De fleste kommuner har større eller mindre innslag av uønsket vann i avløpssystemet, det kan skyldes innlekking gjennom rørskjøter, overvann som renner ned i kummer, feilkoblinger eller at man har et felles anlegg for overvann og kloakk.
Ved store mengder nedbør eller snøsmelting kan dette føre til at rørsystemer og pumpestasjoner flommer over, og resultatet blir såkalt “overløp”, et annet ord for ukontrollert utslipp av urenset kloakk. Har man ikke noen former for overløp kan man fort komme i situasjoner med oversvømmelse av veier, kjellere mm., med betydelige skader. En eller annen form for overløp er man derfor nødt til å ha for å beskytte både rørnett, VA-installasjoner og infrastruktur.
Å få hele avløpssystemet opp i en standard der det ikke kommer inn noe overvann er som regel både urealistisk og vil falle ekstremt kostbart ut. Kommunene vil derfor se etter tiltak som gir mest mulig igjen for investeringene, innenfor en gitt tidshorisont. Slike tiltak kan være å kreve fordrøyning fra utbyggere, dirigere om avløpsvannet, bygge større pumpesumper eller øke diameter på avløpsledningene. Dette er alle relativt kostbare tiltak.
Siden det kan ta mange år å rehabilitere avløpssystemer gjelder det for de fleste kommuner å finne alternativer som lindrer og kan håndtere et visst innslag av overvann med minst mulig konsekvenser.
En relativt rimelig og enkel løsning kan her være å installere en virvelseparator og gjerne også en mengderegulator på avløpsledningen. Her oppnår man å holde tilbake vannet når det står på som verst, samtidig som partikler og uønskede elementer ikke går i overløp.
En virvelseparator er en stående sylinder i form som en kjele der tilførsel av spillvann skjer tangentielt nær bunnen. Etterhvert som kjelen fylles opp vil vannet komme i en sirkulær bevegelse, som gjør at partikler og papir vi vandre inn mot midten av kjelen(tekopp-effekten). Under normale forhold med lite innslat av fremmedvann vil vannet renne direkte ned i utløpet i bunn, mens det ved stort innslag av overvann vil separatoren fylles opp gradvis og vannet få en viss oppholdstid. Ved at utløpet ligger midt i bunnen vil partiklene, som vil samles i senter dermed gå i avløpet.
Hvis vannmengden som kommer inn er større en den som renner ut vil separatoren etterhvert bli full og noe vann vil gå i overløp, mens partikler følge med avløpsvannet videre ut gjennom bunnen. Det som går i overløp vil dermed være renere enn det som går videre i avløp og inneholde kun oppløste stoffer, mens ekskrementer, papir, santitetsbind, Q-tips osv vil følge avløpsstrømmen videre. Ved å installere en mengderegulator nedstrøms for virvelseparatoren, kan man bestemme hvor mye som skal slippes videre. Her kan man ved å skifte ut en utløpsplate endre på driftsbetingelsene og dermed bestemme hvor mye som til enhver tid tillates å gå i overløp.
– Slike anlegg bygges gjerne i forbindelse med steder der det er fellesanlegg fra før, og det kan ta tid før separering av rørnettet vil skje, anlegget plasseres ofte i forkant av en pumpestasjon og i forbindelse med en resipient. I følge SSB finnes det (2021) over 2000 regnvannsoverløp og over 5000 nødoverløp på det norske avløpsnettet. Det store flertallet av disse er enkle overløpsinstallasjoner uten partikkelavskilling. Et partikkelavskillende overløp vil redusere forurensingen i forbindelse med overløpsutslipp, forteller Nils Aaby ved firma Miljø og Fluidteknikk, som leverer prefabrikkerte overløp til norske kommuner.
Miljømyndighetene krever i dag dessuten en form for registrering og rapportering av tiden eller mengden som går i overløp. Dette kan være et ris bak speilet for kommuner som er kommet i bakleksa med å tilpasse avløpssystemet til økt påslipp og svingninger i klima.
For ca tyve år siden installerte Bærum kommune en virvelseparator og en mengderegulator på en avløpsledning som krysser Engerbekken, en sidebekk til Sandvikselva, ved Nesveien på Haslum.
Virvelseparatoren har her et innløp med diameter 700 mm og et utløp på 300 mm. Etter virvelseparatoren går vannet til en mengderegulator, som dermed styrer hvor mye vann som går til overløp. På virvelseparatoren er det installert en sensor som forteller når det går vann ut i overløp.
– Denne installasjonen har vært her så lenge jeg har jobbet i kommunen, og det er 16 år. Siden den ikke har bevegelige deler er det lite ettersyn, den er med i vår vanlige sjekkerunde. Når det er lite overvann renner det rett fra innløpet og til utløpet og videre på nettet, da er det enkelt for oss å kontrollere at det ikke er fremmede elementer som kan forstyrre funksjonen. Da tar vi også en sjekk på om det er noe som kan ha hengt seg opp i mengderegulatoren, forteller driftsoperatør Aage Halvorsen i Bærum kommune.
Etter at det har vært mye vann i systemet pleier man å sjekke at det ikke er elementer som har hengt seg opp i overløpsmåleren.
– Vi er pliktige å rapportere inn tiden det går i overløp til Statsforvalter. Dataene fra kontaktmåleren går direkte til kommunens driftssentral og videre til miljømyndighetene. Skulle det være en liten kvist som ligger på tvers av overløpsmåleren vil den skape kontakt og feilregistrere overløp lenge etter at hendelsen er avsluttet. Derfor tar vi etter perioder med flom som regel en liten runde innom stasjonen for å sjekke at måleren ikke forstyrres på noen måte, forteller driftsoperatør Lars Ingebretsen i Bærum kommune.
Mengderegulatoren på anlegget er stilt inn på å slippe på en mengde som er tilpasset dimensjonene på nedstrøms rør, som forøvrig krysser bekken i luften. Når VANytt var på besøk var det i etterkant av et betydelig snøfall i området og bekken der utløpet går gikk stor.
– På tross av at det er mye vann i terrenget og i avløpssystemene akkurat nå ser vi at det går lite til overløp, det tyder på at anlegget fungerer godt i å bremse avløpsvannet og at vi har et avløpsnett som er i stand til å ta unna betydelige mengder. Bekken har oppgang av både laks og sjøørret og det føles godt at vi har lave utslipp til vassdraget, avslutter Aage Halvorsen.
En annen viktig gevinst ved å ha en virvelseparator er å ikke belaste avløpsnettet med store menger avløpsvann, som likevel er meget fortynnet. Dermed sparer man å belaste både pumpestasjoner og renseanlegg med spillvann som i det store bildet ikke betyr så mye.
– Denne installasjonene har fungert godt i mange år og den bidrar både til å regulere mengden vann som går gjennom systemet og til å holde tilbake partikler og søppel i avløpsvannet, som går til Veas renseanlegg på Slemmestad, forteller Reidar Kveine i Bærum kommune.
