Som anleggsrørlegger med ti års fartstid i VA-Faget er Tor-Ole Slartmann en av to faste rørleggere med ADK -sertifikat hos Melby Maskin på Skotterud i Innlandet. Entreprenør-bedriften teller til sammen 21 ansatte og har både store og små oppdrag for private og kommuner.
Innen rehabilitering av VA-anlegg er det stor aktivitet for tiden. Her har man opparbeidet seg lang erfaring med å velge rasjonelle og trygge løsninger. Utskifting av eldre vannledninger med legging av nye stikkledninger er en aktivitet der ferdighetene til en anleggsrørlegger virkelig kommer til sin rett.
– Vi ser en klar trend i at stadig flere kommuner ønsker å samle stikkledninger i kum. Kommunene går dermed bort i fra klassisk anboring i hovedgrøft. Det forstår jeg godt, man får færre muligheter for brudd og lekkasjer. Det blir enklere for kommunen senere å bygge ut og man får minimalt med skjøter i grøft. En del av skjøtene kan posisjoneres i kummer. I tillegg får man samlet stikkledningene i ryddige montasjer i kum med full oversikt. Alle stoppekraner står samlet på et brett. På sikt kan man her montere vannmålere på en rasjonell og enkel måte, så dette er så absolutt framtiden, forteller Slartmann.
Når kommune eller konsulent beskriver kummer med stikkledninger foretrekker Slartmann å bestille en ferdig samlestokk i PE, der ventiler og alt forøvrig er ferdig montert. Her velger man helst Isiflo samlestokk som bestilles med det antall stikkledninger det er snakk om. Fra grossist leveres dette i løpet av en dag eller to.
Isiflo leveres i 50×32 og 63×40 og kommer med i 4 og 6 uttak, og stikkledninger kobles enkelt til ved bruk av Isiflo Sprint. Radiusen på manifolden er samme som radiusen på en 1600 kum, men passer også i både større og mindre kummer ved bruk av medfølgende konsoller.
– Vi har forsøkt mange typer samlestokker og har landet på Isiflo, ikke minst fordi alt er i plast og fordi Sprint innstikksmuffer er supre. Samlestokkene passer fint i standard kummer. Vi bestiller de med det antall koblinger til stikkledninger som det er snakk om, forteller Slartmann.
Når det gjelder montasjen forøvrig legger man et rør fra armaturene ut i en 90 graders bend, går så opp og monterer en samlestokken på dette. Så er det bare å kappe til stikkledningene slik at de passer og føre de inn i de gjengefrie innstikksmuffene (Sprint).
– Her hender det at kommunene ønsker å ha ekstra god avstand mellom koblingene for eventuell montering av vannmåler på sikt. Etter det antall det er snakk om hender det vi modifiserer ved å kappe og sveise med elektromuffe, forklarer Slartmann, som likevel er klar på at sveising i kum egentlig bør unngås.
– Personlig foretrekker jeg gjengefrie innstikksmuffer framfor sveising i kum. Hvis man sveiser et rør i kum og det ikke blir helt patent må vi jo kappe røret på nytt, da blir det stadig en mindre stuss tilgjengelig man kan skjøte på. Når vi bruker gjengefrie innstikksmuffer er det bare å kappe, skjære bort grader og dytte den inn. Er man nøye på dette er det nærmest umulig å gjøre feil. Jeg har ikke opplevd at det har vært lekkasje med Sprint koblinger, forteller Slartmann.
Praksisen med samlestokk bidrar til å spare tid og redusere arbeid og tid i kummen.
– Å jobbe i PE er helt overlegent. Dersom det skulle være behov for å modifisere er det bare å sveise det sammen med en elektromuffe. Å jobbe i metall er langt mer krevende, både når det gjelder å kappe og skjøte. Måten muffene er laget på gjør at vi enkelt kan koble flere sammen. Det er også enkelt å sett på en lufteventil i enden. Jeg føler at både samlestokk og ventiler er i riktig materiale, noe som sikrer lang levetid.
– Dette er enkelt modulere på plass så alle interesser blir ivaretatt, avslutter Tor-Ole Slartmann, anleggsrørlegger hos Melby Maskin på Skotterud.
