Etter at Kommisjonen, Parlamentet og Rådet nå har kommet med sine synspunkter på forslaget til nytt avløpsdirektiv innledes nå forhandlingene, som bør være ferdige før det er valg til nytt EU-parlament i juni 2024. For Norges del følger EØS-forhandlinger og deretter implementering i norsk regelverk. Med andre ord er det noen år fram i tid til kommunene vil få krav til avløpsrensing, men det knytter seg bekymringer til hvorvidt Norge vil få gehør for sine synspunkter.
Som kjent er det helt andre utslippsforhold for en by som f.eks. Kristiansund, som ligger ut i sterke kyststrømmer enn en by som har utslipp til f.eks. Donau. Et annet forhold er at under lave temperaturer vil biologisk rensing være svært plass- og energikrevende.
– Norsk Vann er fortsatt bekymret for utfallet av denne prosessen, og frykter at resultatet for mange kommuner vil bli en kostnadsbombe der miljøgevinsten ikke oppveier de høye vann- og avløpsgebyrene og det samlede miljøavtrykket av tiltakene, sier direktør i Norsk Vann Ragnhild Aalstad i en artikkel nylig.
Alstad peker på at det derfor er viktig at regjeringen fortsetter å trykke på hvor det er mulig, for å få et resultat som er til å leve med.
– Vi slutter oss også til KS sitt ønske om mer åpenhet fra regjeringen om hvordan Norge jobber med dette, og hva Norge ønsker å endre i direktivet, sier Alstad.
Norsk Vann støtter skjerpede krav til de største rensanleggene. Her pekes det på at stordriftsfordelene samt de store punktutslippene fra disse anleggene, kan forsvare at alle må etablere avansert og ressurskrevende rensing. Norsk vann er kjenner at anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe, må regne med å etablere avansert rensing hvis utslippet går til en vannforekomst som er sårbar for utslipp av næringssalter eller mikroforurensninger.
Et viktig spørsmål er om man på grunn av klimatiske forhold bør lempe på kravene til anlegg som ligger i kaldt klima. Både Parlamentet og Rådet har anerkjent at biologisk rensing er mer krevende i kaldt klima. De har videre åpnet for å kunne ekskludere resultater for nitrogenrensning i perioder hvor vannet har en temperatur på under 12 grader, hvor utslippet ikke vil ha en negativ miljøeffekt og rensekravet vil medføre uforholdsmessige kostnader og/eller et for høyt energiforbruk. For sekundærrensing har Parlamentet også foreslått mulighet for redusert krav der avløpsvannet er kaldt, men de foreslåtte kriteriene gjør at det kun kan benyttes svært få steder, om noen.
Både Parlamentet og Rådet har videre anerkjent at det i områder med utslipp til dypt kystvann, klassifisert som «outermost regions», har særlige utfordringer som må hensyntas. Her åpner Parlamentet for mulighet for primærrensing hvis kravet til sekundærrensing er teknisk utfordrende eller det vil medføre uforholdsmessige store kostnader sammenliknet med miljøgevinsten, og vitenskapelige studier støtter lempeligere krav.
I følge Norsk Vann bør Norge og de øvrige EFTA-landene kreve en tilsvarende tilpasning under EØS-forhandlingene. En slik tilpasning vil også være viktig for Island.
Selv om flere av de foreslåtte endringsforslagene fra Parlamentet og Rådet på enkelte punkter er mildere enn opprinnelig forslag fra Kommisjonen, er en rekke av forslagene fortsatt lite tilpasset norske forhold.
– Det er derfor viktig at norske myndigheter fremover jobber aktivt for å påvirke endelig resultat. Dette blir spesielt viktig i forbindelse med EØS-forhandlingene, hvor det er viktig at myndighetene utforsker og benytter seg av alle de mulighetene som finnes, for å få et direktiv som er hensiktsmessig og bærekraftig for norske forhold, skriver Norsk Vann, som gjennom den europeiske samarbeidsorganisasjon EurEau vil fortsette å jobbe for påvirkning inn i EU-systemet.
Les mer på Norsk Vanns hjemmeside
