Overvann inneholder forurensninger som tungmetaller og klorid fra blant annet kjøretøytrafikk, veisalt, byggematerialer og industri. Nedbør er blitt mer vanlig og rørsystemene rekker ikke til de store vannmengdene.
Det er anlagt en rekke åpne overvannsløsninger som dammer og våtmarker, men rensing av tungmetaller er dårlig med dagens metoder og rensing av klorid fra veisalt er nesten ikke-eksisterende. For å øke renseeffekten kan man i stedet bruke flytende våtmarker, som består av en flytende enhet hvor man har plantet planter som vokser med røttene i vannet. Røttene øker både bakterieaktiviteten og sedimenteringen av partikler.
I en tidligere fase av prosjektet har forskerne identifisert arter som er flinke til å rense vann fra klorid og tungmetaller i svensk klima: sarr (Carex pseudocyperus), kjempesiv (Carex riparia) og rørsiv (Phalaris arundinacea).
I trinn 2 ble disse artene brukt til å undersøke hvordan renseevnen til plantene påvirkes 1) av temperatur og saltholdighet i vannet, og 2) av at det allerede er akkumulerte tungmetaller i planten. De ønsket også å undersøke andre mulige materialer for produksjon av våtmarksfløter enn den spunnne PET-plasten som brukes i dag og som gjør at tilførselen av mikroplast til vannmiljøet kan øke. En pilottest viste at det er mulig å bygge flytende, holdbare og miljøvennlige våtmarksflåter av bambusstammer eller plastrør.
Prosjektet viste at temperatur, saltholdighet og metallkonsentrasjon i vannet påvirker plantenes evne til å fjerne metaller og klorid, men artene er forskjellige. Plantene tok opp mest kobber fra vannet, etterfulgt av sink, bly og kadmium. Rörflen utmerket seg gjennom høy vekst og høyt opptak. Salt i vannet reduserte rensingen av kadmium og bly, og lav temperatur ga mindre rensing av alle undersøkte tungmetaller enn høyere temperaturer.
Plantene tok opp forurensningene kontinuerlig uavhengig av om de tidligere hadde samlet opp stoffet eller ikke. Plantenes opptak av tungmetaller økte dersom tungmetallinnholdet rundt økte. Dersom tungmetallinnholdet i vannet rundt i stedet sank, slapp plantene ut noen av tungmetallene som ble tatt opp. Opptaket av forurensninger i anleggene øker dermed med høyere forurensningsbelastning. Flytende våtmarker vil derfor være mest nyttige i farvann med høy forurensningsbelastning, som overvannsdammer med vann fra sterkt trafikkerte veier.
Da plantene har ulik renseevne under ulike forhold, er det greit å bruke en blanding av arter for å gi en stabil behandlingseffekt under varierende forhold. Ytterligere studier bør undersøke den langsiktige felteffektiviteten til de flytende våtmarkene, høstingsmetodikk og planteartens evne til å rense andre typer forurensninger.
