Som drikkevannskilde til 70 000 personer i Mosseregionen er det viktig at Vansjø er i god økologisk tilstand. Etter flere års innsats kan Vannområde Morsa vise til gode resultater når det gjelder vannkvaliteten. Andre vannområder kan melde om det samme.
– Generelt er det flere tegn til bedring i vannkvaliteten i Vannområde Morsa, både i bekker, elver og innsjøer, men det gjenstår fremdeles en del arbeid for å nå miljømålene. Vi kan dele dette inn i to kilder. Avløpsrensing og landbruksavrenning. Avløpstiltak gir ofte umiddelbare resultater. Jordbrukstiltak må gjennomføres hvert år, og virkningen vil avhenge av både værforhold og virkemiddelbruk. Totalt sett registrerer vi at vannkvaliteten er i bedring år for år, på tross av at endringene i klimaet som påvirker utfallet gjør det mer krevende. Klimaet jobber på en måte mot oss, men på tross av dette har vi framgang, noe vi er fornøyd med, sier Carina Rossebø Isdahl, leder for Vannområde Morsa til VANytt.
Det knytter seg store og viktige interesser til de store vassdragene i Viken, der Vansjø ble tvunget først ut etter å få alarmerende målinger for mer enn tyve år siden. Det var særlig økende forekomst av giftige alger som fikk klokkene til å ringe. Siden den gang har flere store sjøer og vassdrag hatt utfordringer med vannkvaliteten. Sjøer og vassdrag som er svært viktige for vannforsyning og rekreasjon.
– Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Det gjenstår mye arbeid før kravene i vanndirektivet er nått. En forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Oslo og Viken er nylig vedtatt og det knytter seg forventinger til hvordan det nye regelverket vil slå ut på vannkvaliteten fremover. Samtidig har bønder omkring Vansjø over en årrekke allerede utført en stor innsats for miljøet, og dette har gitt tydelige forbedringer i vannkvaliteten. Vi føler at vi har bønder og grunneiere på lag, de vil heller ikke miste verdifull jord. En storstilt planting av svartor langs vassdraget er et av tiltakene. De siste fire årene er det plantet 12 000 trær, forteller Carina.
Morsa er tidligere trukket frem som ett av få vannområder i Norge som har hatt en bedring i eutrofi-tilstand i innsjøer. Isdahl har ofte besøk fra andre deler av landet som ønsker å høre mer om hvordan det jobbes og hva som gir resultater.
– Det er verdt å merke seg at Haldenvassdraget, Jæren og oss i Morsa, som var de tre første vannområdene som ble etablert, blir trukket fram som gode i klassen av myndighetene. Det viser at nitidig arbeid over tid, i kombinasjon med overvåkning og relevant forskning med vitenskapelige tilbakemeldinger er viktig, påpeker Isdahl.
Nettopp koordinert helhetlig innsats der man samhandler på tvers av sektorer og administrative grenser viser seg effektivt. Forekomsten av giftige alger er nærmest eliminert. Man ser ut fra tallene på overvåking fra Niva og Nibio en klar effekt i tilførselsbekker og elver. Man kan dokumentere en nedgang i tilførsel av både fosfor og partikler i bekkene som munner ut i Vansjø. De samme tendensene har man sett i Haldenvassdraget som er vannkilde for Halden kommune. Vannområde Jæren kan også vise til positiv tendens.
– Grunneiere, kommuner, myndigheter og gode fagfolk fra forskningsfronten har funnet et felles mål og er på lag. Det er veldig tilfredsstillende å kunne registrere bedring og ikke minst å formidle det til alle som er på laget her, sier Carina Rossebø Isdahl.
