Kronikk av Bjørn Arve Sømhovd, styreleder ved Nordisk plastrørgruppe Norge og adm.dir i Uponor Infra
Den største klimarisikoen i Norge er flom, og med ekstremværet Hans ser vi hva klimaendringene betyr i praksis. Konsekvensene er store: materielle skader i milliardklassen, og stor risiko for menneskers liv og helse.
Normalnedbørsmengden i Norge har vist en økende trend siden 1995, men økningen er likevel ikke mer enn cirka seks prosentpoeng. Problemet er at nedbøren ikke lenger kommer jevnt fordelt: den kommer brått og i så store mengder at vi mister kontroll.
NVE fører statistikk over flomhendelser og jordskred som gir oss dypere innsikt. Ved å bryte årsaken til hendelsene ned, kan vi se hvordan nedbøren har utsløst flom og andre overvannshendelser med stor skade: 27 skyldes regn, 8 skyldes styrtregn og 3 skyldes begge. I tillegg har snøsmelting bidratt til flom i mange tilfeller sammen med nedbør, men kun i ett tilfelle vært eneste årsak til flom.
Dette er ekstreme hendelser, og de kommer med ulik hyppighet, men statistikken viser hvordan flom- og andre dramatiske overvannshendelser har inntruffet hyppigere i siste halvdel av perioden fra 2013 til 2023 enn i første del.
Når Hans nå er over, må vi gjennomføre alle de akutte reparasjoner. Deretter må vi jobbe langsiktig mot fremtidige flom og overvannskriser.
Klimaendringene gjør at «50-årsflommen» vil komme oftere og oftere. Den realiteten innebærer at vi må endre hvordan vurderer klimatilpasninger. Hvis en skade har en sannsynlighet til å inntreffe hvert 25. år istedenfor hvert 50. år, vil det bli dobbelt så lønnsomt å forbygge skaden. Du bør med andre ord investere dobbelt så mye i skadeforebyggende tiltak. Men fordi vi legger større vekt på noe som skjer om 25 år enn om 50 år, vil en neddiskontering gjøre tiltaket 3-4 ganger så lønnsomt ved en dobling av flomrisiko fra 50 til 25 år. Tiltak for å håndtere overvann og vann på avveie er blitt vesentlig mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.
I juni i år ble stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» lagt frem. Den legger frem «et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet» og peker på at vi trenger økt innsats og bedre samordning mellom ulike sektorer. Denne kommer ett år etter Riksrevisjonen rettet kritikk mot myndighetene for å ikke ha god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred, og ikke ha den oversikten de trenger for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre bebyggelse og infrastruktur.
Stortingsmeldingen peker på at vi trenger systemer som sikrer flomdemping, skredforebygging og vannregulering. Dette må forankres i kommuner, slik at det tilrettelegges for lokalt klimatilpasningsarbeid. Regjeringen vil åpne for at kommuner kan kreve overvannsgebyr for å finansiere overvannstiltak. Det tror vi er vel anvendte penger.
Meteorologisk institutt gjorde en god jobb i å varsle om «Hans» i mange dager før regnet inntraff. NVE, Statsforvalter, kommunalt ansatte og entreprenører har gjort en stor innsats for å begrense skadene.
Det er ikke alltid vi får varsel på Yr i god tid. Natt til 5. august 2019 ble Oslo rammet av et voldsomt styrtregn, og i løpet av en time falt opp mot 30 millimeter nedbør. Bygene kom nordfra og kunne først sees én time før styrtregnet inntraff. Styrtregnhendelsen førte til massive vannlekkasjer, særlig på Oslo Øst og i Oslo sentrum. 174 forsikringssaker oppsto etter hendelsen, skrev Aftenposten.
Konsekvensene av regn og styrtregn kan avhjelpes ved bedre drenering, riktig tilpassede rør og kummer og ikke minst fordrøyningsanlegg, som forsinker vannets gang. Moderne materialer gjør det enklere og billigere å erstatte gamle og underdimensjonerte rør og kummer.
Byggherrer i offentlig og privat sektor bør oppdatere sine kalkyler og vurdere om de har gjort det de kan for å beskytte seg mot vannskader. Det er ikke 50 år til neste 50-års flom.
