Oslofjorden er i sjaber forfatning. Å få den på fote fordrer en stor innsats på flere fronter. Faktisk er det ikke nok med enkelte store renseanlegg. Alle de 118 kommunene i nedslagsfeltet må være sitt ansvar bevisst og legge skuldra til. Det er nemlig ikke kysten alene som bestemmer, hele det enorme nedslagsfelter som ender i fjorden er er med og påvirker den tilstand.
Som lokal myndighet spiller hver enkelt kommunene her en nøkkelrolle i å holde kloakkutslipp i sjakk,følge opp at landbruket tar miljøansvar og sørge for at det tas hensyn til vassdrag og fjord i utbyggingsprosjekter, for å nevne de tre av de tyngste postene i den økologiske dugnaden som må til for å få Oslofjorden tilbake i god gammel form.
Dette var det klare budskapet som de fire vannområdene ga til lokalpolitikerne i Oslo, Akershus, Innlandet og Østfold nylig, da man samles politikere fra 25 kommuner til det som Skulle gi politikerne et godt kunnskapsgrunnlag og motivasjon til å gjøre et krafttak for god tilstand i fjord og vassdrag.
– Vi har jo klart det før i mindre skala. Takket være en storstilt felles innsats på mange områder fra kommunene i nedslagsfeltet klarte man å få Vansjø over i en langt bedre og stabil tilstand. Men det nytter ikke å peke på andre, og si at de er verst, så her må alle bidra, sier Carina Rossebø Isdahl, leder for Vannområdet Morsa, som sammen med vannområdene Glomma Sør, Haldenvassdraget og Øyeren sto for arrangementet med politikere som målgruppe.
Nettopp eksemplet Vansjø viser ifølge Isdahl at det nytter å snu en negativ trend.
– Det måtte mange virkemidler til. Man fikk redusert utslipp fra spredte og kommunale renseanlegg, bøndene ble underlagt krav til hvordan de skulle drive og det var nødvendig med storskala tiltak for å endre fiskebestandene. Og det handlet ikke kun om lokale tiltak i kommune, man saumfarte hele nedslagsfeltet og fikk nær sagt alle kommunene med på en felles plan, understreker Isdahl, som mener man nå selvfølgelig står ovenfor en langt større utfordring.
Men den politiske viljen må vendes. De finnes nemlig mange eksempler fra en tid tilbake der lokalpolitikere ba om at det skulle investeres minimalt i vann og avløp, gjerne i frykt for at velgerne skulle flykte på grunn av kommunale avgifter.
– Den store utfordringen bli å få politikerne til å bære fram et nye budskapet om at det må tas økonomiske løft. Dette krever naturligvis at politikerne setter seg grundig inn i sakene og er i stand til å forklare velgerne hvorfor dette må gjøres. Det er jo mye synsing ute og går innen både klima og natur. Vårt mål med seminaret var å ruste politikerne til å kunne se det og selge inn dette budskapet til velgerne, sier Carina.
En viktig jobb i så henseende blir å få med alle kommunene.
– Det holder ikke at kystkommunene jobber for dette, vi må ha med alle kommuner i nedslagsfeltet, det være seg Marker eller Nord-Odal. Det er betydelig avrenning fra landbruket ved siden av spredt avløp. Her er det viktig at den enkleste kommune følger opp og setter av ressurser til å følge opp kildene, og lokalpolitikerne må si at de vil ha med velgerne på veien mot en renere natur og mer fisk i fjorden, sier Carina
En viktig del av samlingen var arbeidsgrupper der man så på hvilke tiltak som trengs og hvordan dette skal settes på dagsordenen. I en liten kommune kan det være vanskelig å ta tak i dette, sette av ressurser og ta ansvaret som dette vil kreve når man skal stille krav til innbyggerne.
– Det var stort engasjement blant de fremmøte politikerne om å gjøre en innsats. Enkelt tok til orde for å snu fokus til hvem som har renest vann i stedet for hvem som har de høyeste avgiftene, avslutter Carina Rossebø Isdahl, leder for Vannområde Morsa, som sammen med vannområdene Glomma Sør, Haldenvassdraget og Øyeren sto for arrangementet.
