IVAR i samarbeid med Asplan Viak og NTNU utfører et prosjekt hvor de vurderer gjenvinningspotensialet av fosfor og nitrogen fra forskjellige type fosforrike sidestrømmer fra slamhåndtering på SNJ renseanlegg. Samarbeidet er en del av EU-prosjektet Wider Uptake, som ser på ulike metoder for ressursgjenvinning fra avløpsrenseanlegg. I dette prosjektet vil teknologien for krystallisering av fosfor i en pilotskala ‘fluidized bed reaktor’ (FBR-reaktor) evalueres for behandling av rejektvannet.
Raktoren er designet og utviklet av Sina Shaddel (Asplan Viak), tidligere stipendiat ved NTNU, i forbindelse med RECOVER-prosjektet (2016-2020), sier Anders Wold i IVAR. Sina har tidligere testet forskjellige sammensetninger av rejektvannet fra et anlegg med biologisk fosforfjerning og sjøvann som magnesium kilde i en periode over ett år. Resultatene fra denne studien var lovende, og et bilde av produktene som ble produsert i denne fasen er vist nedenfor.
Reaktoren er nå rigget på IVAR SNJ anlegg
– Det er jo både hyggelig og lærerik at jeg samarbeider med flere hyggelige og engasjerte folk fra IVAR i dette prosjektet, sier Shaddel.
IVAR IKS er et interkommunalt selskap med ansvar for vann, avløp og renovasjon i Stavanger-regionen. IVAR sin visjon er «Et samfunn der ingenting går til spille», og de jobber for at kommunalt avløpsvann skal ses som en verdifull ressurs.
IVARs Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et mekanisk-biologisk renseanlegg dimensjonert for 400 000 pe. Økt fokus på ressursgjenvinning fra avløpsvannet førte til at IVAR la til rette for fosforgjenvinning da SNJ ble bygget om i 2018, selv om anlegget ikke har krav om fosforfjerning. IVAR vurderer nå å installere ny gjenvinningsteknologi på sitt renseanlegg, og de vil først teste ulike metoder i mindre skala for å finne den som passer best for deres anlegg. Ellers gjenvinnes allerede flere av ressursene i avløpsvannet ved SNJ, gjennom produksjon av biogass og en hybridgjødsel til landbruk (Minorga®).
Sstruvitt kan brukes for å tilbakeføre fosfor og bevare jordas fruktbarhet og er godkjent i økologisk matproduksjon, og kan da brukes når tilførsel av mineralgjødsel ikke er ønskelig. Likevel kan det ifølge Mattilsynet ta noen måneder før en godkjenning for bruk i økolandbruk kommer på plass i Norge. Det er allikevel flere markedsmuligheter for struvitt ifølge Kristoffer Grøvs /1/, tidligere trainee på HIAS IKS, blant annet:
- Ferdigplenmarkedet.
- Grøntarealer med stor slitasje.
- Økologisk jordbruk
- Salg til aktører med allerede eksisterende salgskanaler
Interessen for produktet er stigende på grunn av høye priser på mineralgjødsel som følge av den økte prisen på naturgass.
Signaliserte endringer i gjødselvareforskriften vil føre til begrensninger i mengde fosfor som er tillatt å spre per arealenhet. Ved struvittproduksjon reduseres mengden fosfor i avløpsslammet. Struvittproduksjon kan dermed bidra til å redusere slamhåndteringskostnadene, sammenliknet med et anlegg hvor alt fosforet foreligger kjemisk felt i slammet.
Teksten er tidligere delvis publisert som artikke av Sina Shaddel, Ph.d. i vann- og miljøteknikk, Senior rådgiver i Asplan Viak AS i VANNSPEILET
