Menon Economics, Norconsult og Berngaard har på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt og analysert interkommunale samarbeid på avløpsområdet, blant kommuner som ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden.
En bearbeiding av data på eksisterende anlegg viser at interkommunale anlegg er i stor grad er bedre til å oppfylle rensekrav, de har nyere anlegg, og driver billigere enn for de kommunene som driver eget. Og generelt er de også større anlegg i utgangspunktet, noe som også styrker bildet om at større anlegg yter best.
Rapporten peker på at den viktigste årsaken til at interkommunale samarbeid om avløpsrensing er lønnsomt, og kan bidra til lavere gebyrnivå enn å løse oppgavene alene, er at investeringene som kreves for å møte de kommende kravene om nitrogenrensing er store. Dette legger grunnlaget for å hente ut stordriftsfordeler ved å samarbeide om oppgaveløsningen.
Videre viser rapporten at gevinstene av å inngå interkommunale samarbeid om felles avløpsrensing er størst for kommuner som har store tettsteder som ligger nære hverandre. I slike tilfeller vil sannsynligvis ikke kostnadene ved å etablere overføringsledninger overstige stordriftsfordelene ved felles avløpsrensing. Selv i tilfeller hvor det ikke er mye å tjene på felles avløpsrensing, er det også en rekke fordeler knyttet til å etablere interkommunale samarbeid i mindre sentrale områder. Interkommunale samarbeid vil bidra til større fagmiljø, mer attraktive stillinger og legger grunnlag for å få en bedre strategisk styring og kostnadseffektiv drift av avløpsoppgavene.
Det pekes på at interkommunale samarbeid kan resultere i bedre kvalitet på avløpsrensingen, blant annet fordi det i større grad muliggjør større felles investeringer i avløpsrenseanlegg og ny teknologi. Dette kan igjen bidra til bedre vannmiljø. I den grad samarbeid bidrar til færre renseanlegg totalt, vil det også ha noe å si for klima- og naturavtrykk. I tillegg bidrar samarbeid til større fagmiljø som kan heve kvaliteten og robustheten på tjenesten.
Rapporten identifiserer barrierer som hindrer etablering av interkommunale samarbeid, blant annet manglende kunnskap og kompetanse, usikkerhet ved kostnadsfordeling og påvirkning på gebyrnivå og frykt for å miste kontroll over tjenesten. Samtidig kan interkommunale samarbeid gi sterkere fagmiljøer, økt robusthet og miljøgevinster. Det er flere tiltak som kommunene selv kan iverksette for å redusere barrierer, blant annet å engasjere kommuneledelsen i spørsmålet, inngå dialog med andre kommuner og utrede konsekvenser ved ulike løsningsvalg. Staten kan invitere til konferanse med kommunale ledere, slik at de får økt bevissthet om gevinster og barrierer. Basert på at kostnader som påløper ved utredning og prosesser ved å inngå interkommunale samarbeid i seg selv kan være en barriere, kan også staten gi tilskudd til dette formålet.
