Skaun kommune er i ferd med å avlegge ildprøven når det gjelder å legge rør i krevende terreng. Utgangspunktet for øvelsen er at Eggkleiva avløpsrenseanlegg var gammelt og nedslitt, det var ikke hensiktsmessig å oppgradere anlegget til dagens krav. I stedet valgte kommunen å legge en syv kilometer lang overføringsledning for avløpsvann fra Eggkleiva til Børsa renseanlegg. Samtidig legger man en ny vannledning i samme trasé.
I området der man skulle fram med den nye VA-forbindelser var det flere utfordringer. I den nye traseen er det en strekning på ca 500 meter sterkt preget av kvikkleiregrunn. I tillegg måtte man trekke rør under Børselva, helt ned til under havnivå, krysse et myrområde(Kloppmyra), gå over dyrket mark samt gjennom en veistrekning med flere krumspring.
Kvikkleiresonen overvant man ved først å skaffe seg god kontroll med massebalansen. Her fant man ut at overskuddsmasser fra graving og bryting av veilegemet var betydelige. Disse massene valgte man å disponere til strekningen med 500 meter over kvikkleiregrun. Man la først rørene på bakken på en vanlig såle av pukk, så brukte man overskuddsmassene til å dekke over med. Resultatet ble svært lite massetransport, hele gikk stort sett gikk i null.
– Hoveddelen av strekningen går gjennom dyrket mark og i veioverbygning. Grovt sett oppstår det en kubikkmeter overskudssmasse pr meter trase. Det var disse massene vi tok i bruk i området med kvikkleire, både til å overdekke rørene med samt at vi oppnådde vi en stabilisering av grunnen. Kvikkleira ble ikke rørt med så mye som ett spadetak. I dette området er det bolig nær en tidligere raskant. Denne står i dag tryggere. Siden dette er gjenbruk av masser i et geoteknisk sikkerhetstiltak slipper vi prosessen med søknad om og godkjenning av massedeponi, forteller Idar Nebelung, prosjektleder for vann og avløp i Skaun kommune i Trøndelag.
I det samme området etablerer man en ny vei over det hele, et par meter høyere enn dagens vei. I samme grepet relokalisert man en bekk tilsvarende en flytting på ca 3 meter, og man avslutter den med en tett membran av leire med erosjonslag på toppen. Det vil hindre vann fra bekken i å trenge ned i fyllmassene.
– Det var også noen uheldige høybrekk på veistrekningen vi valgte å høvle ned. Vi fikk en bedre veigeometri, kunne legge rørene inn i en dypere trasé og vi fikk litt ekstra masse til overs. Det viktigste her er at vi kommer veivesenet i forkjøpet. Hvis de en gang i framtida hadde valgt å endre på veien kunne det hende at vi hadde måttet legge rørene på ny, det unngår vi forhåpentligvis nå, forteller Nebelung.
Normalt ville et prosjekt som dette blitt sittende med titusenvis av kubikkmeter overskuddsmasse, både fra grøftegraving og gammel veioverbygning. I Skaun blir det ikke så mye som et trillebårlass som må kjøres på deponi. Hver eneste kubikkmeter gjenbrukes i om- og oppfylling.
– Når vi forlater området etter ferdig prosjekt er det også sikret mot kvikkleireskred, i mye lavere risikoklasse for fremtiden. Dette er et godt eksempel på praktisk gjenbruk av masser, sier Nebelung.
Et annet spektakulært grep var å trekke støpejernsrør under Børselva. På grunn av store høydeforskjeller vil ingen andre rørtyper være godkjent for det høye trykket.
– Vi hadde svært gode entreprenører til dette. Dette var folk som kunne sine saker og visste å styre store krefter i ukjent terreng, i tillegg til å improvisere, avslutter Idar Nebelung.
