For å beskytte vassdrag og fjorder krever miljømyndighetene stadig høyere grad av rensing av avløpsvann fra husholdninger og annen virksomhet. Industrialisering av renseprosessene med bruk av betydelige mengder kjemikalier og energi er i ferd med å drive både kostnader og miljøavtrykk til rekordhøye nivåer. Å finne kortreiste, bærekraftige og rimelige alternativer og supplement til intensiv prosessteknisk rensing er derfor viktigere enn noen gang, både av hensyn til samfunnsøkonomi og for å holde fotavtrykket minst mulig.
Naturlig
– Naturbaserte renseløsninger innebærer å benytte eller etterlikne naturlige økosystemer til rensing der innsats av elektrisk energi og kjemikalier er begrenset. Eksempler på løsninger er rensedammer, våtmarksanlegg og infiltrasjon i jord. Anleggene er vanligvis arealkrevende, men driftsekstensive. Den mest utbredte metoden i Norge er å bruke egnede jordmasser til å rense avløpsvann. Dette er en metode som er godt innarbeidet her til lands og mer enn 100 000 anlegg er i drift for hytter og hus. Ved de større anleggene tas det også jevnlige analyser av grunnvannet for å sikre at anleggene fungerer. Det er absolutt mulig i bygge gode anlegg der forholdene ligger til rette, sier forsker Trond Mæhlum ved Nibio til VANytt.
Nylig ble det gitt signaler fra Miljødirektoratet om at naturbasert rensing i form av infiltrasjonsløsninger ikke vil bli tillatt i tettbebyggelser større enn 2000 p.e. i framtiden, uten at man har begrunnet dette med noen rapporter eller dokumentasjon. Utspillet fra miljømyndighetene ble ikke overraskende møtt med forundring og kraftig motbør fra et bredt fagmiljø. Norsk Vann, NMBU, Nibio og Asplan Viak har dessuten bedt om at Miljødirektoratet revurderer sin anbefaling om utfasing av infiltrasjonsbasseng og at Miljødirektoratet justerer sin veiledning til forurensningsforskriften om definisjon av prøvetaking, slik at det kan tas representative prøver også av infiltrasjonsanlegg, slik det også er mulig.
– Norge har mange steder store avsetninger av sand- og grusmasser som er lagt igjen av elver og isbreer. Sandholdig morenejord og strandavsetninger kan også være egnet. Flere av disse massene brukes i dag til naturbasert rensing og flere bør kunne tas i bruk. Gjør man grundige undersøkelser og dimensjonerer anlegg basert på det vi vet om rensing og vanntransport i jord får man en rimelig og bærekraftig løsning som vil fungere i mange tiår. Naturbasert rensing i form av infiltrasjon bør benyttes i størst mulig grad både for økonomi og bærekraft, sier Mæhlum. Dette fordi vi på denne måten drar nytte av en rekke renseprosesser, både over og under grunnvannssonen, noe som beskytter vassdragene mot forurensninger.
I dag finnes det infiltrasjonsanlegg i mange størrelser og utforming. Fra å håndtere avløpet fra en enkelt hytte eller bolig til tettsteder på flere tusen innbyggere. Infiltrasjonsanlegg benyttes også for å rense utslipp fra næringsmiddelindustrien, som for eksempel grønnsaksvaskerier, og til å behandle sigevann fra avfallsdeponier. Infiltrasjon er også første trinn i tretrinnsstrategien for overvannshåndtering der mindre nedbørsmengder og overvann håndteres lokalt.
(teksten fortsetter under bildet)
Kartlegging
Derfor bør man alltid undersøke om det finnes egnede jordmasser og ditto gode grunnforhold man kan bruke. Kartlegging av brukerinteresser som grunnvannsforsyning og masseuttak inngår i forarbeidet. Ikke sjelden vil dette være et lagt rimeligere og mer bærekraftige alternativ enn kjemiske og biologiske prosessanlegg. Innen EUs program for bærekraftige løsninger tar det til orde for at naturbaserte systemer (NBS) i størst mulig grad bør vurderes.
– I Norge har det gjennom flere tiår er gjort omfattende forskning innenfor hvordan jord og vegetasjon tar opp, bryter ned eller holder tilbake næringsstoffer, organisk stoff og andre forurensinger. Det er bygget opp solid kompetanse innenfor infiltrasjon og andre typer naturbasert rensing. Denne kompetansen brukes i dag av rådgivere til å planlegge og etablere naturbaserte løsninger, og erfaring viser at dette fungerer godt, sier Mæhlum.
Dimensjoneres
Infiltrasjonsanlegg for avløpsvann dimensjoneres og utformes etter størrelsen og type utslipp og etter kvaliteten på grunnforholdene. Som regel vil det være naturlig med en form for slamavskiller som første trinn og bruk av trykk og løsninger for å spre vannet over en stor filteroverflate i lukkede anlegg. For større vannmengder benyttes vanligvis åpne infiltrasjonsbasseng og det etableres prøvebrønner der man kan kontrollere grunnvannet oppstrøms og nedstrøms anlegget. Følger man standard oppskrift og VA-miljøblad vil man kunne få rimelige og bærekraftige anlegg med lave utslipp, sier Mæhlum.
Med god forbehandling i tekniske renseanlegg kan infiltrasjon være et supplement som siste trinn og alternativ til utslipp av effluenten i vassdraget. Med god forbehandling er også faren for gjentetting av filtre betydelig redusert og krav til løsmassenes kvalitet og arealbehov kan reduseres. For etterpolering av avløpsrenseanlegg kan også andre naturbaserte løsninger være aktuelle, som våtmarksanlegg.
Driftssikre
En annen viktig fordel med infiltrasjonsanlegg er at de ansees å være mer driftssikre og robuste enn tekniske avanserte renseanlegg.
– Hvis et kjemisk eller biologisk renseanlegg skal renoveres eller få en form for teknisk svikt, som f.eks. strømstans vil det kunne føre til akutt forurensning og skader på miljøet i resipienten. Hvis et naturbasert anlegg skulle ha behov for renovering har man langt bedre tid på seg på grunn av vannets lange oppholdstid. Man vil kunne se at verdiene i prøvene som tas i grunnvannsbrønnene ikke er helt optimale lenge før det vil være utslipp i vassdragene av betydning. Det er likevel viktig å påpeke at alle renseløsninger, uavhengig av størrelse og type, krever regelmessig tilsyn for å få en optimal drift, avslutter Mæhlum.
