Klor er en effektiv måte å desinfisere på, men det er en påvist risiko for helseeffekter. I Norge brukes som regel en liten dose klor, selv i helt nye vannverk. Med riktig tilberedning av drikkevann kan klorering imidlertid være overflødig. En forskningsartikkel fra forskere ved Teknisk Mikrobiologi Lunds universitet (LTH), påpeker at uten klor kan en ufarlig bakterie gjøre jobben i ledningsnettet.
Etter å ha installert ultrafiltrering sluttet Vivab i Varberg å bruke klor til desinfeksjon i 2020 . Kloret ble vurdert til å være for høyt, selv om det ikke var kjent hva konsekvensene for bakteriefloraen ville bli. To måneder før klorstoppen og tre måneder etterpå tok forskerne vannprøver for analyse fra flere ulike punkter i nettverket. I laboratoriet ble DNA-sekvenser filtrert ut og sammenlignet med databaser for å sette sammen mikrobiom-puslespillet. Et år senere kom forskerne tilbake og tok nye prøver for å se hvordan det endelige mikrobiomet så ut.
Resultatene viser at i forbindelse med klor-stoppen begynte en ufarlig rovbakterie å vokse i biofilmen i rørene og etterhvert konsumerte andre bakterier. Studien indikerer at klor ikke alltid er nødvendig hvis filtreringen er god og at rovbakterier etter hvert kan brukes til å rense vannet. Dette skriver LTH i en pressemelding.
– Klor er en effektiv måte å desinfisere på, men det er en påvist risiko for helseeffekter. Klor har vært knyttet til kreft og fødselsskader. Å studere om klor kan erstattes med andre metoder er derfor aktuelt, sier Catherine Paul, førsteamanuensis og universitetslektor i tekniske vannressurser og teknisk mikrobiologi ved LTH, Lunds universitet.
Nylig har Catherine Paul, hennes doktorgradsstudent Tage Rosenqvist og andre forskere ved Teknisk Mikrobiologi (LTH) samt ansatte ved kommunale Vivab, Sweden Water Research AB og Totalförsvarets forskningsinstitutt (FOI) publisert en studie på dette feltet. Artikkelen er basert på flere års overvåking av eksisterende mikroflora i drikkevannsrør i Varberg.
– Et samarbeid som dette mellom akademia, industri og offentlige aktører er veldig spesielt, vil jeg tro. Vi har ulik nøkkelkompetanse og det at studien ble gjort i et reelt system gjør resultatene mer pålitelige enn om vi bare hadde gjort laboratoriestudier, sier Catherine Paul.
Når kloret forsvant, døde noen bakteriearter mens andre vokste og trivdes. Forskernes store overraskelse kom da de, på vei inn i den tredje klorfrie måneden, observerte at noen bakterier falt drastisk i antall. Og at en spesiell type bakterier økte samtidig: nemlig rovbakterien Bdellovibrio.
– Det er som en ny restaurant som flytter inn i bygget. Kloramin dreper ikke bare visse bakterier, det er også mat for andre bakterier. I løpet av perioden kunne vi se hvordan bakteriebuffeten endret seg. Denne spesielle typen bakterier har vi ikke sett i tidligere studier av dette drikkevannsnettverket. Den har nok vært gjemt på kino men fikk nå sjansen. Det er helt ufarlig for oss mennesker, sier Catherine Paul.
Vurderingen om at kloret ville være overflødig når ultrafilteret ble tilsatt, viste seg dermed riktig.
– Det trengs flere studier for å bedre forstå hvordan naturen fungerer i dette miljøet. Jeg vil gjerne vite hvordan alle drikkevannsbakteriene påvirker oss. De er ikke skadelige, men kanskje er de til og med sunne? Våre konklusjoner er derfor at det er mulig å få trygt og rent drikkevann uten klor. Vi observerte ingen økt risiko, noe som var vannselskapets bekymring.
Les mer
Bdellovibrio
Succession of bacterial biofilm communities following removal of chloramine from a full-scale drinking water distribution system
