I over tre år har Hias-prosessen blitt testet hos Veas, Norges største renseanlegg. Forskningsprosjektet har gitt gode resultater.
– Vi ville finne ut hva slags potensiale Hias-prosessen har på Veas, når vi skal se på prosesser for framtiden med nye krav og forutsetninger. Vi ville også gjerne bidra til at Hias How20 kunne få testet ut Hias-prosessen og være med på å utvikle norske løsninger, sier Kirsti Grundnes Berg, leder for strategi og utvikling i Veas, om bakgrunnen for samarbeidet.
Gjennom forskningsprosjektet har både Veas og Hias lært mye. Det er enda mindre organisk materiale i inngående avløp hos Veas enn hos mange andre norske renseanlegg. Dette skyldes hovedsakelig fortynning med regnvann.
– Vi har et magrere avløpsvann, som er mindre karbonrikt i perioder. Det kan gi utfordringer, men Hias-prosessen har metoder for å kompensere for det. Ved å tilsette mer karbon, f.eks. fra råtnet slam, kan man få til en stabil prosess, som vi fikk til hos oss, sier Berg.
Fjernet over 90 prosent
– I norsk målestokk er avløpsvannet hos Veas et av de mest utfordrende avløpene å drive biologisk rensing på. Gjennom forskningsprosjektet har vi funnet ut hva vi kan gjøre for å få Hias-prosessen til å fungere på denne typen avløpsvann. Ved at vi tilsetter litt organisk materiale, får biologien nok karbon til å gjøre jobben sin, forklarer senioringeniør Torgeir Saltnes i Hias How2O.
Gjennom å råtne ut slam, som tas ut av renseprosessen, får Hias How2O laget karbonkilden de trenger på stedet, og behøver ikke kjøpe inn noe ekstra.
– Vi er godt fornøyde med resultatet i forskningsprosjektet. Gjennom prosjektet fikk vi vist at vi kan fjerne over 90 prosent av fosforet med Hias-prosessen, og oppfyller dermed fosfor-rensekravet. Ved bruk av en karbonkilde, fikk vi også fjernet halvparten av nitrogenmengden Veas er pålagt å fjerne. Ved å legge til et rensetrinn etterpå, kan man fjerne det resterende av nitrogen, forklarer Saltnes.
På denne måten reduseres kjemikaliebehovet i nitrogenfjerningen. Fosforfjerningen skjer utelukkende biologisk, uten bruk av fellingskjemikalier, og det totale behovet for kjemikalier mer enn halveres.
Insentiv for innovasjon
– Ved bruk av Hias-prosessen minimerer man bruk av kjemikalier, og tar vare på ressursene i avløpsvannet. Det tenker jeg er den store fordelen, og Hias How2O har en fantastisk kunnskap om mekanismene som skjer i avløpsvannet gjennom renseprosessen, og hvordan man kan manipulere dem for å få de resultatene vi ønsker oss, sier utviklingssjefen hos Veas om prosessen.
Avløpsbransjen opplever nå ulike utfordringer, med skjerpede krav til rensing og oppgraderingsbehov som gjør det nødvendig å øke vann- og avløpsgebyr i mange kommuner. Det gir bransjen insentiver til å fokusere på innovasjon, mener hun.
– Vi har et behov for å finne gode bærekraftige løsninger, og bærekraft handler om mer enn miljø og klima, det handler også om økonomi og samfunnsaksept, avslutter Kirsti Grundnes Berg.
