Oslofjorden er i dårlig tilstand, og det vil kreve sterke prioriteringer i årene som kommer, blant annet innen landbruk, avløpsrensing, ulike næringer og i plansaker.
For å formidle den alvorlige situasjonen inviterer denne uke vannområdene Morsa, Haldenvassdraget, Øyeren og Glomma sør til lokalpolitisk verksted for kommune- og fylkespolitikere. Pr. nå er det påmeldt over 90 politikere fordelt på 24 kommuner, representanter fra både Østfold og Akershus fylkeskommuner, samt representanter fra Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Nedslagsfelt
Oslofjordens nedslagsfelt inneholder fire store vassdrag, 118 kommuner og halvparten av Norges befolkning, der mange typer aktivitet er med og preger tilstanden i fjorden. Dette er flommer, overflateavrenning, anleggsarbeid, tunneldriving og veibygging. I denne forbindelse er det vanlig at man av ulik grunner fyller ulike typer masser ut i fjorden. Lager nytt land, bygger moloer eller rett og slett kvitter seg med fyllmasser. I tillegg er landbruk med på å prege vassdragene, med avrenning fra området der det dyrkes. Det er fysiske tiltak i sjøen og i vassdrag, som utfylling eller mudring, som også er med og tilfører partikler og miljøgifter. I tillegg kommer avløpsvann, mange steder dårlig standard på systemene, overbelastede renseanlegg og systemer med kapasitetsproblemer. Det er også infrastruktur med mye avrenning, på tross av fangdammer, der det finnes.
Fjord og ferskvann
For noen år siden innså både et bredt fagmiljø og politikerne at det haster med tiltak for å snu den akselererende negative utviklingen. Stortinget ga i 2018 regjeringen oppdraga å lage en handlingsplan for Oslofjorden som da skulle forsterke de prosessene som var i gang og samtidig ansvarliggjøre de som har aktivitet. Den faktiske planen kom i 2021 med tiltak på alle sektorer med hovedansvarlige for å gjennomføre. Disse ansvarlige er ulike offentlige forvaltere, fra kommuner opp til direktorater. I tillegg er satt sammen et Oslofjord råd som møtes 1-2 ganger i året, der man hver høst legger fram en rapport over hva som er gjort og status. Like før jul sendte også klima- og miljøminister ut et brev til alle kommuner, med en sterk oppfordring til at man fortsetter å jobbe aktivt med tiltakene og planene som kommunene er ansvarlige for.
Rapporten som ble lagt fram av sekretariatet i oktober konkludere med at arbeidet ikke går raskt nok. Planen skal tre til 2026 og det er tydelig at man ikke kommer i mål innen den tid.
