Slamhygienisering har som mål å redusere mengden sykdomsfremkallende mikroorganismer i avløpsslam slik at håndtering kan foregå hygienisk og sikkert. Ettersom det næringsrike slammet skal gjenbrukes som gjødsel til landbruksformål, er dette spesielt viktig for å beskytte mennesker, dyr og miljø.
Ulike teknikker reduserer ulike indikatororganismer og patogener i ulik grad avhengig av hvilken inaktiverende faktor som virker og hvor intens den er. Andre momenter som er relevante ved vurdering av egnetheten til en teknologi er nødvendig volum for behandling, behov for lagringsplass, transportbehov, luktproblemer, utslipp som klimagasser og teknologisk modenhet.
Sverige ligger et lite stykke foran Norge når deg gjelder både å ta i bruk avløpsslam og forskning på de langsiktige virkningene på jorsmonnet. En ny svensk rapport tar for seg metoder og erfaringer fra mange års arbeid og presenterer kunnskapsstatus og nivå på teknisk modenhet. Målet er at det skal kunne fungere som et faglig grunnlag for kommuner og VA-sjefer i planlegging og strategisk arbeid.
Den vanligste desinfiseringsmetoden er langtidslagring, som krever plass og derfor har begrenset bruk. Langtidslagring resulterer også i produksjon og utslipp av klimagasser og sigevann. Dette kan være en grunn til at VA-eiere er interessert i alternative metoder for slamsanering. Men årsaken kan også være at tillatelsesmyndigheten krever utredning av muligheter for slamsanering ved ombygging og søknad om ny tillatelse etter miljøloven.
Situasjonen er usikker når det gjelder fremtidige krav til hygiene, men det kan antas at kravene på EU-nivå kan harmoniseres med annen tilsvarende EU-lovgivning, for eksempel for animalske bioprodukter, EU-gjødsel og avløpsvann som brukes til vanning. Derfor ble disse kravene brukt som referanser i prosjektet sammen med krav i andre skandinaviske land.
Rapporten presenterer en kartlegging av potensielle teknikker for slamhygienisering basert på en litteraturstudie. For teknologier med høy teknisk modenhet og tilstrekkelig grunnlag for å vurdere saneringseffekten, har prosjektet evaluert aspekter som er relevante. Valget av teknologi er svært spesifikt for hvert renseanlegg. Rapporten gir et grunnlag som kan brukes når det skal tas beslutninger om hygieniseringsmetoden.
Det er på trappene en ny gjødselvareforskrift her til lands, og et utkast til denne er ventet ut på vårparten. Den vil trolig få stor betydning for hvilke metoder som norske avløpsrenseanlegg vil satse på.
