Direktør i MEF, Julie Brodtkorb tok under konferansen Vann & Miljø 2024 for seg regjeringens planer og visjoner for å gjøre anleggsbransjen mer bærekraftig. Trolig har den rød-grønne regjeringen et mål om å innfri Paris-avtalen om reduksjoner i utslipp. Men alt tyder på at regjeringa kjører motsatt vei.
Brodtkorb viste til ulike forslag om å fase ut diesel i anleggsbransjen om få år og at man skal kunne anmelde og dømme den som slipper ut eksos – etter forurensningsloven.
– Jeg har aldri møtt en entreprenør som ikke har vært enig i at vi skal redusere utslipp. Det vi reagerer på er at politikerne ikke ser ut til å ville det. Fordi de tiltakene politikerne er mer opptatt av å sette i verk, er tiltak som ikke har effekt på dette tidspunkt, sa Brodtkorb.
Hun pekte på at dersom enhver kommune skal legge ut anbud med krav om bruk av elektriske maskiner, uten å vite om dette er passende for det prosjektet det gjelder, om det er en kommune med en temperatur som faktisk gjør det mulig å benytte el-maskiner eller om det er strøm tilgjengelig, ja da fører ikke kravene til at man reduserer utslipp.
– Kravene vil da føre til sløsing med skattebetalernes penger, demotiverte entreprenører og anleggsfolk som blir vitne til at det er viktigere å drive symbolpolitikk enn å oppnå noe reelt, sa Brodtkorb.
Hun viste videre til regjeringens Grønne Bok, som kom ut i forbindelse med statsbudsjettet, der regjeringen forteller om tiltakene man skal gjøre på klima. Her står det svart på hvitt å lese at man ser for seg et forbud mot dieselmaskiner fra 2035. I tillegg vil man legge ut på høring i 2024 et forslag der kommuner skal kunne dømme entreprenører for utslipp etter forurensningsloven hvis de bruker dieselmaskiner.
– Å kriminalisere en hel bransje er altså regjeringens løsning på klimaproblemene, sa Brodtkorb, som presiserte at entreprenørene ikke er imot el-maskiner, som faktisk er svært godt egnet til de rette jobbene.
– De anleggsgartnere jeg kjenner bruker stort sett bare elverktøy, fordi oppgavene passer til det og man har få maskintimer. Men å sett likhetstegn mellom dette og at man skal forby dieselmaskiner er helt hinsides. I hvertfall når vi ser situasjonen i januar, der elektriske maskiner har liten utbredelse. Vår bransje har historisk sett alltid vært raske til å ta i bruk ny teknologi, når vi ser at teknologien løser oppgavene bedre enn dagens løsning. Etter krigen var Norge et av de første landene i verden til å ta i bruk traktorgraveren, og den ble raskt produsert flere steder i dette landet. Men entreprenører anskaffer ikke maskiner som ikke kan driftes på anlegg. Og når de har tre ganger prisen!. Det skjønner de fleste som har drevet forretning, sa Brodtkorb.
Brodtkorb viste til sist vinter da innbyggerne og politikerne i Oslo fikk erfare til de klare begrensningene som ligger i elektriske maskiner.
– Da jeg hadde en kronikk i media og viste til dette og spurte om det eneste regjeringen ønsker seg i en slik situasjon er ett eneste tiltak som ikke virker, da opplevde jeg at særlig i Oslo ble jeg ansett som en person som mente at det ikke finnes klimaendringer, noe jeg selvfølgelig ikke gjør. Men det er synd at det i vår sektor, som har 79 % offentlig oppdrag, og dersom våre oppdragsgivere forsto hvordan vi kutter utslipp, kunne fått de ganske raskt ned, sa Brodtkorb og pekte på at 2/3 av utslippene på gravejobber kommer fra materialer.
– Hvis vi kunne komme i dialog og vise at vi ikke alltid måtte gjøre jobbene slik man alltid hadde gjort, så kunne vi veldig raskt ha fått ned utslippene. Et eksempel er i større grad å bruke stedegne og lokale gjenbruksmasser og materialer. Slik viste man at man kunne halvere utslippene, sa hun.
Et godt eksempel er bygging av vei og sykkelvei. Ved å knuse lokale masser og bruke disse lokalt ville det bety langt mer for utslipp en om det sto en elektrisk gravemaskin der.
MEF stiller seg positiv til såkalte pilot prosjekter der man skal teste ut elektriske maskiner på ulike steder i landet men man er skeptisk til støtteordningene som her tilbys.
-Når vi ser at den eneste støtteordningen som finnes, fra Enova, i praksis er blitt gjort om fra en fast ordning til noe som i praksis er et lotteri, så blir man i stuss. Tidligere var det forutsigbart om kan kunne få støtte dersom man tilfredsstilte kravene. For et års tid siden mente regjeringen at man hadde kommet så langt i å få ut elmaskiner, at man kunne endre på ordningen. Nå legger man heller alle disse pengene over i ladeteknologi. I dag er systemet slik at jeg hvis man skal søke på en jobb som krever elektrisk drift må man søke, uten noe form for sikkerhet. I praksis trekker man ut en vinner! Det er ingen som tør å regne på et anbud der man er avhengig av å vinne i Lotto, understreker Brodtkorb.
I 2022 vedtok MEF i samarbeid ned LCA Norge å utvikle en klimakalkulator, som er er hendig verktøy der alle materialer og maskiner har en EPD. Her vises tydelig hvilke poster som bidrar til utslipp. Her kan man se på både prosjektering, bygging og drift. Da kan man se hvordan man ved å endre på innsatsfaktorene se hvordan utslippene blir. Nylig fikk MEF også med EBA, SVV, NV og Banenord med på å danne en allianse for å sammen videreutvikle denne kalkulatoren. Da unngår man at det blir mange ulike kalkulatorer og får heller lagt godt med ressurser i å sammen stadig videreutvikle denne.
– Da snakker vi om effektive tiltak for å få ned utslipp, sa Brodtkorb.
I denne kalkulatoren kommer det ofte fram at transport er en tung post, og det vil være mulig å få dette betydelig ned ved å regulere flere massedeponier, dette ville gi en betydelig gevinst. I virkeligheten er dette svært vanskelig å få til, på grunn av ekstremt lang saksbehandling.
– Det er ikke rart om entreprenørene mister motet, og særlig etter å ha opplevt at politikerne lover ulike tiltak, men opplever et tungrodd system. Det vi vet er at når det kommer ny teknologi vil den bli tatt i bruk, men vi jo tydelig at løsningene på klimautfordringen ligger rett foran oss . Det ligger i gjenbruk av materialer, det ligger i redusert transport, å vektlegge klimafotavtrykk når vi velger materialer, avsluttet Julie Brodtkorb.
