Titusener av kulvertrør er lagt ned i bekker for å lage kryssing for vei, jernbane og landbruk. Dessverre stopper mange av disse hindringer fiske- og faunavandringer, og skaper uønskede brudd i blågrønn infrastruktur. Dette strider med gjeldende målsettinger om naturmangfold og god økologisk tilstand i mange av vassdrag våre, og gir redusert bestand for flere fiskearter.
Nå arrangeres et seminar med målgruppe praktikere og saksbehandlere i offentlig og privat forvaltning – både teknisk og miljø, frivillige organisasjoner, studenter, entreprenører, konsulentselskaper m.fl.
Lovverket
Kunnskapen finnes. Men erfaring viser at tiltakshaver (inkl. konsulentfirma, entreprenør) ofte mangler kunnskap og kompetanse om gode løsninger, og de antar at Statsforvalteren tar ansvar for å stille nødvendige krav. Statsforvalteren forventer på sin side at tiltakshaver skaffer nødvendig kompetanse til å etterkomme generelle vilkår. Det svikter derfor i samhandlingen. I tillegg er det manglende oppfølging av entreprenør som utfører arbeidet, og nærmest fraværende kontroll om gjennomførte tiltak virkelig ivaretar fiskens vandring. I begge vassdragene burde halvkulverter vært pålagt fra Statsforvalteren.
Et eksempel er Ydseelva, der NMBU siden har 2020 gjentatte ganger påpekt ovenfor tiltakshaver Bane Nor at terskler trengs i rørkulvertene, uten at noe har skjedd. Statsforvalteren evner heller ikke å pålegge oppretting, selv om lovverket krever det. Innlegg på sosiale medier og i aviser viser at situasjonen er likedan også mange andre steder i landet.
Fiskens rett
Frie vandringsveger er i fokus i Europa. Framover blir restaurering av vandringsveier også i norske vassdrag – viktig å prioritere, gjennom en mer målrettet innsats Nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag. Særlig for langtvandrende arter som villaks, sjøørret og ål, men også for eks. amfibier og pattedyr.
På seminaret vil utfordringer og gode løsninger bli diskutert. Hvor stort og hva er egentlig problemet? Hvordan kan målsettingene nås? Hva slags type løsninger hjelper fiskevandring? Hvorfor velges det fortsatt utdaterte løsninger når infrastruktur skal krysse bekker?
Oppstykking av leveområder er en av hovedårsakene til at bestander av fisk og naturmangfold går tilbake. Seminaret markerer startskuddet for økt innsats med å kartlegge og prioritere innsatsen med å utbedre kulverter som vandringshindre for fisk, både på kommunale, fylkes- og europaveier, samt jernbane. Titusenvis av kulvertrør er lagt ned i bekker/elver for å lage kryssing for vei, jernbane og landbruk. Dessverre hindrer mange kulverter fiske- og faunavandringer, og skaper uønskede brudd i “blågrønn infrastruktur” langs våre bekker og elver. Også i Norge er det behov for økt restaureringsinnsats og utbedre vandringsbarrierer.
Mer systematisk kartlegging og restaurering i norske vassdrag
Framover blir restaurering av vandringsveger også i norske vassdrag viktig å prioritere, gjennom målrettet innsats i den nye Nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag. Særlig for langtvandrende arter som villaks, sjøørret og ål, men også for andre vandrere som amfibier og pattedyr. På seminaret diskuteres utfordringer og gode løsninger:
Bl.a. lanserer Statens vegvesen sin veiledende rapport om frie fiskeveger (oppdatert versjon av SVV-rapport 459). Videre presenteres storskala restaureringsprosjekter fra Nord-Sverige med samarbeid mellom samferdselssektoren og miljømyndighetene, som inngår i de EU-finansierte prosjektene ReMiBar (2011 – 2016) og TRIWA LIFE (pågår nå).
Mer info om seminaret/webinaret
Fakta:
- EU har mål om å restaurere minst 25 000 km med fri flytende elver, som del av EUs Biodiversitetsstrategi og Naturrestaureringsloven.
- FNs bærekraftsmål og tiår for naturrestaurering, og restaureringsmålene i Naturavtalen Kunming-Montreal (COP 15).
