Da Österröds avløpsrenseanlegg i Strømstad ble utvidet for økt kapasitet, ble samtidig Nordens første anlegg med aerobt granulært slam (AGS) for biologisk rensing implementert. AGS-anlegget er dimensjonert for å håndtere 60 prosent av vannstrømmen mens resten behandles i en aktivert slamprosess.
Oppstarten skjedde i juni 2018 med to parallelle AGS-reaktorer.
AGS er mikrobielle aggregater som er større og mer kompakte og synker raskere enn flokkene som finnes i konvensjonelt aktivert slam. En av de to AGS-reaktorene ble startet med granulat og en med flokkulært aktivert slam. I reaktoren startet med flokkulært slam ble det dannet granulat som økte i proporsjon og vokste i størrelse over tid. Det var dermed mulig å starte med inokulering av aktivert slamflokker, men det tok lengre tid enn oppstart med granulat, og ulike tekniske problemer forlenget oppstarten.
AGS-anlegget oppnådde den lovede ytelsen i løpet av den ettårige garantiperioden ved at utløpskonsentrasjonene var lavere enn 8 mg BOD7/l, 10 mg N/l og 1 mg P/l, som årlige gjennomsnitt og gjennomsnitt i perioden mai til august. Høy belastning, spesielt i kombinasjon med lav temperatur, viste seg å være den begrensende faktoren for anleggets ytelse. Dette bør det tas bedre hensyn til ved fremtidig dimensjonering.
Resultatene fra Österröd indikerer en forskjell mellom AGS og aktivert slam når det gjelder hvor godt innkommende partikler kan utnyttes til nitrogen- og fosforseparering. Organisk materiale i avløpsvannet er nødvendig for biologisk nitrogen- og fosforseparasjon. Forsedimenteringen med lav belastning i Österröd separerte for mye suspendert organisk materiale til at næringssaltseparasjonen kunne fungere godt i AGS-linjen. Hydrolyse av primærslam i forsedimenteringen og bypassering av forsedimenteringen var nødvendig for å oppnå tilstrekkelig lavt N- og P-innhold.
Volum og overflatebehov per volum behandlet vann ble beregnet til å være 31 prosent og 48 prosent lavere for AGS-linjen enn for aktivslamlinjen. Strømforbruket var 0,22 kWh/m3 for AGS-linjen og 0,26 kWh/m3 for aktivslamlinjen, det vil si 15 prosent lavere for AGS-linjen. Ingen av linjene var ennå energioptimalisert og det var rom for å redusere strømbruken i begge linjene. Resultatene bekreftet at en AGS-prosess kan være kompakt uten å øke strømforbruket sterkt. Men for å ha et energieffektivt anlegg som helhet er det avgjørende å stille de riktige kravene ved anskaffelser, spesielt til lufteanlegg, blåsere og omrøring.
Behovet for tilsyn fra driftspersonell var høyere for AGS-linjen enn for aktivslamlinjen, og høyere enn forventet. Styringen av AGS-prosessen er i stor grad basert på sensorer som krever betydelig arbeid for å fungere pålitelig. Forskjellen i tilsynsbehov har imidlertid avtatt og forventes å avta ytterligere over tid. Prosjektgruppen mente at arbeidet med igangkjøring og tuning av AGS var ganske omfattende og kunne passe for en noe større VA-organisasjon enn Strömstad kommune.
VAnytt skal i løpet av mai lage en artikkel etter besøk på anlegget.
