Veas og Bekkelaget har allerede betydelige inntekter fra gass fra sine bioreaktorer. Hias gjenvinner fosfor og har redusert kjemikaliebruken. I Sverige har man etablert et pilotsystem for 2000 boliger med kildesortering og null utslipp, med biogass, næringsstoffer og jord som produkter. I Frankrike lages økologiske biostimulanter av urin, og Bill Gates har finansiert et framtidens toalett, der urin går i eget løp.
Det er med andre ord store verdier i avløpsvann og renseanleggene er i ferd med å bli gjort om til gjødselfabrikker, og vil bli en viktig kilde til fremtidig produksjon av plantenæring for landbruket. I mange land foregår forskningen for fullt, og krigen i Ukraina har vist hvor sårbart landbruket er for tilgang på mineralgjødsel, og prisene har svinget voldsomt.
Det etterlyses derfor mer lokal og mer bærekraftig egenproduksjon. I Norge foregår det spennende utviklingsarbeid på Ås der forskerne har utviklet nye kildesorterende systemer som gjenvinner ressurser fra urin, samlet toalettavløp (svartvann) og kjøkkenavfall.
– Med økende priser på mineralgjødsel er toalettavløpet en kilde som blir stadig mer aktuell. For i toalettavløpet, eller svartvannet, finnes omlag 90% av nitrogen og fosforet i avløpsvann i Norge. Skal vi klare de nye kravene fra EU, som vil skjerpe kravet til nitrogenrensing, og samtidig redde Oslofjorden er kildesortering et viktig komplement til dagens avløpssystemer og noe som raskt og rimelig kan fjerne nitrogen. Vi vil ha større matsikkerhet om vi kan basere matproduksjon på lokale ressurser, sier en samstemt forskergruppe(se hovedbilde).
Forskerne peker på at det å blande alt vannet fra en husholdning i kloakken og sende det til sentrale renseanlegg for å fjerne nitrogen vil bli svært dyrt fordi det medfører store økte kostnader både til transport og rensing. I tillegg er løsningen med tradisjonell biologisk nitrogenfjerning ikke å regne som sirkulær. Det vil si at med dagens renseløsninger går nitrogenet over til luft som nitrogen gass (N2) samtidig det produseres lystgass (N2O). Lystgass er nesten 300 ganger kraftigere enn CO2 som drivhusgass.
– Det vil være umulig å klare nye nitrogenkrav uten en sterk økning i kostnader med bruk av tradisjonelle systemer, spissformulerer professor emeritus Petter Jenssen.
– Med kildesortering er det enklere å lage sirkulære systemer og mye tyder på at det også blir billigere. Tiden er derfor moden for å revidere systemene og endre kursen framover, sier Jenssen, som har arbeidet med avløpsrensing i en mannsalder og som har fulgt utviklingen på feltet.
En som er samstemt med Jenssen er professor Arve Heistad ved NMBU. Heistad har ledet en rekke prosjekter innen gjenvinning av næringsstoffer fra avløpsvann og sammen med professorene Jenssen og førsteamanuensis Melesse Eshetu Moges samt seniorforsker Trond Mæhlum fra Nibio har Heistad bygget opp et pilotanlegg der man viser hvordan verdifulle ressurser i avløpsvann kan hentes ut og brukes til å dyrke mat.
– Det vi trenger nå er noen modige kommuner som prøver dette, sier Heistad, og legger til at statlige støttemidler kun bør tilfalle kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger.
– Vi har løsningene, men trenger verter som kan være med å høste erfaringer over tid før vi tar det store bykset framover, sier Heistad, og legger til: – I dag taper vi ressurser og forurenser vann og luft, med stoffer som burde bringes tilbake til jord.
Gruppen av forskere er enige om at at separering av strømmene gir svært interessante muligheter fremover.
– Vi ser for oss en fremtid der de store renseanleggene bygges om til å kunne resirkulere både nitrogen og fosfor. Kildesortert avløpsvann kan gå rett inn i slike løsninger. Skal vi holde kostnadene nede bør vi samle avføringen så konsentrert som mulig og det gjør vi best med kildesortering, sier Heistad.
Dette vil og gjøre rensing av organiske forbindelser, som medisinrester, mye enklere. Det er alt dette som gjør kildesortering så spennende.
– Urin kan samles både i ny og eksisterende bebyggelse og forvandles til plantenæring, men urin kan også være råstoff til andre industriprodukter sier Ola Stedje Hanserud, tidligere forsker ved NIBIO, nå gründer i firmaet EcoDo.
Nibio har allerde gjennomført forsøk der man enkelt kan lage luktfri urin.
– Historisk har Staten tatt grep for å løfte vann og avløp inn i framtiden. Vi husker Mjøsaksjonen på 80-tallet og krav til nitrogenrensing på 90-tallet, som begge deler førte til utvikling på sektoren. Det er store ressurser å hente, lykkes vi med dette blir det et kinderegg. Det blir enklere å redusere utslipp, det vil redusere avløpskostnadene og landbruket vil styrkes. Vi snakker om det grønne skiftet i VA-sektoren og en bærekraftig framtid, sier seniorforsker Trond Mæhlum ved Nibio.
