Kommunene har en plikt til å føre tilsyn med om mindre sanitære avløpsanlegg overholder kravene etter forurensningsloven. Av de 25 kontrollerte kommunene, var det bare en kommune der det ikke ble registrert avvik eller anmerkninger på noen av kontrollpunktene.
– Det er alvorlig at kommunene ikke oppdager og følger opp mindre sanitære avløpsanlegg som driftes dårlig eller trenger oppgradering. Det øker risikoen for forurensning til miljøet fra slike anlegg, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Når det ikke føres tilsyn med avløpsanlegg, er det en risiko for at det blir utslipp til grunnvann og nærliggende overflatevann.
Tilsynet ble gjennomført i 25 kommuner i sju fylker for å kontrollere om kommunene følger opp sine plikter som forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter og liknende.
Store miljøpåvirkninger
I Norge er det en del spredt bebyggelse hvor mange eiendommer har egne, private avløpsanlegg. Totalt er det 760 000 innbyggere som bruker slike private anlegg. Slamavskiller er mest vanlig rensemetode. For anleggene som har slamavskiller er det rundt halvparten som har dette som eneste rensemetode. Det er for disse kun det faste materialet som blir holdt tilbake, mens vanndelen slippes ut til nærmeste bekk eller innsjø. Resten av anleggene har ulike renseinnretninger som bidrar til lavere andel av slike utslipp.
Sanitært avløpsvann kan inneholde bakterier, virus, rester av legemidler og miljøgifter i tillegg til næringsstoffer som fosfor, nitrogen og organisk stoff.
Utslipp av fosfor kan føre til fare for økt algeoppblomstring i innsjøer og uønsket algevekst i bekker og elver. Sammen med utslipp av organisk stoff kan algeveksten føre til oksygenmangel og gjøre vann uegnet for bading på grunn av fare for sykdomsfremkallende bakterier og virus.
– Utslipp av avløpsvann er en av de fire største påvirkningene på våre vassdrag og er sammen med påvirkning fra jordbruk den største kilden til overgjødsling av ferskvann. Ferskvann er normalt mer sårbart for overgjødsling enn kystvann, sier Hambro.
Kommunenes forvaltning
For å få til en god forvaltning av avløpsområdet, må kommunene sørge for god organisering, dvs. at ansvaret for oppgaven er tydelig plassert i organisasjonen. Tilsynet viste at 84 % av kommunene hadde definert og delegert ansvaret til rett nivå i kommunen.
Tilsynsaksjonen viste imidlertid at nesten halvparten av kommunene (48 %) mangler kunnskap om tilstanden i vannforekomstene når de saksbehandler søknader om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg. For at kommunen skal gjøre en god vurdering av søknader om utslipp, må de ha rutiner som sikrer at de bruker oppdatert kunnskap om tilstanden i vannforekomstene.
– Resultatene fra tilsynsaksjonen er nedslående. Vi forventer at kommunene retter bruddene som ble avdekket, og at de jobber systematisk med rutiner som sikrer god kontroll med avløpsanleggene, sier Hambro.
