprodukter. 

1. Er det gjennomført samtaler med VEAS, Frogn og Nesodden for å høre deres vurderinger om nytteverdien av sjøkabler fremfor å bygge egne anlegg. 

Svar: Nei, vi kjenner ikke deres vurderinger. Frogn og Nesodden er i en helt annen situasjon enn MOVAR, og det er derfor naturlig at resultatet blir annerledes. Etter at det ble kjent at rensekrav for nitrogen skal bli innført, er det et generelt trekk i bransjen at mange kommuner og IKS vurderer samarbeid utover kommunegrensene, spesielt ved å overføre små og mellomstore renseanlegg til et større. Hvert case har imidlertid sine særegenheter økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig og må vurderes individuelt. Dette er beskrevet nærmere i bl.a. rapporten utført for tre departement «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» (Oslo Economics, COWI og Kinei), rapport bestilt av vår bransjeorganisasjon Norsk Vann «A 281 Mulige organisasjonsformer for den kommunale vann- og avløpssektoren» (Agenda Kaupang og Insam), samt rapporten bestilt av Miljødepartementet «Interkommunale samarbeid på avløpsområdet» (Menon Economics, Norconsult og Berngaard, 2024). Der den sistnevnte rapporten konkluderer med følgende: 

Generelt sett vil det være hensiktsmessig å inngå interkommunale samarbeid for kommuner som ikke allerede har inngått et interkommunalt samarbeid om fellesløsninger, kommuner som møter nye rensekrav i fremtiden og som ikke tilfredsstiller de kommende rensekravene i dag, kommuner som ligger nærme hverandre geografisk og kommuner som har behov for å styrke sine fagmiljøer (kompetanse- og/eller kapasitetsmessig). Kostnader og muligheter med overføringsledninger i sjø er også omtalt i rapport 70-RAP-16 Alternativsvurdering Fuglevik vs. Slagentangen som følger reguleringsplanen. Som vi har utredet der, har MOVAR i kraft av at de allerede er et interkommunalt samarbeid, mange av stordriftsfordelene man kan oppnå, slik at gevinsten av å inngå i et nytt samarbeid vil være forholdsvis mindre enn for en mindre kommuner som i dag står alene. 

1. Er det vurdert å endre bruken av, eller kjøpe tilleggsareal, på Solgård for å kunne legge anlegget der? Svar: Nei, å legge renseanlegget på Solgård er vurdert i rapport A18-70-RAP-13 Alternativsvurdering nytt renseanlegg, som følger reguleringsplanen. Et renseanlegg på Solgård kommer totalt sett dårlig ut sammenlignet med å gjenbruke og utvide dagens anlegg på Fuglevik. Det er derfor heller ikke vurdert å endre bruken av eller kjøpe tilleggsareal på Solgård for å kunne legge anlegget der. 

1. Hva ligger i «bærekraft» i tabellen over alternativ, når Solgård ble markert rødt? 

Svar: Dette er redegjort for i samme rapport som tabellen det henvises til, rapport A18-70-RAP-13 Alternativsvurdering nytt renseanlegg, som følger reguleringsplanen. Som nevnt der er bærekraft definert ved en bærekraftsmatrise, hvor miljø er vektet med 60 %, samfunn med 10 % og økonomi 30 %. Årsaken til at Solgård faller dårligst ut er at det er det klart mest kostbare alternativet, vil ha størst klimafotavtrykk, samt lavest mulighet for gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Solgård kommer best ut mhp. lukt og forhold til omgivelsene. I nevnte rapport er dette vist i tabell 7, hvor Solgård får en samlet score på 27 poeng, mens de øvrige alternativene har score på 38, 43 og 49 poeng