IVL-forsker Kenneth Möllersten og KTH-doktorand Malin Pehrs, som begge er knyttet til Sustainable Finance Lab-konsortiet, synes det er bra at EU prøver å bekjempe greenwashing, men understreker viktigheten av at bedriftene fortsetter å investere i gode klimaprosjekter.
– Godt klimaarbeid krever at bedriftene reduserer sine egne utslipp svært ambisiøst og i tillegg bidrar til reduserte utslipp utenfor egen verdikjede for å ta ansvar for sine gjenværende utslipp, sier Kenneth Möllersten.
Den nye lovgivningen skal være implementert i EUs medlemsland senest i 2026 og gjelder i det som kalles «business-to-consumer»-situasjoner, det vil si når bedrifter selger til forbrukere. Når lovverket er på plass, vil ikke bedrifter lenger kunne bruke forenklede påstander om for eksempel «klimanøytral» eller «klimakompensert» om sine produkter.
– EU-parlamentet vil hindre at forbrukere blir lurt til å tro at produkter ikke har noen klimapåvirkning, når det faktisk er utslipp under produksjon, sier Malin Pehrs.
En utfordring bedriftene vil møte er hvordan de skal kommunisere sine bidrag gjennom investeringer i klimaprosjekter nå som erstatningskrav er forbudt. Støtten til klimaprosjekter vil måtte kommuniseres helt adskilt fra rapporteringen av egne utslipp.
– Dersom et selskap kjøper klimagasskreditter som bidrar til et lands måloppfyllelse, kan dette kommuniseres som et såkalt bidragskrav, da selskapet bidrar til et lands måloppfyllelse. Men da er det egentlig ikke gjort noe for å heve ambisjonen over det som allerede ligger i klimaløftene landene har gitt, sier Kenneth Möllersten.
– Bedrifter som ønsker å gjøre en reell forskjell for klimaet kan kjøpe klimagasskreditter av høy kvalitet som det er foretatt justeringer for i utslippsregnskapet i landet der klimaprosjekter er gjennomført. Da teller ikke de reduserte utslippene mot det landets mål, så det er kun det investerende selskapet som får absorbere de reduserte utslippene som prosjektet gir opphav til, sier Malin Pehrs.
Når det ikke handler om markedsføring av produkter til forbrukere, er det fortsatt en mulighet igjen for bedriftene til å bruke klimakompensasjon. Det gjelder da virksomhetenes miljørapportering på organisasjonsnivå. Men også på dette området utarbeides det et lovverk på EU-nivå som ser ut til å kunne få vidtrekkende konsekvenser.
Det vil nok være slik at bedrifter som ønsker å kunne kommunisere at de har netto nullutslipp kun vil kunne gjøre det dersom to betingelser er oppfylt, sier Kenneth Möllersten.
– For det første skal de ha redusert utslippene sine med 90-95 prosent i forhold til dagens nivå og for det andre skal utslippene som da blir igjen, de «rest»-utslippene, kompenseres med varige negative utslipp. Dersom bedriftene ønsker å bruke studiepoeng til dette, må de ha blitt sertifisert gjennom et nytt sertifiseringssystem – Carbon Removal Certification Framework, CRCF – som EU utvikler, sier Kenneth Möllersten.
Innenfor prosjektet Nordisk dialog om frivillig kompensasjon har forskerne utviklet en veileder for hvordan bedrifter kan jobbe med klimakompensasjon. Les mer på nettsiden nordicdialogue.com
KILDE: Det svenske miljøinstitutet
