Alle de fem kommunene (Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord) som er omfattet av mulighetsstudien for et felles avløpsrenseanlegg, alternativ flere enkeltanlegg, har nylig vedtatt å videreføre arbeidet i en konseptvalgutredning (KVU). Et eventuelt felles renseanlegg på Slagentangen er ett av alternativene som utredes. Hovedmotivasjonen for å gå videre er framtidige krav og vurdering av nye teknologier i tråd med dette.
– Vi skal i gang med å vurdere ulike prosesser og løsninger nå like etter påske. Det er sannsynlig at vi kommer til å tenke et godt stykke framover i tid og legge vekt på signalene som kommer i EU-direktivet mht. energibruk, klimagassutslipp og mulighet for resirkulering av fosfor og eventuelt nitrogen, sier Jørgen Fidjeland ved Tønsberg Renseanlegg.
Selv om det er tidlig å si hva man ser for seg i de fem vestfoldkommunene ligger det i korta at man vil se etter løsninger som andre tidligere har forsøkt i full skala drift.
– Det er sannsynlig at vi vil skygge unna helt nye teknologier som man ikke har referanser til i full skala. Det vil nok være i overkant dristig å skulle gå for et så stort, og et helt nytt avløpsrenseanlegg basert på teknologi som bare er utprøvd som pilotanlegg, sier Fidjeland.
Utredningen (KVU) vil bygge videre på arbeidet som er lagt ned i mulighetsstudien. Dersom man ikke skulle velge å bygge et felles anlegg i Tønsberg og det kan bli løsningen å bygge videre på de anlegg man i dag har i drift, ved å bygge ut en ekstra linje etc., og da kan det imidlertid bli mer aktuelt å gå for helt nye teknologier.
– Vi har registrert at det i Sverige og i Danmark er i ferd med å realiseres flere anlegg basert på en ny generasjon teknologi; med bruk av membraner, batchvise løsninger (Nereda-prosess) osv, og vi vil derfor nå gå bredt ut og ta med oss hva som skjer i hele Norden, forteller Fidjeland.
Arbeidet med den første mulighetsstudien ble igangsatt før EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv ble lansert. I arbeidet som nå er satt i gang innlemmes imidlertid de nye perspektiver som knytter seg til EU kravene. Her er det som kjent i tillegg til nitrogenrensing blitt varslet krav til et fjerde rensetrinn, foruten energieffektivitet blant annet.
– Et rensetrinn for legemidler vil etter alt å dømme bli et tilleggstrinn som legges til på slutten av renseprosessen. Det griper ikke inn i øvrige rensetrinn. Det vil derfor være viktig at vi setter av plass til dette. Et slik rensetrinnet kan gjerne bygges senere, og selv om det ikke vil mye plass, vil det imidlertid kreve betydelig mengde energi, noe vi må ta med i betraktningene.
Dersom man vil gå for ett felles anlegg (anlegg over 150 000 pe), vil et krav om rensing for legemidler slå inn, men det kan også bli krav om det på hvert av de mindre anleggene. Det avhenger av om Miljødirektoratet definerer Ytre Oslofjord som sårbare i forhold til slike utslipp.
– I forslaget til nytt EU-direktiv ligger det også inne bestemmelser om at legemiddelprodusentene skal betale minst 80% av investering- og driftskostnader. Dette innebærer at rensetrinn for legemidler vil få mindre betydning når vi i første omgang skal vurdere hvilket av de ulike konseptene vi skal gå for. Rensing av legemidler blir likevel tatt med i vurderingen som foregår nå i konseptvalgutredningen, forklarer Fidjeland.
Av nye perspektiver er naturligvis også bærekraft viktig og muligheten for gjenvinning av ressurser. Her ligger det i kortene at man i størst mulig grad vil unngå å legge fosforet “i jern”.
– Når man bruker jern (evt. aluminium) til å rense fosfor blir det så sterkt bundet til jern at vekstene i begrenset grad klarer å ta til seg dette når slammet legges ut på jordene. Som alternativ til dette, kan fosfor fjernes via biologiske prosesser. Fosforet blir da meget godt tilgjengelig for plantene. Vi har ikke startet med vurdering av renseprosess ennå, men det fremstår som sannsynlig at vi nok kommer til å anbefale en prosess med bruk av biologisk fosforfjerning. Sannsynligvis vil vi ikke fullt ut klare rensekravet for fosfor kun med biologisk prosess. Det betyr at vi likevel må tilsette noe fellingsmidler i etterkant for å ta ut resten av fosfor. Men denne andelen fosfor som bli bundet slik vil da bli vesentlig mindre, sier Fidjeland.
De fem kommunene i vest er ikke under press fra miljømyndighetene med krav om at det skal investeres i eksisterende kommunale anlegg.
– Slik det ser ut nå, blir det ikke behov for å investere i nye renseløsninger på de eksisterende anleggene før et nitrogenrenseanlegg eventuelt er i drift. Kravet fra Statsforvalteren er at nitrogenrenseanlegg skal være i drift snarest mulig, og senest innen 31.12.2031, som da blir vår deadline, avslutter Fidjeland.
Dersom det blir et felles anlegg, så kan det også bli andre steder enn på Slagentangen, selv om det er det mest sannsynlige (for et felles anlegg). Alternativ plassering kan være på Vallø, ved dagens anlegg.
