Som sekretariat for Oslofjordrådet har Miljødirektoratet levert en rapport som vurderer status for gjennomføring av Oslofjordplanen, som er Regjeringens femårige plan for en renere Oslofjord. Rapporten viser at på samtlige sju innsatsområder er verken kommuner, landbruket, statlige myndigheter eller andre ansvarlige i rute med å gjøre Oslofjorden frisk.
– De mest akutte behovene i Oslofjorden er å få på plass nitrogenrensing ved avløpsanleggene, og tiltak mot avrenning fra jordbruket som kan redusere forurensningen av fjorden. Tilstanden er alvorlig. Vi regner med å kunne se effekten av tiltakene ca 2030, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Hambro pekte også på at det er viktig med interkommunalt samarbeid for å få ned kostnadene, og her er det opprettet en tilskuddsordning til planlegging på 12 mill.
Tempoet må opp
Miljødirektoratet har gått gjennom rapportering fra 118 kommuner og 21 direktorater, departementer, statsforvaltere og fylkeskommuner, om hvor langt de er kommet med å gjennomføre tiltak for Oslofjorden.
Ved omtrent 10 av 50 avløpsrenseanlegg er det i dag konkrete planer om å rense nitrogen, som i hovedsak kommer fra urin. I jordbruket pågår det mange steder fremdeles for mye høstpløying, som fører fosfor- og nitrogen ut i fjorden og skaper oppblomstring av alger og nedslamming av oppvekstområdene til fisk og annet liv.
Fire hasteområder
Regjeringens plan for Oslofjorden inneholder 63 tiltak for å bedre tilstanden, og 19 tiltak for å bedre kunnskapen om fjordens miljøtilstand og reparasjonsbehov. Miljødirektoratet leder sekretariatet som har ansvar for å koordinere alle ansvarlige myndigheters gjennomføring av tiltakene. I tillegg til å oppsummere innsats og status har Miljødirektoratet påpekt hva som er nødvendig å gjøre for å komme nærmere måloppnåelse.
– Spesielt avløp, fiskeri, jordbruk og arealforvaltning i strandsonen er fire områder hvor staten, kommunene og fylkeskommunene må sette opp farten for å få gjennomført tiltak hvis de skal klare å nå målene i planen for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Det er om lag 50 avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt, som kan forvente å få krav om å innføre nitrogenrensing. Dette er både teknisk avanserte og kostbare tiltak. Det har tatt tid for kommunene å komme i gang med å planlegge bedre rensing av avløpsvann. Statsforvalterne må pålegge kommunene å utrede hvordan nye løsninger for å rense nitrogen skal gjennomføres.
Dersom ambisjonene i planen skal nås anbefales det å vurdere slutt på bunntråling i nasjonalparkene Hvaler og Færder, og i Indre Oslofjord. Nærings- og fiskeridepartementet bør vurdere å innføre fiskeforbud i flere områder, både for yrkes- og fritidsfiskere, og følge opp forbudet med kontroller.
– Dersom det skal være mulig å nå målene i Oslofjordplanen haster det å få på plass forpliktende miljøkrav i alle deler av nedbørfeltet som regulerer høstpløyinga i jordbruket, og innføre en strengere gjødselbruksforskrift, slik at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Kravene bør tre i kraft allerede fra høsten 2024, sier Hambro.
Ifølge rapporten er det behov for strengere nasjonale føringer for arealforvaltning i strandsonen, og det bør bli vesentlig færre dispensasjoner fra forbud mot å bygge i strandsonen dersom man skal nå målet i planen om å gi folk bedre tilgang til felles friluftsområder. Store mengder overskuddsmasser fra bygging av vei, tunneler og drikkevannsforsyning brukes til å fylle ut verdifulle gruntvannsområder i Oslofjorden. Slik utfylling ødelegger oppvekstområdene til torsk og andre arter, og utgjør et stort miljøproblem.
Lyspunkter
Rapporten trekker fram flere lyspunkter. Drammensregionen og Vestfoldkommunene har kommet godt i gang med å planlegge felles avløpsløsninger, som blir billigere. Sarpsborg og Fredrikstad ligger an til å bli først ute av kommunene i Ytre Oslofjord med å ferdigstille nitrogenrensing ved sine avløpsanlegg.
Flere kommuner er i gang med å få bedre oversikt over de avløpsutfordringene de har lokalt.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har innført miljøkrav i jordbruket i Akershus og Østfold, som vil redusere tilførsler av næringsstoffer og partikler som skader fjorden. Dessuten har tilskuddsrammen til vannmiljøtiltak over jordbruksavtalen økt betraktelig. Det vil ha stor effekt hvis det kombineres med miljøkrav i alle Oslofjord-fylkene.
Gjennom et nytt samarbeidsforum kalt Kystsonenettverket har kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere fått flere kurs om plan- og bygningslov i strandsonen, med gode tilbakemeldinger. En ordning med juridisk bistand til kystkommunene har hjulpet 13 kommuner med saker om ulovlige inngrep og stengsler i strandsonen siden oppstart i fjor.
