Mens NVE har det nasjonale ansvaret for å varsle regional fare for flom, så er det kommunene som har ansvaret for å håndtere et farevarsel eller en flomhendelse i lokalsamfunnet. Når NVE sender ut et flomvarsel gjelder det ofte et større geografisk område, og det er alltid usikkerhet knyttet til om og hvor det kan bli oversvømmelser og flomskader. I 2022 satte derfor NVE i gang et pilotprosjekt for å utvikle fremtidens varslingssystem, risikobasert flomvarsling.
– Ved å kombinere kunnskap om bygg, veier og kritiske punkt som er utsatt ved ulike flomstørrelser vil varslingsnivå bedre gjenspeile skadepotensialet ved en flom. Flomvarslet vil dermed være et bedre beslutningsgrunnlag for å sett rett beredskap i kommunene, sier prosjektleder Trine Jahr Hegdahl. </p>
I samarbeid med kommunene
Klimaendringene vil føre til et mildere og våtere vær, som igjen vil føre til flere regnflommer, styrtregnepisoder, utfordringer med overvann og færre, men tidligere vårflommer. For å dekke de ulike flomtypene samarbeider NVE med fem kommuner, med ulike flomutfordringer.
Fordi det er kommunene som har ansvaret for å håndtere flom og beredskapssituasjoner lokalt er de en av NVEs viktigste målgrupper.
– Det er helt avgjørende for oss å aktivt samarbeide og involvere kommunene i utviklingen av risikobasert varsling. Vi ønsker å teste og evaluere et beslutningsstøtteverktøy som kommunene selv aktivt bruker til å håndtere flomfare. Den eneste måten å gjøre det på er å utvikle dette sammen med kommunene, sier Hegdahl.
Fireårig prosjekt
NVE sender ut regionale flomvarsel når modellberegningene våre viser at vannet som renner i en elv (vannføring) eller at høyden på vannet (vannstanden) kan føre til oversvømmelse eller erosjonsskader. Vi har slike nedbør-avløpsmodeller (kan også defineres som digitale tvillinger) for ca. 150 elver i Norge.
For å beregne vannføringen i dagene som kommer tar NVE utgangspunkt i dagens observerte vannføring i de aktuelle elvene, og estimerte grunnvannsnivåer, fuktighet i bakken i tillegg til estimater av snømengder. Så kjøres modellen basert på prognoser for nedbør og temperaturer, og vi får estimerte vannføringer for de nærmeste dagene.
I tillegg brukes målt sanntidsdata for vannføring og vannstand i et utvalg vassdrag, sammen med historisk flomstatistikk.
Når NVE bestemmer varslingsnivået er det basert på en antagelse om at store vannføringer som opptrer sjeldent forårsaker store skader – også kalt gjentaksintervall. NVE bruker i dag gjentaksintervallet for vannføringen i elven til å bestemme varslingsnivået.
- Gult nivå: 2-5 årsflom
- Oransje nivå: 5-50 årsflom
- Rødt nivå: over 50 årsflom
