FARA – som er navnet på det nye renseanlegget for Fredrikstad og Hvaler – er under planlegging. Ved siden av å bygge for framtidens rensekrav vil man særlig satse på energigjenvinning gjennom biogass. I dag har anlegget kun mekanisk/kjemisk renseprosess der man leverer renseslam, som sammen med matavvfall, går til biogassproduksjon.
Klimanøytral
Ved det nye renseanlegget vil man produsere ca 5000 tonn slam i tørrstoff pr år, og dette skal brukes til anaerob utråtning i to nye råtnetanker med totalt volum på 2.250 m3.
Energien som vil bli produsert i form av biogass skal forsyne interne prosesser, og overskuddet skal oppgraderes til drivstoffkvalitet. Bioresten skal benyttes til jordforbedring i nærområdet. Samtidig vil bioresten avvannes mye bedre, noe som vesentlig reduserer dens sluttvolum og videre kostnader ved håndtering. Det er et klart mål å gjøre bioresten attraktiv for blant annet landbruk.
– Bærekraft er et bærende prinsipp gjennom det hele. Vi skal for det første gå for en byggepraksis som vil redusere utslipp av klimagasser med minimum 15 % totalt fra energi, materialer og byggeplass. I tillegg vil utvinningen av biogass gjøre oss klimanøytrale allerede etter 10 års drift. Det betyr at akkumulert over tid skal klimagass utslipp og utslippsreduksjon samlet gå i null, forklarer Cristell Solberg ved Frevar.
Infrastruktur
Siden anlegget blir ligger i et industriområde hvor det allerede er etablert mange typer industriproduksjon og det er omsetning av både fjernvarme og biogass vil man på sikt kunne dra nytte av denne infrastrukturen og spille seg inn mot dette markedet.
– Tidligere har Frevar blandet avløpsslammet med mattavvfall. Når renseanlegget kommer i drift vil utråtningsprosessene separeres slik at eksisterende anlegg kun vil prosessere matavfall og andre substrater som ikke omfatter avløp. Dette er foreløpig nytt for oss, på den annen side får vi da et bredere bruksområde for biorestent, noe som også vil ha sine fordeler. Det arbeides også med å innlemme slam fra fiskeoppdrettsanlegget her på området i biogassproduksjon, noe som også vil utvide mulighetene, forklarer Solberg.
CoMag
Selve renseprosessen for anlegget vil følge et tradisjonelt løp med MBBR reaktorer, som da vil kreve tilskudd av karbon. Med målsetting om å tilfredsstille kravene i nytt avløpsdirektiv har man siktet seg inn på nitrogenfjerning på 85 % slik foreslått for denne typen anlegg.
I tillegg til flotasjon for utfelling av slam skal man bruke en relativt ny løsning som bruker fellingskjemikalier i kombinasjon med magnetitt, den kan betraktes som en magnetisk felling (kalt CoMag). Denne løsningen skal kunne fylle to funksjoner. Under normal drift skal den etterpolere den totale vannmengden igjennom anlegget (Qmaks 6600 m3/h), mens når det er mye fremmedvann på systemet og avløpet er tynnet ut vil CoMag stilles til rådighet for kjemisk rensing.
– Det er dermed tilrettelagt en kjemikaliedosering med 2 ulike kjemikalier. Det gir oss en mulighet til å justere og optimalisere kjemikaliedoseringen etter hvilken kvalitet vannet har, forteller Solberg.
Sjølforsynt
Til grunn for de valg som er gjort ligger det en bærekraftstrategi som tar hensyn til levetid, klima, økonomi samt sosiale forhold.
– Avløpsrenseanlegget skal være energipositivt som innebærer at anlegget skal produsere mer energi enn det forbruker. Det skal også være selvforsynt med varme og lavt energiforbruk er en del av målsettingen, forklarer Solberg.
Teknologien som skal benyttes, og som leveres av Cambi, heter termisk hydrolyse (THP) og innebærer korttids behandling av slammet under høy temperatur og høyt trykk, etterfulgt av umiddelbart trykkfall som forårsaker dampeksplosjon. Prosessen er automatisert og krever kun et kort årlig vedlikeholdsstans. Mesteparten av energien i systemet gjenvinnes i et lukket kretsløp, slik at prosessen er så energieffektiv som mulig. På denne måten forvandles slammet til et mye lettere fordøyelig substrat for bakteriene i råtnetanken. Samme volum slam kan da behandles raskere i mindre, eller færre, råtnetanker i en mer effektiv, konvensjonell, mesofil anaerob utråtning.
– Oppsummert vil løsningen gjøre oss 100 % selvforsynt med varme, 100 % selvforsynt med matevann og prosessvann i renseanlegget. Det jobbes også med å se på løsninger for gjenvinning av sand, samt på sikt ulike industrielle vekselvirkninger, avslutter Cristell Solberg.
