Plassert på nordøstsiden av Garnesodden og satt i drift i 1984, har nåværende Garnes kloakkrenseanlegg en kapasitet på 10 millioner liter avløpsvann daglig. Dette avløpsvannet kommer fra Indre Arna og reiser gjennom en tre kilometer lang tunnel før det når anlegget. Det gamle anlegget vil være operativt i byggefasen og deretter rives når nytt anlegg er satt i drift.
Det nye prosessbygget får bebygd areal på ca. 1 485 m2 og ett personalbygg på ca. 205 m2.
– Vi er veldig glade for å ha vunnet dette prosjektet. Det er tverrfaglig, vi har med alle disipliner og vi benytter oss av godt kjent samarbeidsmetodikk gjennom VDC og verdistyringsprinsipper, i det som blir et komplekst modellbasert industriprosjekt, sier prosjektsjef Torleiv Hjortland i Cowi, som er valgt prosjektere det nye renseanlegget. Malmberg er totalentreprenør for renseprosess.
Plassert på nordøstsiden av Garnesodden og satt i drift i 1984, har nåværende Garnes kloakkrenseanlegg en kapasitet på 10 millioner liter avløpsvann daglig. Dette avløpsvannet kommer fra Indre Arna og reiser gjennom en tre kilometer lang tunnel før det når anlegget.
Det gamle anlegget vil være operativt i byggefasen og deretter rives når nytt anlegg er satt i drift.
Nye krav
Gjennom EØS-avtalen omfattes Norge av avløpsdirektivet hvor EU-parlamentet skal behandle ny revisjon i 2024. Formålet med det reviderte EU-direktivet er å beskytte mennesker og økosystemer mot kilder til forurensning, og å etablere et forutsigbart rammeverk for bedre gjennomsiktighet og styring av avløpssektoren.
Kun en tredjedel av alle renseanlegg i Norge oppfyller dagens krav til rensing, og det vil komme økende krav til både biologisk og kjemisk rensing, avhengig av størrelsen på anleggene og antall mennesker som er tilknyttet renseanlegget.
Nye anlegg som planlegges og prosjekteres må ta hensyn til det nye direktivet. Svært mange avløpsrenseanlegg i Norge er relativt enkle prosessanlegg bygget for partikkelseparasjon og fjerning av fosfor ved kjemisk felling. Avhengig av plassering i landet og resipientforhold må disse anleggene i fremtiden måtte utvide prosessløsningene med biologisk rensing for fjerning av organisk stoff (sekundærrensing) og nitrogen (tertiærrensing). Større anlegg kan også regne med å få krav til reduksjon av mikroforurensninger som for eksempel legemiddelrester.
Grønnere
Ved hjelp av et integrert miljødesign ved BIM-modellering, tidlig implementering av miljøkrav og kontinuerlig oppfølging av miljø- og bærekraftsmål, vil prosjekteringen av Garnes renseanlegg legge fundamentet for et fremtidsrettet renseanlegg.
Ingeniørene mener det blir viktig blir å sette seg konkrete mål og utarbeide en plan innenfor de gitte rammene. Kostnadskontroll og effektivitet er også svært viktige parametere for suksess i prosjektet.
– Suksess i ethvert prosjekt krever en presis balanse: Identifisering av kritiske oppgaver, riktig ressursallokering og målrettet fremdriftsovervåkning. Ved å styre kostnader og risikoer med omhu, former vi veien mot effektivitet og kvalitet, mens vi sikrer at prosjekteringsrutiner skaper en solid grunnmur for suksess, avslutter Torleiv Hjortland.
