Som kjent er det såkalte avløpsdirektivet til revisjon og man forventer at det skal kunne bli vedtatt om ca et år. Nylig har Rådet for den europeiske union (rådet) hatt innholdet til behandling og avstemming.
Den generelle tilnærmingen som rådet har vært gjennom er ment tjene som et fundament for forhandlinger i Europaparlamentet om den endelige utformingen av lovgivningen*. Revisjonen av EUs direktivet har som mål å utvides i omfang og tilpasses ambisjonene i den “europeiske grønne avtalen”.
Rådet har ifølge en pressemeldingen kommet fram til en rekke enigheter som skal bringe behandlingen av urbant avløpsvann i EU et skritt nærmere målet om null forurensning. I tillegg har rådet trukket inn klima- og helseperspektivet.
– Denne sektorens bidrag til våre klimamål er avgjørende, og de nye reglene vil ytterligere hjelpe oss å beskytte miljøet og helsen til våre innbyggere, sier Teresa Ribera Rodríguez, fungerende minister for den “økologiske overgangen og den demografiske utfordringen”.
Rådet ønsker å beholde hovedambisjonen om å forbedre innsamling og behandling av urbant avløpsvann. Man ønsker å tilby fleksibilitet for medlemslandene i implementeringen av selve direktivet, samtidig som det sikres et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og miljø.
Målene med direktivet ble altså utvidet, som foreslått av Kommisjonen, utover miljøvern, til også å omfatte beskyttelse av menneskers helse og reduksjon av klimagassutslipp (GHG).
For å fange opp utslipp fra små tettsteder utvidet rådet omfanget av direktivet til å gjelde alle tettsteder med 1 250 innbyggerekvivalenter (p.e.)** og over, i motsetning til 2 000 p.e. innenfor gjeldende direktiv. Rådet vedtok altså at forpliktelsen til å sette opp samlesystemer for avløpsvann fra byer bør utvides til alle tettsteder på 1 250 p.e. eller mer.
Rådet utsatte også fristen for etterlevelse av denne forpliktelsen fra 2030 til 2035, med noen unntak tilgjengelig for mindre tettsteder og de medlemslandene som senest ble med i EU. For eksempel kan medlemsland som ble med i 2004 og etter 2006 få forlenget fristene for etterlevelse med henholdsvis åtte eller tolv år, da de allerede har måttet gjøre nyere betydelige investeringer for å implementere direktivet.
Det heter vider at “dersom etableringen av et oppsamlingssystem ikke er berettiget, gjennomførbart eller kostnadseffektivt, kan medlemslandene bruke individuelle systemer for å samle opp og rense byavløpsvann.”
Man ønsker å sette frister for medlemslandene til å etablere en integrert plan for håndtering av byavløpsvann som dekker tettsteder på over 100 000 p.e. innen 2035, og tettsteder mellom 10 000 og 100 000 p.e. innen 2040. Slike integrerte forvaltningsplaner skal bli revidert minst hvert sjette år.
Rådet utvidet kravet til å anvende sekundær behandling (dvs. fjerning av biologisk nedbrytbart organisk materiale) til byavløpsvann før det slippes ut i miljøet til alle tettsteder på 1 250 p.e. eller mer innen 2035. Unntak gjelder for mindre byområder og medlemsland som nylig har sluttet seg til EU.
Man var videre enige om at innen 2045 skal medlemslandene sørge for tertiær behandling (dvs. fjerning av nitrogen og fosfor) i anlegg for 150 000 p.e. og over. Dette vil være obligatorisk i mindre tettsteder i områder med risiko for eutrofiering. Medlemsstatene innførte et unntak fra dette kravet når renset byavløpsvann gjenbrukes til landbruksvanning, forutsatt at det ikke er noen miljø- og sanitærrisiko.
En tilleggsbehandling som fjerner et bredt spekter av mikroforurensninger («kvartær behandling») skal være obligatorisk for alle anlegg på over 200 000 p.e. innen 2045, med delmål i 2035 og 2040.
For å dekke tilleggskostnadene med kvartær behandling og i tråd med «forurenseren betaler-prinsippet», vil produsenter av legemidler og kosmetikk som fører til forurensning måtte bidra til kostnadene ved denne tilleggsbehandlingen, gjennom en utvidet produsentansvarsordning (EPR). Rådet vedtok at EPJ skal gjelde for ethvert produkt som markedsføres, i alle land og på alle måter. Fritak fra EPJ er forutsatt å ikke representere en uforholdsmessig administrativ byrde for produsenten.
