Ekstremværrapporten 2023 avslører store forskjeller i hvordan norske kommuner ligger an i det viktige klimatilpasningsarbeidet. Rogaland og Innlandet sparker godt fra seg, mange kommuner klatrer og færre skårer dårlig. Men én av ti kommuner er ennå ikke i gang.
– Norske kommuner har ikke jobbet spesielt mye bedre med klimatilpasning de siste tre årene, og noen er fortsatt ikke i gang med arbeidet. Det er svært urovekkende, spesielt når vi ser at ekstremvær øker i både hyppighet og omfang, sier Morten Thorsrud, konsernsjef i If.
For tredje gang har CICERO Senter for klimaforskning, på oppdrag fra forsikringsselskapet If, gjennomført en omfattende kartlegging av norske kommuners klimatilpasningsarbeid. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført i 2020, før ekstremværhendelser som «Frank», «Gyda» og «Hans» – som mange har friskt i minne.
– Kompetansen må heves
– De siste ti årene har vi hatt 25 navngitte ekstremværvarsler, og tall fra Norsk Naturskadepool viser at norske forsikringsselskaper har erstattet skader på bygninger og innbo for over 30 milliarder kroner som følge av naturskader. Slik kan det ikke fortsette. Vi må forebygge, helt fra planleggingsstadiet, fremfor å reparere de samme skadene gang etter gang, sier Thorsrud.
– I vår kartlegging forteller norske kommuner hvilke barrierer de møter på i dette arbeidet. Mangel på økonomiske ressurser, tid/kapasitet og personell med riktig kompetanse er gjengangere. Vi mener at sentrale myndigheter må på banen med tydeligere føringer, for uten kompetanse er det vanskelig for kommunene å prioritere, fordele ressurser og gjøre de riktige tiltakene, legger han til.
Rogaland med storeslem
For andre gang er Stavanger den mest klimatilpassede blant de største kommunene i Norge. De vant i 2019 og gjør i år rent bord med 33 poeng av 33 mulige. Hakk i hæl følger naboen Sola med 32,5 poeng, som er nok til å bli den beste store kommunen i årets kartlegging. Totalt sett er Rogaland representert med fire kommuner blant Norges 30 beste.
På 3. plass finner vi Søndre Land kommune i Innlandet, som gjør et kraftig byks oppover på resultatlisten, sammenlignet med 26. plassen for tre år siden. Oslo, som ble kåret til landets mest klimatilpassede kommune i 2020, er nummer fire i årets kartlegging. Landets beste småkommune, Skjåk, kaprer femteplassen.
– Den grundige kartleggingen viser at landets største kommuner er best på klimatilpasning, og at det er de mellomstore som klatrer mest. Men vi ser også at det er nettopp kommuner som selv har fått erfare ekstremværets herjinger som har kommet lengst på vei. Slik bør det ikke være. Mer ekstremvær er den nye normalen, og det må Norges innbyggere være trygge på at kommunene er rustet for, sier Morten Thorsrud i If.
Slik gjennomføres kartleggingen bak Ekstremværrapporten 2023
Spørsmålene i den store kommuneundersøkelsen er utformet med utgangspunkt i et EU-verktøy for organisering av klimatilpasningsarbeid. 174 norske kommuner besvarte undersøkelsen, som gir en rekordhøy svarprosent sammenlignet med de tidligere undersøkelsene i 2019 og 2020. Kommunene får poeng på bakgrunn av svarene de selv sender inn.
Kartleggingen er delt inn i seks deler: Organisering, kartlegging av risiko og sårbarhet, identifisering av klimatilpasningstiltak, valg av tilpasningstiltak, gjennomføring, og evaluering/oppfølging.
Totalvinner:
Stavanger er Norges beste kommune på klimatilpasning i 2023 (33 av 33 mulige poeng)
Best av de største kommunene
1. Stavanger (33 poeng)
2. Oslo (32 poeng)
3. Asker (31,25 poeng)
Best av de store kommunene
1. Sola (32,5 poeng)
2. Indre Østfold (30,5 poeng)
3. Larvik og Lørenskog: (28,75 poeng)
Best av de mellomstore kommunene
1. Søndre Land (32,25 poeng)
2. Skaun (29 poeng)
3. Voss (28,75 poeng)
Best av de små kommunene
1. Skjåk (31,5 poeng)
2. Kåfjord, Iveland og Lærdal (30 poeng)
3. Vinje og Nordkapp (26,75 poeng)
Årets klatrer blant de beste kommunene
Indre Østfold (30,5 poeng)
