På deler av Blefjell har det et halvt år vært nærmest byggestans etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2021 ga beskjed om at til sammen 11 hytteområder skal ses på som en samlet og større tettbebyggelse kalt Søndre Blefjell.
At man er definert som tettbebyggelse utløser økte krav og tilpasninger på avløpsrenseanleggene for alle områdene, som dermed er blitt bedt om å sende nye utslippssøknader. Foruten kostnad med å lage en søknad utløses et gebyr til hvert anlegg i størrelsesorden kr 100-180 000 til Statsforvalteren. De enkelte renseanleggene bryter hver for seg ikke grensen for antall pe men på grunn av paragrafen om tettbebyggelse er man dermed blitt definert innunder kapittel 14 i forurensningsforskriften, og kommunen er ikke lenger forurensningsmyndighet.
Et av selskapene som rammes av definisjonen er Blefjell vann- og avløpsselskap AS (Bleva AS), som ble etablert i 2006, og i dag har 600 hytter fysisk tilknyttet fellesanlegget og renseanlegget i Ådalen.
Ingen avvik
– Vi er et hytteområde med eget renseanlegg der det ikke har vært avvik eller utslipp eller noen bekymringer fra kommunen. Over natten ble vi sammen med resten av området Søndre Blefjell betraktet som en større tettbebyggelse. Vi skal dermed ikke lenger forholde oss til kommunen som forurensningsmyndighet, vi får nye krav til vårt anlegg og vi må søke om ny utslippstillatelse fra Statsforvalteren. Et nytt punkt er også krav om akkreditert prøvetaking av infiltrasjonsanlegg, noe som det i dag ikke er etablert noen fysisk løsning for på anlegget, sier en fortvilet Dag Åsmund Bilstad, leder for Bleva, som i dag ivaretar denne oppgaven for dette hytteområdet.
Bilstad minner om at man etter forurensningsforskriften regner 2000 pe som øvre grense for kapittel 13.
– Vårt delområde bryter i dag ikke grensen for kapittel 13 og vi stiller oss undrende til at en ny praksis og tolkning på tettbebyggelse skal endre dette nærmest over natten. Det er også underlig at en innskjerping av bestemmelsen om tettbebyggelse, som ble lagt inn i Forurensningsforskriften i 2007, først blir signalisert i 2019. Før dette var det ingen som tenkte på å bruke begrepet tettbebyggelse også om større hyttefelt. Vi ønsker å ta ansvar for våre utslipp men vi trenger tid på oss til å finne løsninger og må dermed ha overgangsordninger for å tilpasse oss dette i praksis. Dette er jo ikke uvanlig, mange store byer har gang etter gang fått forlengede frister. Tatt i betraktning av et hytteområde ligger under en femtedel av brukstiden som boliger bør det kunne gis, sier Bilstad.
Smidig Statsforvalter
Det hele startet med at man uten forvarsel i 2021 fikk et brev fra Statsforvalter i Oslo og Viken om at hele området man var en del av (Søndre Blefjell) nå hadde blitt omdefinert til å regnes som en større sammenhengende tettbebyggelse over 2000 pe.
– For oss virket det som om dette bygde på et nytt syn og ny praksis. Vi hadde fra før av en løpende dialog med kommunen der det var utarbeidet en felles utviklingsplan og en kommunedelplan for framtidig utbygging av de 11 hytteområdene. Disse planene ble lagt til grunn som dimensjonerende grunnlag for anlegg for avløpsrensing for hvert av de, noe alle var innforstått med. Vi hadde en ansvarlig planprosess og utbygging i takt med behovet for rensing av avløpsvann, sier Bilstad.
Etter en tett og positiv dialog med Statsforvalteren ble man imidlertid i desember 2021 enige om å sende en ny utslippssøknad for Blevas renseanlegg.
– Vi ble av Statsforvalter lovet overgangsordning, og ble bedt om å samtidig søke om fritak fra akkreditert prøvetaking, som da hadde kommet inn som et nytt krav til anlegg i kapittel 14. Her synes vi Statsforvalter var smidig og gikk med på en ordning der vi skulle sende en søknad om midlertidig utslippstillatelse, på inntil 3000 pe. Samtidig var vi innforstått med å lage en ny overordnet VA-plan for hele Flesberg kommunes del av Blefjell, noe kommunen ønsket å bidra med, sier Bilstad.
Kontra og kontra
Problemene skulle imidlertid ikke være over. Etter at søknaden hadde blitt liggende ubehandlet helt fram til januar 2023 får Bleva beskjed fra Statsforvalter om at Miljødirektoratet nå har bestemt at man ikke har myndighet til å innvilge dispensasjon fra akkreditert prøvetaking.
– I tillegg kom Statsforvalter på banen med nye tolkninger av lover og regler i juli 2023, der man pekte på at det var et absolutt forbud mot nye tilknytninger til anlegg som kom innunder kapittel 14, inntil dispensasjon foreslå, stikk i strid med hva de ga av informasjon i 2021, sier Bilstad.
En konsekvens av at man ikke får ny midlertidig utslippstillatelse og nødvendig dispensasjon fra akkreditert prøvetakning er at det blir full byggestopp i området.
– Vi har ikke kunnet inngå nye kontrakter med abonnenter, og ingen kan bygge ut eller dele fra tomter uten godkjent tilkobling, forteller Bilstad, som derfor så seg nødt til å sende en søknad til Miljødirektoratet om midlertidig fritak om akkreditert prøvetaking.
Den 31 oktober får man svar fra Miljødirektoratet som sier at definering av en tettbebyggelse over 2000 pe ikke automatisk utløser forbud mot tilknytning, slik Statsforvalter tidligere har gitt beskjed om (juli 2023). Samtidig delegerer Miljødiretoratet myndigheten til å gi dispensasjon fra akkreditert prøvetaking til Statsforvalteren i Oslo og Viken.
– Vi synes dette er positive signaler, men vi er usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette. Vi håper derfor Statsforvalteren kommer med et endelig og positivt svar innen kort tid, så vi kan jobbe videre med å utvikle tilbudet til hyttefolket og ta ansvar for utslipp, slik vi hele tiden har gjort, sier Dag Åsmund Bilstad ved Bleva.
Ingen nye regler
På henvendelse fra VANytt svarer Statsforvalter i Oslo og Viken ved seksjonsleder Hilde Sundt Skålevåg at dette ikke dreier seg om nye regler, men om at utbyggingen og vedtatte reguleringsplaner som fører til fortetting fører til at det blir strengere rensekrav.
– Det er kommunen som har meddelt oss at tettbebyggelsen nå er større enn 2000 pe og at vi derfor er myndighet. Flere kommuner har spurt oss om hvordan de skal håndtere dette med fortetting, blant annet i hytteområder, i forhold til hvordan tettbebyggelse gjelder inn i forurensningsforskriften og hva som blir konsekvensene, sier Skålevåg, som har flere søknader til behandling om dispensasjon i en overgangsfase.
– Vi forstår at det er krevende å vente på svar. Vi ønsker å holde en konstruktiv og positiv dialog med søkerne og er opptatt av å finne løsninger. Nye signaler fra Miljødirektoratet kan tyde på at vi får utvidet myndighet til å vurdere overgangsløsninger. Dette er komplisert saksbehandling, som har både juridiske og praktiske sider. Det kan derfor bli behov for ytterligere avklaring med Miljødirektoratet før vi kan lande på en praksis for overgang fra kap. 13 regulering til kap. 14 regulering, sier Hilde Sundt Skålevåg hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
