Separering av avløp og overvann er et viktig og nødvendig grep for å få både avløpsnett og renseanlegg på fote. Å ha tett avløpsnett betyr å få stabil kvalitet på avløpsvannet. Investeringer i renseanlegg og kostnader til rensing kan holdes på et minimum. Enkelte landkommuner har allerede gjennomført full separering, mens det i tettbebygd strøk er mer krevende å få til, siden det er mange andre hensyn og interesser.
I Fredrikstad kommune har fortsatt en god del av avløpsnettet behov for fornyelse, og det klassiske problemet er at noe av avløpsnettet består av gammeldagse betongrør, som slipper inn vann gjennom skjøtene. De fleste hus som er tilkoblet disse ledningene fører dessuten drensvann og i noen tilfeller også takvann inn på avløpsnettet.
Betongrørene ble lagt på en tid det ikke var så viktig med fullrensing av avløpsvannet. Mange gatesluk ble faktisk koblet til avløpsnettet med den hensikt å oppnå god gjennomspyling.
– Fredrikstad har et etterslep på rørfornyelse og separering, derfor har kommunen stadig økt budsjettene til dette. For å stanse fremmedvann og samtidig lede overvannet ut i vassdrag legges derfor som vanlig to nye systemer i tette rør. Årlig brukes det 230 millioner kroner på slike tiltak, forteller fagansvarlig for VA Terje Johansen.
Det overordnede grepet når man skal prioritere hvilke områder som skal separeres er å se på alder, ledningskart og hvilken type rør som ligger der. På toppen legges registrert historikk med lekkasjer, målinger fra pumpestasjoner og registrering av overløp. I tillegg kommer andre forhold som bestemmer hvor man skal setter inn støtet, det kan være veistandard og fornyelse av området ellers med gangstier osv.
– Vi gjør en helhetsvurdering etter kostnad og nytte, og som regel blir også veistandarden tatt med både i vurdering og i arbeid. For tiden foregår det 12 slike prosjekter her i kommunen, og det vil fortsette med uforminsket styrke, forteller Johansen. Planen er å fornye 8 km avløpsnett pr år i mange år fremover.
Når man har identifisert og blitt enige om hvilke områder som er aktuelle å fornye blir anleggsprosjekter bestilt hos kommunens byggherreorganisasjon (Prosjektutvikling), som anskaffer rådgivere til planlegging, byggeledelse til utførelsen og entreprenør til gjennomføringen.
– Prosjektutvikling driver til enhver tid mange prosjekter innenfor vei, vann og avløp, samt kaier, fortau, sykkelstier og andre tiltak på vegne av ulike bestillere i kommunen, forteller prosjektleder Per Helge Ludviksen, som for anledningen er på byggemøte sammen med kommunens innleide konsulenter og entreprenør Tune Graveservice i det pågåendende vann- og avløpsprosjektet Tomteveien vest. Samtidig gjennomfører entreprenør sin vernerunde.
Kommunen er i ferd med på å utbedre et større område ved Tomteveien på Lisleby som omfatter ca 50 boliger i et større område der vann- og avløpsnettet stammer fra begynnelsen av 60-70 tallet. Her er det avløpsrør av betongrør og vannrør i henholdsvis støpejern og eternit. Man legger naturligvis nytt vann og avløp samt en overvannsledning, som leder overvannet ut i bekk og til Glomma. Hovedrørgaten legges midt i veien på ca. 2-3 meters dyp og man bygger samtidig opp et nytt veilegeme. Fra hovedledninger settes det henholdsvis nye anboringer til stoppekran og nye avgreninger for avløp og overvann til boligene.
– Det legges vannkummer med ca 100 meters avstand for drift og vedlikehold av nettet, med ventilkryss slik at man kan stenge av et mindre antall boliger. Videre legges det rør for avløpsvann og overvann ut av vei med tilhørende stakekummer, der boligen kobles på, forklarer prosjektleder Bjørn Bekken hos Tune Graveservice.
Kommunen krever at stikkledning for avløp skal være hel og tett uten tilførsel av overvann (drenering og takvann). Alle stikkledninger for avløp som berøres i prosjektet inspiseres med rørkamera og kommunens virksomhet Vann og avløp følger opp tilstanden/kvaliteten på stikkledningene mot den enkelte huseier, med eventuelt pålegg om utskifting.
– Boligeierne velger selv om de vil gjøre avtale direkte med entreprenøren om å fornye stikkledningen underveis i prosjektet eller vente til etter prosjektet er ferdig. Boligeierne som venter får et pålegg med frist på ett år til å fornye avløpsledningen og står da selvsagt fritt til å velge entreprenør selv, forklarer Ludviksen.
I forkant av prosjektet ser man etter tidligere dokumentasjon på boliger og ledningsinformasjon i ledningskartverket som ble gjort da ledningene ble lagt, og der det er fjellgrøft blir det ofte snakk om å utvide. Det gjøres også grundig forarbeid med kabelpåvisning samt geologiske undersøkelser, med prøveboring i masser, siden dette området har grunn med leire. Her benytter man grøftekasser og om nødvendig spuntnåler for å stabilisere grøftene. Det er forøvrig ikke alltid tegninger stemmer med rørene man finner, noe som ikke minst gjelder for kabler i grunnen.
(Saken fortsetter under bildet)
– Det er jo alltid noe uforutsett, men som regel er dette tegnet inn. Vi har et godt samarbeid med Norgesnett, slik at dersom det er behov for å legge nye kabler gjøres dette koordinert med øvrige arbeider, forteller rørlegger og stikningsansvarlig Sindre Volden i Tune Graveservice.
Anlegget er prosjektert av Cowi, som også er hyret inn av kommunen som byggeleder og SHA-rådgiver (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø). Det er faste byggemøter annenhver uke og entreprenøren gjennomfører vernerunde minst en gang i måneden.
– Vi løser denne oppgaven med det som heter et grøftelag. Dette består at to gravemaskiner, begge sjåfører har fagbrev, og to lastebiler som betjener graverne. I tillegg er det naturligvis en anleggsrørlegger med fagbrev, en på vei og grunn med fagbrev som en hjelpemann. Målet er hele tiden å ha god flyt i arbeidet, ikke minst gjelder det å mate på med materiell og gode masser underveis. Vi opplever samarbeidet med kommunen som positivt, forteller Bjørn Bekken i Tune Graveservice.
Prosjektet beregnes ferdig sommeren 24.
