I gamle dager sugde tømmebilen tanken tom enten det gjaldt slamavskiller eller minirenseanlegg. Men takket være moderne avvanningsbiler med filterteknologi og bruk av polymerer blir det stadig mer vanlig å separere vann og slam, og slippe vannfasen (rejektvannet) tilbake til renseanlegget.
I et forskningsprosjekt skal man nå undersøke og dokumentere i hvilken grad tilbakeføring av rejektvann etter tømming med mobil avvanningsteknologi kan medføre negative konsekvenser for minirenseanlegg. Prosjektet skal også utrede potensialet for å optimalisere avvanningsprosessen, samt å etablere en anbefalt praksis for mobil avvanning.
Skjer på bilen
Avvanning på stedet gjør det mulig å returnere det meste av vannet tilbake til anlegget. Selve avvanningen skjer i dag i et påbygg på tømmebilen. I denne prosessen tilsettes det polymer til råslammet. Polymeren bidrar til aggregering og dannelsen av større partikler som lettere lar seg separere i avvanningstrinnet.
Slamseparasjonen ved mobil avvanning er enten gravitasjonsdrevet eller en kombinasjon av mekanisk og gravitasjonsdrevet. Sistnevnte prinsipp innebærer at vannfasen (rejektvannet) renner ut i bunnen av avvanningskammeret som er omsluttet av en perforert duk. Avvanning av slam ved tømming av slamavskillere eller minirenseanlegg kan potensielt spare store kostnader i redusert transport.
Konsekvenser
Ankepunktet mot bruk av mobil avvanning er at tilbakeføring av rejektvann kan ha negativ konsekvens for driften av renseanlegget. Rejektvann fra mobil avvanning vil ha høyere innhold av organisk stoff og næringsstoffer, og i enkelte tilfeller også økt partikkelinnhold, sammenlignet med typisk avløpsvann fra husholdninger.
Bekymringene er blant annet knyttet til hvorvidt økt belastning av organisk stoff og næringsstoffer som følge av tilbakeføring av rejektvann vil resultere i at man ikke vil klare rensekravet. Bekymringene er også knyttet til hvorvidt økt tilførsel av både partikler og restmengder av polymer i rejektvannet, kan påvirke funksjonen til minirenseanlegg, infiltrasjonsgrøfter og ulike filterløsninger, og på sikt kunne medføre funksjonssvikt.
Med bakgrunn i dette har de fleste leverandørene av minirenseanlegg i det nordiske markedet besluttet at de ikke tillater tilbakeføring av rejektvann til sine minirenseanlegg. Mens noen kommuner krever separering har andre kommuner besluttet at rejektvann ikke skal tilbakeføres. Norsk Vann rapport 226/2017 påpeker at det er behov for mer dokumentasjon på at nevnte renseløsninger ikke vil påvirkes negativt ved tilførsel av rejektvann.
Bærekraft
Det finnes i dag om lag 30 000 minirenseanlegg i Norge, og bruken er økende. Siden kommunene i økende grad må forholde seg til krav om at tjenestene de leverer skal være bærekraftige er det viktig at kommunene benytter best tilgjengelig teknologi i forvaltnings utøvelse og tjenesteytelse til innbyggerne, også for tømming av sanitært avløpsslam. Det vil være et paradoks dersom det stadig etableres renseløsninger som utelukker bruken den mest bærekraftige tømmeteknologien.
Offentlig sektor har derfor et behov for at det fremskaffes mer kunnskap og bedre dokumentasjon på hvorvidt tilbakeføring av rejektvann til minirenseanlegg påvirker renseeffekten negativt, eller på andre måter skader anleggene.
Flere faktorer
I forskningsprosjektet skal det fremskaffes kunnskap om faktorer som påvirker kvaliteten på rejektvannet, og om avvanningsprosessen kan optimaliseres for å tilpasses minirenseanlegg. Den nye kunnskapen vil sette kommunene og IKS’er i stand til å stille relevante krav til slamtømmefirmaer for utførelsen av tømming med mobil avvanning. Dette vil bidra til å sikre at kvaliteten på rejektvannet vil være innenfor gitte kriterier, slik at negative konsekvenser ved tilbakeføring til minirenseanlegg unngås.
Prosjektet vil starte i begynnelsen av 2. kvartal 2023, og vil ferdigstilles i løpet av 1. kvartal 2025 og har et budsjett på 5,3 MNOK. Målsetningen er at kunnskapen som fremskaffes i prosjektet på sikt skal implementeres i øvrige kommuner i Vestfold og Telemark, men også på landsbasis, og vil derfor ha både regional og nasjonal nytteverdi.
Partnere
Forskningsprosjektet er et innovasjonsprosjekt for offentlig sektor med finansiering fra Regionale Forskningsfond Vestfold og Telemark (RFF). I denne type prosjekter samarbeider offentlige aktører med næringslivsaktører og forskningsinstitusjoner for å generere kunnskap som kan utnyttes til innovasjon av offentlig sektor. RENOVEST, som er et interkommunalt renovasjonsselskap i Telemark, er prosjekteier og ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet i tråd med vilkårene for bevilgningen fra RFF. Det er til sammen 10 partnere hvorav Vinje kommune representerer lokal forurensningsmyndighet, i tillegg til å være en av eierkommunene til RENOVEST. Videre er det med: tre leverandører av minirenseanlegg (Klaro Renseanlegg Norge, Biovac Environmental Technology og Kingspan Water & Energy), Avløp Norge som er bransjeorganisasjon for leverandører av minirenseanlegg i Norge, to slamtømmefirmaer (Telemark Godslinjer, Norva 24), en produsent og leverandør av polymere og kjemikalier for vannbehandling (Kemira) og en forskningspartner (SINTEF), som også er prosjektleder for prosjektet.
