I 2021 ble de første Permakummene som skal lekke som en sil, prøvd ut avStatens vegvesen og Skanska på E16 Eggemoen-Olum. Siden den gang har VA-ingeniør Eirik Severin Bråten i Basal jevnlig sjekket Permakummene.
‒ De lekker fortsatt som de skal, slår han fast etter siste sjekk høsten 2023.
Overvannskummen Permakum har permeable vegger som slipper vann ut i grunnen. Vannet slippes ut gjennom den porøse kumringen, mens sand, partikler og slam blir igjen inni kummen.
– Der grunnforholdene tillater infiltrasjon i grunnen, slik som i vårt tilfelle, vil en løsning med naturlig infiltrasjon gi besparelser sammenliknet med et lukket overvannssystem. I tillegg slipper man punktutslipp som kan være en utfordring med vannkvalitet nedstrøms veg-anlegget, sa assisterende prosjektleder Pål-Steinar Karlsen i Statens vegvesen til VA forum i 2021.
Det Karlsen og Basal ikke visste sikkert i 2021 var om Permakummene ville fortsette å fungere like godt over tid. Ville sand og slam tette igjen porene i den permeable kumringen? Og hvis de ble tettet igjen, ville de da fungere etter spyling?
Holder ikke vann
VA forum var med da en spent Erik Severin Bråten fra Basal sjekket kummene høsten 2023. I 2021 jobbet han på en masteroppgave om Permakummen.
‒ I den forbindelse har vi testet, og gjort forsøk, på to av Permakummene på strekningen ved Eggemoen-Olum. Første gang var høsten 2021. I tilknytning til masteroppgaven gjorde vi et oppfølgende forsøk våren 2022, for å sjekke om kapasiteten fortsatt var god. Det var den! Vi kunne konstatere at det bare var en liten reduksjon i kapasitet det første driftsåret.
Et år etter at han fikk godkjent sin masteroppgave er han tilbake for å sjekke Permakummene i september 2023.
‒ Fra 2022 til 2023 ser vi i praksis ingen endring i kapasiteten. Konklusjonen er at de permeable kumringene ikke tetter seg. Løsningen fungerer altså som den skal.
God som ny
‒ Vi gjorde en test i forhold til gjentetting der vi lot slammet tette porene i kummen. Så brukte vi en høytrykkspyler som slamsugerbilen har, til å spyle opp porene. Da gjenvant vi samme kapasitet som i 2022-forsøkene. Permakummen ble altså like god som da den hadde stabilisert seg i 2022 etter et års bruk, sier Bråten og understreker:
‒ Hvis det tetter seg er det bare å spyle opp, så er kummen god som ny.
Han forteller at de skal ta testene et steg lenger.
‒ Vi skal gjøre videre monotorering ved å montere sensorer i Permakummene. Dette gjør vi for å få et bedre grunnlag for å se hvordan de fungerer i ulike situasjoner. Basal ser nå på de tekniske løsningene for overvåkning av kummene, og er i startgropen med å følge opp hvordan Permakummene bør driftes.
Tålte «Hans»
«Testanlegget» til Bråten er Permakummene som er montert på E16 Eggemoen-Olum i Jevnaker. Alle i testen er med andre ord utført på et reelt anlegg, og det er her sensorene skal plasseres. Dette området ble sterkt rammet av flommen under uværet «Hans».
‒ Hvordan gikk det med Permakummene da?
‒ Kummene klarte seg meget bra gjennom flommen. Testen vi gjorde i høst var etter uværet, og vi kunne konstatere at de klarte seg uten å tape kapasitet, sier han og legger til:
‒ Kapasiteten har vært svært god fra start fra første test. Det er snakk opp mot 30 liter fordrøyning per sekund som går gjennom kummen og ut. Dette overgår det vi forestilte oss med 10 liter per sekund per kumring.
Det er to permeable kumringer i hver Permakum.
‒ Men man må passe på at stedlige masser rundt kummen har god drenering. Det er avgjørende for å ha gode infiltrasjonsløsninger. Hvis de forutsetningene er på plass er Permakummen en god løsning, et godt og varig valg, sier Erik Severin Bråten.
– Hovedbruksområdet til permakummen er nok som sandfang. Men det er spesielt et annet interessant bruksområde som jeg tidligere har fått henvendelse om, og det er at man kan bruke permakummen til å samle grunnvann som en brønn. Den er også helt perfekt å bruke i etterkant av renseløsninger for avrenningsvann fra veg, for å fordele vann i en infiltrasjonsgrøft, sier Eirik Severin Bråten til VANytt.
Deler av artikkelen er hentet fra VA-Forum