Miljødirektoratet møter sterk faglig motbør mot budskapet i et brev til Statsforvalteren i Oslo og Viken der man nærmest avskriver bruk av større (over 50 pe) infiltrasjonsanlegg i tettbebyggelse for framtiden. Flere fagmiljøer har protestert på Miljødirektoratets syn på infiltrasjon som renseløsning. I et motsvar til Miljødirektoratet går man grundig faglig til verks og i tillegg viser til en rekke nye anlegg som har vist godt dokumenterte tilfredsstillende renseresultater. Infiltrasjon er i dag forøvrig den mest bærekraftige renseprosessen man kan velge dersom forholdene ligger til rette.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene i flere fagmiljøer er et brev som Miljødirektoratet 19. januar i år sendte til Statsforvalteren i Oslo og Viken. Her svarer Miljødirektoratet blant annet på Statsforvalterens ønske om veiledning knyttet til at Statsforvalteren overtar myndighet for avløpsanlegg i tettbebyggelse av en viss størrelse. Statsforvalteren ber om veiledning med tanke på infiltrasjonsanleggenes mulighet til å overholde krav til prøvetaking i forurensningsforskriftens kapittel 14. I tillegg til å redegjøre for krav til kommunal overtakelse av mindre anlegg generelt, noe man ikke ser på som aktuelt dersom anleggene fungerer, fremgår det at Miljødirektoratet ser det som nødvendig at bruk av infiltrasjonsbasseng fases ut i tettbebygget strøk.
Dette begrunnes med påstand om at anleggene ikke vil kunne prøvetas i samsvar med forurensningsforskriften. Miljødirektoratet sår dessuten tvil om infiltrasjon fungerer i nordisk klima. Som en konsekvens av brevet fra Miljødirektoratet oppfatter kommunene det slik at Statsforvalterne heretter trolig vil endre praksis ved behandling av søknader om utslippstillatelse for slik anlegg. Med andre ord mener man at Statsforvalteren ikke skal gi tillatelse til infiltrasjonsanlegg i større tettbebyggelser. Uansett forhold.
Brevet fra Miljødirektoratet har imidlertid vakt sterke reaksjoner fra et bredt sammensatt fagmiljø. Her pekes det på at det kan virke om om synet på infiltrasjon bygger på et for tynt faglig fundament og at man ikke har gjort de nødvendige vurderinger som bør ligge til grunn for en ny forvaltning.
– Vi er kjent med at Miljødirektoratet har knappe ressurser på avløpsområdet for tiden, og det kan virke som om dette har gått litt for fort, sier Gjertrud Eid i Norsk Vann i en kommentar til VANytt.
Norsk Vann, NMBU, NIBIO og Asplan Viak har i brevs form gitt samlet uttrykk for at man er uenige i den faglige argumentasjonen til Miljødirektoratet. Brevet ble sendt 30. juni som et tilsvar til Miljødirektoratet på uttalelsen. I brevet har man gitt en sammenstilling av viktig kunnskap om store infiltrasjonsanlegg og man viser til at infiltrasjon under de rette forhold er en metode som bør kunne fortrekkes.
Norsk Vann, NMBU, NIBIO og Asplan Viak ber i brevet konkret om at Miljødirektoratet revurderer sin anbefaling om utfasing av infiltrasjonsbasseng. Det bes også om at Miljødirektoratet justerer sin veiledning til forurensningsforskriften om definisjon av prøvetaking, slik at det kan tas representative prøver også av infiltrasjonsanlegg, slik det også er mulig.
Infiltrasjonsanlegg med 2 infiltrasjonsbassenger i drift og 2 bassenger i hvile. Ved infiltrasjon av avløpsvann i stedlige løsmasser vil det dannes en vannoppstuvning «grunnvannskul» under bassengene i drift (B1 og B2). Denne består av infiltrert avløpsvann. Høyde og utbredelse av «grunnvannskulen» vil avhenge av løsmassenes sammensetning og oppbygging, naturlig grunnvannsgradient og infiltrert avløpsmengde. P1‐ P5 er prøvetakingsbrønner. Kilde: Asplan Viak v/Maria Haugen og Knut Robert Robertsen