Medlemslandene var også enige om at sektoren for rensing av byavløpsvann kan spille en betydelig rolle i å redusere klimagassutslippene betydelig og hjelpe EU med å nå sitt klimanøytralitetsmål. De introduserte et energinøytralitetsmål, noe som betyr at innen 2045 skal renseanlegg for urbane avløpsvann måtte produsere energien de bruker, med progressive mellommål. Denne energien kan produseres på eller utenfor stedet, og opptil 30 % av energien kan kjøpes fra eksterne kilder.
De nye reglene innfører forpliktelser for medlemslandene til å overvåke helseparametere i urbane avløpsvann for å spore tilstedeværelsen av patogener som er ansvarlige for menneskelige sykdommer og pandemier, slik som SARS-CoV-2-virus (coronavirus), poliovirus og influensavirus.
I tillegg er medlemslandene pålagt å vurdere risikoen for miljøet og menneskers helse forårsaket av utslipp av avløpsvann fra byer, og om nødvendig treffe ytterligere tiltak i tillegg til minimumskravene fastsatt i direktivet for å håndtere disse risikoene.
Den generelle tilnærmingen vil tjene som rådets mandat for forhandlinger med Europaparlamentet om den endelige utformingen av lovgivningen. Resultatet av forhandlingene vil måtte vedtas formelt av rådet og parlamentet, noe som ventes i løpet av 2024.
Bakgrunn Direktivet om behandling av “byavløpsvann” ble vedtatt i 1991. Målet med dette direktivet er å “beskytte miljøet mot negative effekter av utslipp av avløpsvann fra urbane kilder og spesifikke industrier”. I henhold til gjeldende direktiv er medlemslandene pålagt å sikre at avløpsvann fra alle tettsteder over 2 000 innbyggere samles opp og behandles i henhold til EUs minimumsstandarder. Medlemslandene må også utpeke sensitive områder, i henhold til kriterier inkludert i direktivet, som gjelder strengere standarder og frister.
Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav.
– Det er behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge – også uavhengig av nye krav fra EU. Et revidert og moderne avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen både i Norge og Europa. Jeg mener et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, for eksempel fra mikroplast og miljøgifter, sier statssekretær Kjersti Bjørnstad i en kommentar til VANytt.
– Med norske bosettingsmønstre og vår topografi ser jeg at gjennomføringen av direktivet i hele landet vil være krevende. Dette har Norge spilt inn til EU ved flere anledninger, blant annet i Klima- og miljødepartementets innspill Europakommisjonen 14. mars i år. I innspillet ga vi overordnet støtte til et mer moderne og ambisiøst direktiv, men påpekte blant annet at tidsfristene er for korte og urealistiske. Vi utrykte også bekymring for om kravene i forslaget kan være uforholdsmessige for små tettsteder, og har stilt spørsmål ved om nytten ved å utvide direktivets virkeområde til de minste avløpsanleggene står i forhold til kostnadene. Departementet vil følge aktivt med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU, sier Bjørnstad.
* Medlemmene i EU-rådet og EU-parlamentet har dermed i løpet av oktober kommet med sine forslag til endring i det som EU-kommisjonen har foreslått. De såkalte trilogforhandlingene der kommisjonen, parlamentet og rådet skal enes om selve avløpsdirektivet vil nå ta til. Forhandlingene skal være sluttført før EU-parlament skal velges i juni 2024. For Norges del vil det deretter følge EØS-forhandlinger og implementering i norsk regelverk.
Linker
- General approach
- Commission proposal to revise the urban wastewater treatment directive
- Treating urban wastewater (background information)
- Zero-pollution action plan
**p.e. en parameter som brukes til å definere mengder avløpsvann i form av potensiell vannforurensningsbelastning forårsaket av én person per dag, “én befolkningsekvivalent” er den daglige organiske biologisk nedbrytbare belastningen med en fem-dagers biokjemikalie oksygenbehov på 60 g oksygen per dag.
Bakgrunn: EU-Kommisjonen gjennomførte en evaluering av direktivet i 2019. Denne evalueringen bekreftet at implementeringen av direktivet har ført til en betydelig reduksjon i utslipp av forurensning. En av de viktigste årsakene til direktivets effektivitet ligger i enkelheten til kravene, noe som muliggjør håndhevelse. I dag er 98 % av EUs avløpsvann tilstrekkelig samlet og 92 % behandlet tilstrekkelig.
Evalueringen viste imidlertid at det fortsatt er kilder til forurensning som ennå ikke er tilstrekkelig ivaretatt av regler. Disse inkluderer forurensning fra mindre tettsteder, overløp av overvann og mikroforurensning som skader miljøet. I tillegg fremhevet evalueringen den urbane avløpssektoren som en av de største forbrukerne av energi i offentlig sektor. De nye reglene tar sikte på å løse disse gjenværende problemene og forbedre sektorens bidrag til å nå EUs klimamål.
