– Klimaendringer betyr stor belastning for samfunnet og vil føre til mer skade og ødelagt eiendom i fremtiden. Det betyr at vi må gjøre alt for å hindre at skader oppstår, samtidig som vi må spare på ressurser når tiltak er satt inn, sier Johan Holmqvist, forsker og prosjektleder ved IVL Svenska Miljöinstituttet.
Omtrent 70 prosent av alle vannskader skjer i sommermånedene, da det er mye kraftig regn som er vanskelig å forutse. Værrelaterte vannskader er også den største kostnaden for norske forsikringsselskaper de siste ti årene. Mange bymiljøer og kystsamfunn er spesielt utsatt for flom fra bekker og intens nedbør.
Formålet med prosjektet «Klimatilpasning for bærekraftig forsikring» er å identifisere bærekraftige tiltak som kan forebygge skader forårsaket av ekstremregn og styrtregn.
– Det er første gang man ser på faktiske tiltak mot skader etter ekstrem nedbør på denne konkrete måten, som også settes inn i en større klimasammenheng. Vi må få fram fakta om hvilke tiltak som er kostnadseffektive for privatpersoner og borettslag, men også i et større og lengre perspektiv, hvor vi ser på klimapåvirkning og utslipp over tid, sier Sofie Waage Skjeflo, prosjektleder i Cicero.
Mer faktabaserte
For If handler det om å kunne gi enda bedre og forskningsbaserte råd til kundene. Målgruppen er huseiere og borettslag, som møter utfordringen med å forberede seg mot naturskader i form av styrtregn.
– Vi tror økt samarbeid og kunnskapsdeling mellom ulike aktører vil være helt sentralt for at samfunnets klimatilpasningsarbeid skal bli vellykket. Håpet er at vi ved hjelp av dette prosjektet skal kunne gi enda flere konkrete råd til våre kunder og bidra til effektivt klimatilpasningsarbeid i Sverige og Norge, sier Philip Thörn, leder for bærekraft i If.
En del av prosjektet er å identifisere hvilke tiltak som beskytter mot skader fra ekstrem nedbør. Det kan være alt fra innsats fra enkelte boligeiere i form av tilbakeslagsventiler og drenering, men også rettet mot for eksempel borettslag hvor det blant annet inngår blågrønne løsninger, da grønn infrastruktur bidrar til å håndtere høy vannføring. Andre konkrete tiltak som kan inngå i utredningen er plantedekkede tak som binder vann og ulike typer plantebed.
Prosjektet vil bruke livssyklusanalyse (LCA) for å vurdere klimatilpasningstiltak basert på deres innvirkning på klimagassutslipp og fra et privatøkonomisk perspektiv.
– Når det gjelder bærekraft ser vi først og fremst på hvordan de fysiske tiltakene kan hindre at ytterligere klimapåvirkning oppstår, noe det gjør hvis eiendom blir ødelagt for tidlig, krever byggearbeider eller reparasjoner med nye materialer og ressurser som har klimapåvirkning, sier Rasmus Andersson. , spesialist i eiendoms-LCA ved IVL.
Prosjektet skal vare i ett år, og resultatene skal presenteres i en rapport med anbefalinger til huseiere og sameier.
